Kiselalger

Kiselalger
	Marine kiselalger i et mikroskop
	Nomenklatur
	Bacillariophyceae
	Populærnavn
	kiselalger, ; diatomeer
	Hører til
	alger, ; planter, ; eukaryoter
	Økologi
Antall arter:	cirka 100 000
Habitat:	akvatisk, terrestrisk, epifyttisk
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	Centrales; Pennales;

Kiselalger eller diatomeer (Bacillariophyceae) er en klasse av mikroskopiske alger som lever i hav og innsjøer eller i fuktige miljøer på land. Kiselalgene er en av hovedkomponentene i planteplanktonet i norske havområder og i andre hav. Noen arter lever fastsittende på bunnen eller epifyttisk på vannplanter, trestammer og moser. På verdensbasis er det cirka 220 slekter, og omkring 100 000^[1] arter er beskrevet (antallet arter er omdiskutert; 10 000–200 000 er nevnt^[2]). Cirka 700 av disse lever i norske farvann.^[1]

Generelt

Kiselalgene opptrer i mange former, både sylindriske, prismeforma og linseforma. Det mest karakteristiske ved kiselalgene er celleveggen, som består av en indre pektinmembran og et ytre kiselskall. Skallet er i to deler, en mindre underdel og en større overdel som slutter om den undre som lokket på en boks. Skallet er gjennomsatt av porer, og gjennom disse kan noen arter sede ut plasmatråder og blir dermed i stand til å bevege seg. Det er vanlig at kiselalgene er kjeda sammen i kolonier.

Kiselalgene formerer seg ukjønnet ved langsgående deling. Delinga foregår innafor skallet i morcella, og det nye individet får det minste skallet som ny overdel. På denne måten fører celledelinga til stadig mindre individer. Når cellestørrelsen kommer ned på 30-40 % av maksimumsstørrelse, overtar en kjønna formering som gjenoppretter full størrelse.

Kiselalgene er kjent som fossiler tilbake til mesozoikum. Skallet av marine arter finnes noen steder som mektige avleiringer av diatomitt eller kiselgur.

Kiselalger utgjør sammen med blågrønnbakterier et viktig næringsgrunnlag for mange arter, blant annet flamingoer.