Det øverste sovjet

Det øverste sovjet var Sovjetunionens parlament og lovgivende forsamling. Det ble ledet av et presidium der lederen var landets formelle statsoverhode. På tross av denne høye formelle status, hadde politbyrået den virkelige makten.

Det øverste sovjet bestod av to kamre, hver med 750 representanter. Overhuset (Nasjonalitetessovjetet) bestod av representanter for landets forskjellige etniske grupper. Disse ble valgt i og representerte sovjetrepublikkene, de autonome republikkene, de autonome regionene og de autonome distriktene. Underhuset (Unionssovjetet) bestod av representanter valgt i enkeltmannskretser til femårsperioder.

Parlamentet møttes to ganger i året i to eller tre dager. Her ble lovforslag fra regjeringen og politbyrået votert over, et lovforlag måtte ha flertall i begge kamre for å bli vedtatt. Dette var imidlertid en ren formalitet, og forslagene ble aldri underkjent. Medlemskap i Det øverste sovjet var mer en æresbevisning enn en mulighet til å påvirke systemet, og ofte ble arbeidere som utmerket seg spesielt valgt til parlamentsmedlemmer.

Det øverste sovjets presidium hadde langt mer faktisk makt enn plenumssamlingene. Presidiet kunne utpeke og avsette ministre, utstede lover ved dekret, ratifisere traktater og erklære krig. Presidiet hadde 39 medlemmer og møttes omtrent annenhver måned. Presidiets formann var en gallionsfigur og ble blant annet brukt til å sette politiske rivaler til generalsekretæren på sidelinjen.