Claffo
Claffo (Claffone, død etter 500)[2] var konge over langobardene i Det langobardiske kongerike i andre halvdel av det femte århundre. Han etterfulgte sin far Gudeoc og de tilhørte det letingiske dynasti som var oppkalt etter Gudeocs farfar Lethu.
| Claffo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. århundre | ||
| Død | 6. århundre Rugiland | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Far | Gudeoc[1] | ||
| Barn | Tato[1] Zucchilon (?)[1] | ||
Langobardene var et germansk folkeslag som var på vandring sørover og østover i Europa tidlig i folkevandringstiden. De nevnes allerede hos den romerske historikeren Tacitus i hans bok Germania fra 98 e. Kr. og de ble av ham betegnet som dyktige krigere.[3]
På Claffos tid hadde langobardene migrert fra Sør-Skandinavia eller Nord-Tyskland langs Elben og bosatt seg i et område som var forlatt av rugierne i den romerske provinsen Noricum i det nåværende Østerrike. Vi kjenner lite til hans liv. Den mest utførlige primærkilden, Paulus Diaconus' Langobardernes historie, skriver: «Imidlertid døde Gudeoc, hvem hans Søn Claffo fulgte. Da også denne var død, blev hans Søn Tato den syvende konge.»[4]
I tillegg til sønnen Tato som ble konge etter ham skal Claffo også ha hatt en sønn ved navn Zuchilo (Zuchilon)[5] eller Uniches.[6] Zuchilos sønn Wacho skal senere ha gjort ende på Tato og latt seg utrope til konge.[7]
Referanser
rediger- ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Enkelte genealogisider hevder at han var født ca 430 og død ca 490. Årstallene synes å være lite verifiserbare.
- ^ Germania, kap 40
- ^ Paulus Diaconus & s. 35.
- ^ Histoire de l'Europe & (usikkert nettsted).
- ^ Paulus Diaconus, oversetterens fotnote på s. 38.
- ^ Paulus Diaconus & s. 38.
Kilder
rediger- «Histoire de l'Europe et de la Méditeranée».
- Paulus Diaconus (1897). Langobardernes historie (på dansk). Oversatt av Gustav Bang. Selskabet for Historiske Kildeskrifters Oversættelse.