Coriolanus

Etter at den romerske generalen Coriolanus har hatt suksess mot ulike opprør som utfordret Romas regjering ble han aktiv i politikken og søkte politisk lederskap. Hans lynne er egnet for å lede folket og ble raskt avsatt, og han bestemmer seg for å endre situasjonen i henhold til hans egen vilje. De allianser han inngår for oppnå sine mål fører til sist til hans endelige fall og død.

Figuren Coriolanus har blitt beskrevet som en «urfascist»,^[1] og stykket er blant de få Shakespeare-stykker som ble forbudt i et demokrati i moderne tid.^[2] Det ble kortvarig undertrykt i Frankrike på slutten av 1930-tallet grunnet dets fascistiske elementer. Slavoj Zizek noterte at det ble forbudt i etterkrigstidens Tyskland grunnet dets kraftige militarisme.^[3]

 Coriolanus viser hvordan folkestyre kan bikke over i pøbelvelde, hvordan populister som er bedre til å spinne renker enn å styre kan ri til topps på en bølge av folkelig raseri, og hvordan de som fjerner seg for langt fra problemer i sin tid skaper et vakuum som destruktive krefter vil fylle. Coriolanus er en komplisert skikkelse, han forakter folket han vil styre, men med sine rigide prinsipper blir han et lett bytte for de som vet hvordan de skal manipulere folkets følelser. 

Inger Merete Hobbelstad^[4]

• Coriolanus (film)

• «Forestilling og fortelling», Historiestudenter.no 11. september 2015
• The Tragedie of Coriolanus^{[død lenke]}, fullstendig tekst.
• The Tragedie of Coriolanus, HTML-versjon av teksten til stykket.