Det apostoliske vikariat i nord

Gjennom reformasjonen ble hele det nordlige Europa protestantisk. De tidligere romersk-katolske bispedømmene ble enten opphevet eller fortsatte med protestantiske biskoper. Dette berørte kirkeprovinsene Bremen (fire bispedømmer i Tyskland), Lund (åtte bispedømmer i Danmark, Sverige og Tyskland), Magdeburg (seks bispedømmer i Tyskland og Polen), Nidaros (ni bispedømmer i Norge, på Færøyene, Island og Grønland) og Uppsala (sju bispedømmer i Sverige og Finland) samt deler av kirkeprovinsen Mainz (to av tolv bispedømmer) og to eksempte bispedømmer (Cammin og Meißen). Området hadde først status som misjonsmark og ble omtalt som de nordiske misjoner. Det geistlige ansvaret var delt mellom nuntiusene i Brussel (for Danmark og Norge), Köln (for det meste av Nord-Tyskland) og Warszawa (for Sverige og Mecklenburg).

Området ble opphøyet til apostolisk vikariat i 1667. Den apostoliske vikaren hadde sitt sete i Hannover og var direkte underordnet den pavelige nuntius i Köln. Ofte var vikaren samtidig biskop av Osnabrück, Paderborn og/eller Hildesheim. På 1600-tallet fantes det ytterst få katolske menigheter som ble tolerert av de protestantiske makthaverne (f.eks. i Altona). Innen begynnelsen av 1700-tallet hadde antallet katolikker i vikariatet økt til om lag 2000.

Etter hvert som katolikker ble tolerert i større grad og antallet økte, ble ulike områder skilt ut av Det apostoliske vikariat i nord for å danne egne forvaltningsstrukturer:

• Fra 1709/21 til 1780 var Brandenburg, Hannover og Bremen-Verden skilt ut som Det apostoliske vikariat Øvre og Nedre Sachsen.
• 1743 ble Sachsen skilt ut som Det apostoliske vikariat Sachsen.
• 1783 ble Sverige og Finland skilt ut som Det apostoliske vikariat Sverige.
• 1821 ble store deler av det nordlige Tyskland fordelt mellom bispedømmene Breslau, Hildesheim og Paderborn.
• 1834 ble Anhalt og Braunschweig skilt ut som Det apostoliske vikariat Anhalt.
• 1855 ble Nord-Norge, Færøyene, Island og Grønland sammen med Nord-Skottland, Nord-Canada og Kolahalvøya skilt ut som Nordpolmisjonen.
• 1868 ble resten av vikariatet delt opp i fire enheter:
  • Det apostoliske prefektur Danmark (Apostolica Praefectura Daniae) omfattet Danmark, og ble opphøyet til København (katolske) bispedømme i 1953;
  • Det apostoliske vikariat Nord-Tyskland (Apostolicus Vicariatus Germaniae Septentrionalis) omfattet Mecklenburg samt kretsene Lübeck og Eutin, men gikk i 1930 opp i Osnabrück bispedømme;
  • Den norske misjon (Missio sui juris Norvegiae) omfattet Norge, og ble opphøyet til Oslo (katolske) bispedømme i 1953;
  • Det apostolische prefektur Schleswig-Holstein (Apostolica Praefectura Sleswigis Holsatiae) omfattet Slesvig og Holsten, men ble i 1930 delt mellom Det apostoliske vikariat Danmark og Osnabrück bispedømme.

• Valerio Maccioni (28. april 1667 - 5. september 1676)
• Sal. Niels Stensen † (21. august 1677 - 5. destember 1686)
• Friedrich von Tietzen-Schlütter † (4. august 1687 - 4. november 1696)
• Jobst Edmund von Brabeck † (10. mai 1697 - 13. august 1702)
• Otto Wilhelm von Bronckhorst zu Gronsfeld, S.J. † (13. oktober 1702 - 5. april 1713)
• Johann Hugo von Gartz † (15. februar 1715 - 25. desember 1716)
• Hyacinthe Petit, O.Carm. † (11. februar 1718 - 26. juli 1719)
• Johann Friedrich Adolf von Hörde zu Schönholthausen † (15. desember 1722 - 3. august 1761)
• Franz Josef von Gondola, O.S.B. † (1761 - 5. mars 1774)
• Friedrich Wilhelm von Westphalen † (1775 - 6. januar 1789)
• Franz Egon von Fürstenberg † (1795 - 11. august 1825)
  • Sede vacante (1825-1839)
• Johann Theodor Laurent † (17. september 1839 - 1. desember 1841 utnevnt til apostolisk vikar for Luxembourg)
  • Administrert av biskopene av Osnabrück (1846-1921)
    • Hermann Wilhelm Berning † (15. november 1921 - 13. august 1930)

• Johannes Metzler: Die apostolischen Vikariate des Nordens: Ihre Entstehung, ihre Entwicklung und ihre Verwalter. Ein Beitrag zur Geschichte der nordischen Missionen. Paderborn: Bonifacius 1919
• Erwin Gatz (Hrsg.): Die Bischöfe des Heiligen Römischen Reiches 1648 bis 1803. Ein biographisches Lexikon. Duncker und Humblot, Berlin 1990, ISBN 3-428-06763-0.