Det Norske Luftfartselskap

 

Det Norske Luftfartselskap ble stiftet i 1933 og i de første årene drev selskapet tilbringertjeneste til Gressholmen sjøflyhavn ledet av Bernt Balchen og Terje Rabben. I 1935 anskaffet selskapet sine første fly; en Junkers W 34 som ble registrert i Norges luftfartøyregister den 1. juni 1935 fikk kjennetegnet LN-DAB. Flyet ble døpt «Ternen» og satt inn på en postrute mellom Oslo og København via Gøteborg, og et større Junkers Ju 52 sjøfly med kjennetegn LN-DAE som fikk navnet «Havørn».^[1]

I 1936 ble en ny Junkers 52 anskaffet (LN-DAF), dette flyet fikk navnet «Najaden». I juni 1936 åpnet DNL en sommerrute mellom Bergen og Tromsø med flyvninger tre ganger i uken. Turen hadde underveis stopp i Ålesund, Molde, Kristiansund, Trondheim, Brønnøysund, Sandnessjøen, Bodø, Narvik og Harstad. Sommeren 1937 flyttet selskapet ruten til å gå fra Gressholmen sjøflyhavn i Oslo. Etter at selskapets første fly «Havørn» forulykket i Lihesten i Sognefjorden den 16. juni 1936, ble en ny Ju 52 anskaffet to uker senere. Denne ble registrert som LN-DAH den 1. juli 1936 og gitt navnet «Falken». LN-DAH ble forøvrig under krigen overtatt av tyskerne, men ble levert tilbake etter krigen, og fløy som LN-KAF «Askeladden» for DNL og senere SAS til 1956. Det ble da solgt til Ecuador, siden til USA for så å bli overtatt av Deutsche Lufthansa Berlin-Stiftung i 1984. Flyet er fortsatt operativt.^[2][1]

DNL opererte kystruten sommersesongen 1936 – 1939, og hadde startet opp sommerens program da Norge ble besatt 9. april 1940 og de to flyene «Falken» og «Hauken» ble beslaglagt av okkupasjonsmakten.

I 1936 signerte selskapet en avtale med Pan American World Airways om en felles atlanterhavsrute. Pan American skulle fly strekningen New York-Reykjavík med sine Clipper fly og DNL skulle fly fra Reykjavík til Bergen med en nyinnkjøpt Sikorsky S-43 som ble registrert LN-DAG og fikk navnet «Valkyrien». Like etterpå brøt Pan American avtalen uten begrunnelse og DNL ble sittende igjen med et fly som selskapet nå ikke hadde behov for. Flyet ble i en kort tid brukt på sommerruten Oslo-Stockholm, men ble senere solgt til Frankrike. Bernt Balchen som hadde forhandlet med Pan Americans direktør Juan Trippe om avtalen, uttalte senere at «det var vi som ble sittende igjen med ungen og skammen».

Etter en stans mens krigshandlingene pågikk ble det gjenopptatt en midlertidig kystrute med norske passasjerer og norsk post med de gamle DNL-maskinene, trolig «Najaden»,^[3] nå med en tysk flyver i cockpit sammen med det norske mannskapet. Dette rutetilbudet ble holdt vedlike frem til høsten 1941 da alle norske flyvere måtte forlate cockpit. Nord-Norge ruten i 1940 - 1941 ble nå også for første gang fløyet om vinteren.

I 1946 ble selskapet reorganisert og stiftet på nytt den 2. juli 1946. Det hadde da ruter til Nord-Norge og europeiske byer, senere New York. Flyparken bestod da av to av de førkrigs Junkers Ju 52, samt fem Ju 52 overtatt fra Luftwaffe og to C-47 militære transportmaskiner ombygget til DC-3 Dakota samt to nye Douglas DC-4 Skymaster. I perioden 1947-1949 ble det innkjøpt fem Short Sandringham til Nord-Norge-ruten. DNL ble slått sammen med DDL og ABA og dannet SAS 1. august 1948. Ved sammenslutningen ble flyparken malt i det nye selskapets farger og logo, et stilisert vikingskip og de tre lands flagg. DC-3 og DC-4-flyene fikk Viking-navn.

Den 28. august 1947 opplevde selskapet det som fortsatt er en av Norges alvorligste flyulykker, kjent som Kvitbjørn-ulykken. Flyet som het «Kvitbjørn» var et Short S.25 Sandringham sjøfly med registrering LN-IAV. Det havarerte i Lødingsfjellet i tåke, rett ved tettstedet Lødingen, ca. 7 mil sør for Harstad på Hinnøya. Flyet var i rute på vei fra Tromsø via Harstad og Bodø til Oslo. Det var et mannskap på 7 og 28 passasjerer ombord (hvorav en fra USA og to fra Tsjekkoslovakia), alle 35 omkom i ulykken. En annen ulykke rammet det nystartede DNL i mai 1946, da en Ju-52 styrtet på Snarøya, se: Snarø-ulykken.

 

 

Flyparken omfattet i 1948 følgende fly:

 

DNL samarbeidet med flere flyselskaper på sine ruter, blant annet SAS. Da DNL ble med i SAS-gruppen i 1946 samkjørte de to selskapene rutene sine, slik at deres samlede rutenett ble sterkt utvidet. For eksempel opererte DNL de fleste av rutene til København, mens SAS opererte videre derfra til byer lengre unna som Lyon, Dakar og Buenos Aires.

DNL opererte i 1947 selv flyginger til følgende destinasjoner:^[4]

Norge: Bergen, Bodø, Brønnøysund, Hammerfest, Haugesund, Harstad, Kirkenes, Kristiansand, Lillehammer, Oslo, Sandnessjøen, Stavanger, Tromsø, Trondheim, Vadsø.
Europa: Amsterdam, Athen, Brussel, Frankfurt am Main, Glasgow, Karlstad, København, London, Marseille, Paris, Praha, Stockholm, Zürich

• Bjørhovde, Bjørn; Sturk, Erik, ill. (1997): SAS fly gjennom tidene. Oslo: DNL/SAS historielag.
• Nerdrum, Johan (1988): Fugl Fønix : en beretning om Det Norske Luftfartselskap. Oslo: Gyldendal, ISBN 82-05-16663-3

• DNLs rutetabeller
• Hendelser med DnL-fly 1936-1950