Dagens Næringsliv

Avisen ble stiftet i 1889 av skipsfører Magnus Andersen som et organ for sjøfartsnæringen under navnet Norges Sjøfartstidende. Første utgave kom 1. januar 1890. Avisa kom da ut to ganger ukentlig med fire sider i hver utgave. Fra 1891 kom Norges Sjøfartstidende ut daglig.

I 1894 ble avisen overtatt av et aksjeselskap ledet av hoffjegermester Thomas Fearnley, og redaktør Magnus Andersen trakk seg etter konflikt med de nye eierne. I 1899 ble avisen en av landets første til å ta i bruk en settemaskin, etter at setteriet brant ned. Fra 1906 ble alle posisjonsoppgaver fra rederiene, som hadde vært en vesentlig del av stoffet i avisen, samlet i et ukentlig bilag, Skibslisten. Dette bilaget utkom frem til 1987.

 

I 1912 ble navnet endret til Norges Handels og Sjøfartstidende etter sammenslåing med avisen Kysten, som også ble grunnlagt av Magnus Andersen. Den redaksjonelle profilen ble utvidet til også å dekke handelsnæringen. Samtidig ble sidetallet økt fra fire til åtte. I 1914 flyttet redaksjonen til Sjøfartsbygningen i Rådhusgaten. I 1915 ble avisens første utenlandskontor i København åpnet, og det andre kontoret åpnet i London i 1923.

Under andre verdenskrig tvang papirrasjonering avisen til kun å utkomme en gang per uke.

I 1980 la avisen om fra å komme ut på ettermiddagen til å bli morgenavis. Samtidig ble formatet endret til tabloid. I 1985 flyttet avisen til Aker Brygge. 20. januar 1987 skiftet avisen navn til Dagens Næringsliv. Kåre Valebrokk ledet avisen som sjefredaktør og administrerende direktør fra 1985, og avisen ble under hans ledelse en av Norges viktigste aviser, og den klart ledende økonomiavisen, med finans- og økonominyheter.

Dagens Næringsliv har flere ganger avslørt sterkt kritikkverdige forhold i norsk økonomi- og samfunnsliv. To eksempler er Åge Korsvold, som i 2000 måtte forlate sin stilling som konsernsjef i Storebrand i 2000, etter at Dagens Næringsliv avslørte at Korsvold hadde mottatt fordeler fra enkeltaksjonærer i Storebrand, og Olav Fjell, som i 2003 måtte gå fra sjefsstolen i Statoil etter at avisen hadde avslørt at selskapet hadde drevet korrupsjon i Iran.

I oktober 2008 varslet ledelsen om innsparinger i avisen. NHST-gruppen opplevde en halvering av resultatet for andre kvartal, etter flere år med oppgang. Blant annet besluttet ledelsen i avisen å redusere egne lønninger med fem prosent, og foreslo for de ansatte å følge opp.^[4] Også avisens kontorer i Brussel og New York ble besluttet lagt ned fra årsskiftet 2008/09, som et ledd i innsparingene.^[5] Mellom 30 og 50 millioner skulle realiseres i kutt innen utgangen av 2009, ifølge Journalisten.no.^[6]

Dagens Næringsliv har i lang tid vært den avisen som betaler journalistene sine best i Norge.^{[7][trenger oppdatering]}

Dagens Næringsliv har en klar politisk profil. Den forsvarer som oftest markedsøkonomiske fremfor politiske løsninger, og kan karakteriseres som liberalistisk. På lederplass har den flere ganger oppfordret sine lesere om å stemme borgerlig. Stein B. Hauglid var politisk redaktør frem til 2006, da han ble etterfulgt av Sofie Mathiassen. Avisen ble fra 1989 til 2024 trykt på rosa papir.^[8]

Dagens Næringsliv har i mange år markert seg med dybde- og featurejournalistikk, først og fremst i avisens lørdagsmagasin. Her finnes også en bred anmelderseksjon, som blant annet dekker litteratur, film, billedkunst, musikk og vin. I 2007 lanserte avisen et eget fredagsbilag, D2, som retter seg inn mot livsstil og forbrukerstoff. Redaktør for både lørdagsmagasinet og D2 er featureredaktør Gry Egenes. Dagens Næringsliv har i tillegg en daglig seksjon med dekning av kultur, medie- og reklamestoff på sine siste sider, kalt Etter børs. Spalten På nattbordet er kjent for å avsløre næringslivsfolk og beslutningstakeres ensporede lesevaner.

Internettsatsingen til Dagens Næringsliv (først lansert under navnet DN Ajour), forsøkte på slutten av 1990-årene å lykkes som en passordbeskyttet abonnementstjeneste. Strategien ble raskt endret, og DN.no lansert som en åpen tjeneste i 2000. DN.no hadde i 2008 26 journalister, hvorav fem jobbet med web-tv. Etter to runder med nedbemanninger teller redaksjonen i 2010 20 personer, hvorav to jobber med web-tv.

DN.no opprettet i 2010 vertikalen DN Aktiv, med hovedfokus på trening.

Bekreftede netto opplagstall fra Mediebedriftenes Landsforening:

1980: 13 190 1985: 20 025 1990: 45 169 1995: 53 853 2000: 71 364 2001: 72 199 2002: 70 092 2003: 69 262 2004: 70 515 2005: 74 248 2006: 76 584 2007: 81 391 2008: 82 775 (Løssalg/abb: 21 884/60 891) 2009: 79 628 (Løssalg/abb: 19 302/60 326) 2010: 80 559 (Løssalg/abb: 19 096/61 463) 2011: 82 595 (Løssalg/abb: 20 799 61 796) 2012: 82 889 (Løssalg/abb: 21 316/61 573) 2013: 80 595 (Løssalg/abb: 20 459/60 136) 2014: 79 637 (Løssalg: 20 411) 2015: 74 629

Utviklingen i nettoopplag fra år 2000 (Papirandel mørk blå, digital andel lys blå)

Avisens opplagstall for 2016 forelå ikke i MBLs oversikt, da avisens innsendte tall ble underkjent.^[9]

• Sjøkaptein Magnus Andersen 1890–1894
• Charles la Cour 1894–1906
• Mons Monsen Mjelde 1906–1910
• Paulus Ludvigsen 1910–1911
• Torjer Meling 1911–1913
• Knut Domaas 1914–1943^[10]
• Eivind Thon 1943–1961^[10]
• Terje Baalsrud 1961–1978
• Helge Seip 1977–1980
• Arne Hartmark 1980–1982
• Jan Erik Knarbakk 1982–1984
• Eric Cameron 1982–1986
• Kåre Valebrokk 1985–1999, sjefredaktør og administrerende direktør
• Amund Djuve 2000–2022, sjefredaktør og administrerende direktør
• Janne Johannessen, 2022–, sjefredaktør og administrerende direktør

• Liste over norske riksdekkende aviser

• Morten Møst: Kroner og røre : historien om NHST og Dagens Næringsliv Gyldendal akademisk 2015 ISBN 978-82-05-46352-3

• (no) Offisielt nettsted  
• (no) Dagens Næringsliv på Facebook  
• (no) Dagens Næringsliv på Instagram