Claude Lévi-Strauss
Claude Lévi-Strauss (uttalt kloːd leviˈstʁoːs; født 28. november 1908 i Brussel, død 30. oktober 2009 i Paris) var en fransk professor i sosialantropologi. Han utviklet sin strukturalistiske lære til en universalistisk modell til forståelse av menneskelige samfunn og kulturer, hvor gjenstandene blir sett i globalt perspektiv. Lévi-Strauss var utvilsomt en av de aller mest innflytelsesrike antropologer i det 20. århundre. Hans arbeider har også påvirket mange utenfor fagfeltet, blant annet innenfor litteraturvitenskap, folkloristikk, sosiologi, religionshistorie, etc.
| Claude Lévi-Strauss | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 28. nov. 1908[1][2][3][4] Brussel | ||
| Død | 30. okt. 2009[1][5][2][6] (100 år) 16. arrondissement | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, politiker, antropolog, fotograf, pedagog, skribent, professor, sosiolog, psykolog, mytograf, etnolog, forsker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Faculté de droit de Paris | ||
| Ektefelle | Dina Dreyfus (1932–1945) Rose Marie Ullmo (1946–1954) Monique Roman (1954–) | ||
| Far | Raymond Lévi-Strauss[7] | ||
| Mor | Emma Lévi-Strauss[7] | ||
| Parti | Section française de l'Internationale ouvrière | ||
| Nasjonalitet | Frankrike Belgia | ||
| Gravlagt | Lignerolles | ||
| Medlem av | 7 oppføringer
Académie française (1973–)
National Academy of Sciences (1967–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Det Norske Videnskaps-Akademi Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen British Academy American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[8] | ||
| Utmerkelser | 22 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Kommandør av Den nasjonale fortjenstorden Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1981)[9] Kommandør av Ordre des Palmes académiques Kommandør av Kroneordenen Storkors av Den nasjonale fortjenstorden for vitenskap Médaille d'or du CNRS (1967) (neste: Boris Ephrussi, forrige: Paul Pascal)[10][11] Erasmusprisen (1973) Kommandør av Sydkorsordenen Catalonias internasjonale pris (2005)[12] Aby Warburg Prize (1996) Meister Eckhart Prize (2003) Æresdoktor ved Columbia University Æresdoktor ved Universitetet i Oxford Æresdoktor ved Harvard University Æresdoktor ved Uppsala universitet (1977)[13] Æresdoktor ved université Laval (1979)[14] Premio Nonino (1986) Den kulturelle fortjenstorden (2007) Æresdoktor ved Universitetet i Montréal Fellow of the British Academy Huxley Memorial Medal (1965)[15] | ||
| Æra | Substansiell strukturalisme, 20. årh.s filosofi. | ||
| Hovedinteresser | Sosialantropologi, samfunn, myter, slektskapssystemer, lingvistikk. | ||
| Ideer | Strukturalisme, mytografi og mytelogikk, det kulinariske triangel, le bricolage (hjemmekonstruktøren). | ||
| Påvirket av | Saussure Jakobson Boas Mauss Trubetskoj Rousseau Marx Durkheim Freud Hegel Descartes Kierkegaard Husserl Radcliffe-Brown | ||
| Påvirket hvem | Foucault Deleuze Derrida Lacan Butler Piaget Baudrillard Bourdieu Althusser Leach Gardner Barthes Žižek Eco Jameson | ||
| Signatur | |||
Et siktemål med Lévi-Strauss' vitenskap har vært å avdekke de universelle strukturer som fører til ulike former for samfunnsformasjoner og religiøs praksis (f.eks. totemisme versus kastesystem). Et nødvendig premiss for de strukturalistiske teorisystemene er postulatet om at menneskehjernen, fordi den alle steder er likt konstruert, sorterer inntrykkene på samme vis – nemlig gjennom motsetninger, kontraster og relasjoner, ved å stille dem opp i binære opposisjoner.
Menneskesamfunnets hjørnesteiner
redigerLévi-Strauss har uttalt at han i sin vitenskap har hatt tre muser; geologi, marxisme og psykoanalysen.[16] Han er blant annet kjent for å ha lansert flere sinnrike modeller for ordning av arv, autoritet og ekteskapsarrangementer. Han har også ønsket å sette menneskelig praksis under laboratorieforhold ved å finne virksomme relasjoner til analyse av alle former for slektskapssystemer. Nærmest som en definisjon på samfunn har han postulert at all menneskelig samhandling er basert på tre grunnleggende former for bytterelasjoner:
- Kommunikasjon. Folk utveksler mening.
- Ekteskap. Folk utveksler og oppretter allianser gjennom slektskapsforbindelser.
- Handel. Folk utveksler varer, gaver og tjenester.
Den paradigmatiske versus den syntagmatiske lesemåte
redigerDen strukturalistiske mytelogikken går ut på at nåtiden utelukkende er å forstå som en vedvarende fortsettelse av fortiden. Skapelsesmytene, eller fortellingene om de ulike innretningenes opprinnelseskarakter, eksisterer derfor uavhengig av kronologisk tid. Han har da også spesielt viet seg til studier av ulike former for opprinnelsesmyter, f.eks. Oidipusmyten, hvor motivene er satt opp som i et orkesterpartitur for paradigmatisk lesning.
Det er her Lévi-Strauss' substansielle strukturalisme skiller seg fra Vladimir Propps formalistiske. Påstanden om at franskmannens strukturalisme bygget på Propps strukturalistiske teorier, fikk Lévi-Strauss til å påpeke de grunnleggende forskjeller i retning, samtidig som han berømmet russerens pionerinnsats på området: Mens Propp leste syntagmatisk i handlingsrekker, hvor det ikke spilte noen rolle for motivet «bortføring» hvorvidt den som røvet prinsessene var et skogtroll, sjøuhyre, drage eller nordavinden. Her ville Lévi-Strauss nettopp gjøre elementene jord, sjø, ild og luft til studieobjekt og fokusere på den ulikheten fremfor handlingen.[17] Propp svarte med en artikkel hvor han påviste at uenigheten i tilnærmelsesmåte skyldtes ulike diktgenre. Mens franskmannen viet seg studiet av énepisodiske myter og sagn, var det i første rekke de flerepisodiske undereventyrene som var gjenstand for russerens egen forskning.[18]
Det kulinariske triangel
rediger
Til grunn for hovedverket Mythologique I-IV ligger en modell for menneskets kulturelle bearbeidelser av naturens råstoff. Det råe kan enten ved naturlig omdannelse gå i forråtnelse eller bli kulturelt bearbeidet til kokt eller stekt. Et intrikat samspill mellom natur og kultur gjør oss i stand til å bryte opp naturens kontinuum ved å navngi de enkelte deler som kulturelle kategorier. Hvor mye natur vi forholder oss til, og omdanner, er f.eks. avhengig av størrelser som topografi, adapsjon og næringsvei.
Referanser og noter
rediger- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Pedagogues and Psychologists of the World[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Claude Levi-strauss, CTHS person-ID 105230, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 14564, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Edward Rothstein, «Claude Lévi-Strauss, 100, Dies; Altered Western Views of the ‘Primitive’», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 4. november 2009, besøkt 10. mars 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Who's Who in France, Who's Who in France biografi-ID 15741[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Geni.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 23. april 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cnrs.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ wikif.hypotheses.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ web.gencat.cat[Hentet fra Wikidata]
- ^ Uppsala universitet, «Samhällsvetenskapliga fakultetens hedersdoktorer»[Hentet fra Wikidata]
- ^ Complete list of recipients from 1864 to today, www.ulaval.ca[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.therai.org.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sandra Lillebo: Den franske sosialantropologen Claude Lévi-Strauss fyller 100 år i dag: Den siste kjempen. Klassekampen nr. 278. Fredag 28. november 2008, s. 19.
- ^ Claude Lévi-Strauss: «La structure et la forme. Reflexions sur un ouvrage de Vladimir Propp», (1960). Gjenopptrykt under tittelen: «L’analyse morphologique des contes russes». Oversettelse: «Structure and Form: Reflections on a Work by Vladimir Propp». (s. 115-145). Structural Anthropology, Vol. II. New York 1976.
- ^ Vladimir Propp: «Struttura e storia nello studio della favola» (s. 201-227). G.L. Bravo (ed): Morfologia della fiaba. Con un intervento di Claude Lévi-Strauss e una replica dell’ autore. Torino 1966.
Selektiv bibliografi
rediger- Les Structures élémentaires de la parenté (1949, The Elementary Structures of Kinship, ed. *Rodney Needham. Oversatt av J. H. Bell, J. R. von Sturmer og Rodney Needham, 1969)
- Race et histoire (1952, UNESCO; Extract Arkivert 13. februar 2009 hos Wayback Machine. fra "Race and History" – på engelsk, også The Race Question, UNESCO, 1950)
- Tristes tropiques (1955, Tropisk elegi. Oversatt av Alv Alver, 1973)
- Anthropologie structurale (1958, Structural Anthropology. Oversatt av Claire Jacobson og Brooke Grundfest Schoepf, 1963)
- Le Totemisme aujourdhui (1962, Totemism. Oversatt av Rodney Needham, 1963)
- La Pensée sauvage (1962, The Savage Mind, 1966)
- Mythologiques I-IV (1964-71, Introduction to a Science of Mythology I-IV. Oversatt av John Weightman og Doreen Weightman. I: The Raw and the Cooked, 1969, II: From Honey to Ashes, 1973, III: The Origin of Table Manners, 1978 og IV: The Naked Man, 1981).
- La Voie des masques (1972, The Way of the Masks. Oversatt av Sylvia Modelski, 1982)
- Anthropologie structurale deux (1973, Structural Anthropology, Vol. II. Oversatt av M. Layton, 1976)
- Le Regard éloigne (1983, The View from Afar. Oversatt av Joachim Neugroschel and Phoebe Hoss, 1985)
- Paroles données (1984, Anthropology and Myth: Lectures, 1951-1982. Oversatt av Roy Willis, 1987)
- La Potière jalouse (1985, The Jealous Potter. Oversatt av Bénédicte Chorier, 1988)
- Histoire de lynx (1991)
- Regarder, écouter, lire (1993, Look, Listen, Read. Oversatt av Brian Singer, 1997)
Kilder
rediger- Edmund Leach: Lévi-Strauss. Oversatt av Carl Hambro. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). Oslo 1970.