Dag Skogheim

Dag Skogheim vokste opp i Brønnøysund i en familie på fem. Hans foreldre var lærer og offiser Halvdan Marius Pettersen Skogheim (1901–1974) og husmor Edel Markussen (1906–1993). I familien stod fortellertradisjonene sterkt, og han fikk tidlig høre gamle sagn og folketoner.

Under krigen ble familiens hjem, Skogheim, rekvirert av okkupasjonsmakten, og hans far ble i to omganger fengslet og sendt til Falstad fangeleir. I 1943 ble han som fjortenåring diagnostisert med lungetuberkulose.^[4] Den første tiden lå han isolert på et rom hjemme, og senere ble han innlagt på ulike tuberkuloseinstitusjoner. Han var innlagt først på Vensmoen Sanatorium i Saltdal, deretter Helseheimen i Namsos og siden til Grefsen folkesanatorium.  Han gjennomgikk de fleste av den tidens behandlingsmetoder; liggekur, blåsebehandling og den såkalte «storoperasjonen». Mens han var innlagt på Vensmoen, kom han i kontakt med gruvearbeidere som hadde arbeidet på de store anleggene i landsdelen – blant annet i Sulitjelma. Gjennom dem fikk han innsikt i disse arbeidernes kamp for bedre arbeidsforhold og levekår i arbeiderbrakker.

På grunn av langvarig sykdom i ungdomsårene gikk Skogheim glipp av vanlig skolegang, men tok examen artium i 1955 som privatist. Deretter tok han pedagogisk utdanning ved Elverum lærerskole, og senere engelsk grunnfag ved lærerhøyskolen i Trondheim og folkeminnevitenskap ved Universitetet i Oslo.

Mellom 1961 og 1972 arbeidet han som lærer i realskole og ungdomsskole i Ålesund, Rendalen og Asker. I Asker jobbet han fram en alternativ livssynsundervisning for de elevene som hadde bedt seg fritatt fra kristendomsundervisningen. Dette arbeidet ble senere grunnlaget for livssynsfaget som ble innført som alternativ til kristendomsfaget på landsbasis.

Skogheims første utgivelse var diktsamlingen …gagns menneske i 1970, hvor han tar et oppgjør med flere sider av norsk skolevesen.^[5] Fra 1972 arbeidet han som forfatter på heltid. Det litterære gjennombruddet fikk han med romanen Sulis, hvor handlingen er lagt til Sulitjelma og miljøet rundt gruve- og anleggsarbeidere på Nordkalotten.

Skogheim var kjent for å gjøre et grundig forarbeid til sine utgivelser. Han har intervjuet en mengde informanter om ulike tema, og sammenholdt opplysninger fra flere personer og annet arkivmateriale for å få fullstendig og nøyaktig oversikt over et tema eller en hendelse.

Han valgte ofte å fortelle historien nedenfra – fra synsvinkelen til arbeideren, soldaten eller pasienten, og fikk på den måten en mer personlig framstilling av store og dramatiske hendelser i nordnorsk historie.

Han har skrevet om tuberkulosens historie, dels med utgangspunkt i egen sykehistorie. Han holdt først sin egen sykdom skjult, men sto i 1982 frem i NRK radio med sin personlige historie.^[4] Skogheim ga ut flere bøker om tuberkulosen, alt fra fagstoff om sykdommens historie og de ulike behandlingsmetodene som har vært i bruk, til hans egne memoarer fra sin tid som pasient. Han utforsket og analyserte sykdommen også med tanke på de menneskelige og sosiale virkningene av den, og han så på hvilke kunstneriske ytringer som sykdommen er opphav til.

Arbeiderbevegelsen og dens historie var et hovedtema i Skogheims forfatterskap. Han var opptatt av å belyse og løfte fram nordnorske arbeideres kamp for bedre arbeidsvilkår, og da særlig kvinnenes rolle i denne kampen. Temaet var gjenstand for både fiksjon- og fakta-bøker fra Skogheim. Han flettet også dokumentariske opplysninger inn i fiksjon i de skjønnlitterære utgivelsene.

Andre verdenskrig i Nord-Norge engasjerte Skogheim sterkt, også som sosialt og kunstnerisk fenomen. Dette resulterte i både fagbøker og skjønnlitteratur. Foruten å dokumentere de nordlandske soldaters innsats i blant annet felttoget gjennom Nordland i 1940, tok han også for seg fiendene fra den gang. Gjennom sitt arbeid kom han i kontakt med mange av de sist gjenlevende av dem som deltok, både nordmenn og tidligere soldater fra tysk side.

Folkeminnemateriale fra sørlige deler av Nordland var også gjenstand for Skogheims forfatterskap. Her tok han for seg blant annet gamle sagn, og letet etter kjernen av sannhet i dem. Gamle rettsprotokoller fra 1600- og 1700-tallet var viktige kilder i dette arbeidet. I tillegg befattet han seg med folkeminner rundt olavskilder, årets dager, folkeviser, overtro og andre tema fra landsdelen.

Skogheims donerte sine arkiver til flere institusjoner. Tuberkulosematerialet ble i stor grad overført til medisinutdanningen ved Universitetet i Tromsø, mens en del relevant materiale ble overført til Arbeiderbevegelsens arkiv. Arkiv i Nordland har hovedtyngden av hans innsamlede materiale, katalogen er tilgjengelig på Arkivportalen.^[6]

• (no) Publikasjoner av Dag Skogheim i BIBSYS

• Hartviksen, Ivar og Stine, red. (2008). Dag Skogheim 80 år- en bibliografi. Narvik/Bodø: Nordland fylkeskommune i samarbeid med Tiden Norsk Forlag. ISBN 9788210050435. 

• Nrk.no: Skogheim tildeles Kongens fortjenstmedalje i gull
• Dag Skogheim i NRK Forfatter
• Portrett i Ny Tid (16.5.03)
• (no) Arkiv etter Dag Skogheim på Arkivportalen