Limerick

En limerick er en type humoristisk vers på fem linjer med et rimskjema AABBA, og med en vittig, gjerne litt grov siste setning:^[1] diktets forbindelse med byen er uklar, men navnet anses generelt for å være en referanse til Limerick by eller grevskapet Limerick,^[6] noen ganger spesielt til Maigue-poetene, og kan stamme fra en tidligere form for salongspill med nonsens-vers som tradisjonelt omfattet et refreng som besto av «Will you come up to Limerick?»^[7] Den eldste kjente bruken av betegnelsen «limerick» for denne typen dikt er en referanse fra 1880, i en avis i den kanadiske byen Saint John i New Brunswick, til en tilsynelatende velkjent melodi.^[8] Eksempel på en limerick:^[9]

 The limerick is furtive and mean.

You must keep her in close quarantine,
Or she sneaks to the slums,
And promptly becomes,
Disorderly, drunk and obscene.
— Joe Devlin (Clide Revill) 

 

Det irske stedsnavnet Luimneach refererte opprinnelig til det generelle området langs bredden av Shannon-elvemunningen kjent som Loch Luimnigh. Den eldste bosetningen i byen, Inis Sibhtonn, var det opprinnelige navnet på en øy i elven Shannon som siden ble kalt for King's Island. Før nordboernes ankomst var det et betydningsfullt slag i år 221 som involverte den semi-historiske irske kongen Cormac mac Airt. I 434 skal sankt Patrick vært der for å døpe Carthann, en konge fra Eóganachta. Mainchín, den første biskop av Limerick, døde i 652, noe som antyder at den irske bosetningen var av en viss betydning.

I 812 seilte vikinger opp Shannon og plyndret området, brente klosteret Mungret Abbey, 4 km sørvest for dagens Limerick, men flyktet fra et irsk angrep.^[10] Da norrøne nordboerne etablerte seg på øya i Shannon fra 922, i henhold til Ulster-annalene.^[11] De opprettet den første urbane bosetningen for hva som ble byen Limerick. Irene kalte da øya for Inis an Ghaill Duibh, «De mørke fremmedes øy». Det navnet som nordboerne benyttet var Hlymrekr. Navnet kan komme fra ordene hlym, «støy», og rekr, «stor», og kan være en referanse til lyden fra elven Shannon. Alternativt har det ingen betydning på norrønt, men en nordboer som forsøkte å uttale det irske navnet på området rundt øya, Luimneach, som betyr «ufruktbar/skrinn jordflekk».^[12]

Den siste norrøne småkongen av bystaten var Ivar av Limerick som døde i 977. Nordboerne ble etter hvert integrert med den irske bosetningen rundt. I tidlig middelalder var Limerick i sentrum av kongeriket Thomond, som tilsvarer dagens grevskapet Clare, kongeriket omfattet også Nord-Kerry og deler av Sør-Offaly. En av rikets mest bemerkelsesverdige konger var Brian Boru. De norrøne innbyggere forble i Limerick og var involvert i noen maktkamper over byen, men deres innflytelse var blitt sterkt redusert da normannerne kom på 1170-tallet. De endret byens struktur og la til det meste av den bemerkelsesverdige arkitekturen, som King John's Castle og St Mary's katedral.^[13]

 

 

 

Den engelskfødte dommeren Luke Gernon, bosatt i Limerick, skrev i 1620 at ved hans første øyekast av byen var han blitttbergtatt av dens «høye bygninger av marmor, som fakultetene i Oxford».^[14]

 

Under borgerkrigene på 1600-tallet spilte byen en sentral rolle, beleiret av Oliver Cromwell i 1651 og to ganger under Vilhelmskrigen i Irland i 1689-1691. Traktaten som ble hetende Freden i Limerick avsluttet Vilhelmskrigen som ble utkjempet mellom tilhengerne av den katolske kong Jakob II («jakobittene») og den protestantiske Vilhelm III («vilhelmittene»). Traktaten tilbød toleranse for katolisismen og fulle juridiske rettigheter til katolikker som sverget en lojalitetsed til Vilhelm III og Maria II av England. Avtalen ble angivelig signert på «Avtalesteinen» (Treaty Stone), en kalkstein som hadde blitt benyttet til å stige på hester. Denne steinen står nå på en sokkel ved Clancy Strand i Limerick. Denne avtalen gjør at Limerick i blant blir kalt «Avtalebyen» (Treaty City).^[15] Traktaten var av nasjonal betydning da den sikret tettere britisk og protestantisk dominans over Irland, og ved vilkårene i fredsavtalen ble senere ignorert av protestantene som dominerte det irske parlamentet. Byen fikk således også epitetet «Byen med den brutte avtale» (City of the Broken Treaty).^[16] Denne turbulente perioden ga også byen sitt motto: urbs antiqua fuit studisque asperrima belli («en gammel by som er godt studert i krigskunsten»), et sitat fra Virgil.^[17]

De fredelige tidene som fulgte uroen på slutten av 1600-tallet tillot byen å blomstre gjennom handel på slutten av 1700-tallet. I løpet av denne tiden etablerte Limerick Port seg som en av Irlands største kommersielle havner som eksporterte landbruksprodukter fra Golden Vale, et av Irlands mest fruktbare områder, til Storbritannia og Amerika.^[18] Denne økningen i handel og rikdom, spesielt blant byens handelsklasser, førte til en rask utvidelse av byen da den georgianske Limerick begynte å ta form, særskilt området Newtown Pery.^[19] Dette ga byen sitt nåværende utseende, blant annet de omfattende terrasserte gatene i georgianske rekkehus som fotsatt finnes i sentrum i dag.

Jernbaneselskapet Waterford and Limerick Railway knyttet byen til jernbanelinjen Dublin–Cork i 1848 og til Waterford i 1853. Åpningen av en rekke sekundære jernbaner i de påfølgende tiårene utviklet Limerick som et regionalt kommunikasjonssenter. Den økonomiske nedturen i de europeiske konfliktene under den franske revolusjonen og napoleonskrigene, og etter Unionsloven (Act of Union) av 1800, og virkningen av den store irske hungersnøden i Irland 1845–1849 førte til at store deler av 1800-tallet ble en mer urolig periode.

Limerick-boikotten var en økonomisk boikott som ble ført mot det lille jødiske samfunnet i over to år i det første tiåret av 1900-tallet. Det ble ledsaget av en rekke overgrep, steinkasting og trusler, som fikk mange jøder til å forlate byen. Det ble startet i 1904 av en katolsk prest, fader John Creagh, som tilhørte redemptoristene. Creagh holdt ukentlige prekener som angrep jøder.^[20] Han gjentok mange antisemittiske konspirasjonsteorier, og uttalte at at jødene hadde kommet til Limerick «for å feste seg på oss som igler og for å tappe vårt blod».^[21]

Under den irske uavhengighetskrigen var Limerick-sovjeten en selverklært sovjet (i denne sammenheng til et råd av arbeidere som kontrollerer deres arbeidssted, ikke en sovjetstat) som eksisterte fra 15. til 27. april 1919.^[22] En generalstreik ble organisert av arbeiderrådet Limerick Trades and Labour Council, som en protest mot den britiske hærens erklæring om et «særskilt militært område» under Loven om forsvar av riket (Defense of the Realm Act), som dekket det meste av Limerick by og en del av fylket. Under streiken ble det opprettet en spesiell streikekomité for å trykke sine egne penger, kontrollere matvareprisene og publisere aviser.^[23]

På midten av 1900-tallet var Limerick preget av økonomisk stagnasjon og tilbakegang da mange tradisjonelle industrier stengte eller forlot byen. Det var imidlertid noen suksesshistorier. I 1942 åpnet Shannon lufthavn (som ligger i grevskapet Clare, 20 km vest for byen) for første gang og tilbød transatlantiske flyvninger. I 1959 muliggjorde Shannon lufthavn åpningen av Shannon frisone, 2,43 km2 forretningspark i tilknytning til flyplassen og 20 km fra Limerick. Den ble etablert i 1959 og ble betraktet som verdens første ’moderne’ frihandelssone.^[24][25] Den tiltrakk seg et stort antall multinasjonale selskaper til regionen.

En lang kampanje for at et utdanningsinstitutt på tredje nivå skulle lokaliseres i byen bar endelig frukt med etableringen av NIHE Limerick i 1969 som til slutt ble Universitetet i Limerick i 1989.^[26]

•  
  King John's Castle ved elven Shannon
•  
  Thomond Bridge og King John's Castle
•  
  Sylvester O'Halloran Bridge
•  
  Kaianleggene i Limerick
•  
  St. Mary's-katedralen
•  
  Limerick ved elven Shannon, sett fra kaien Bishop's Quay
•  
  Skulptur av Antony Gormley på den sentrale plassen til Universitetet i Limerick

• Spellissy, Sean (1998): The History of Limerick City, Celtic Bookshop
• Potter, Matthew (2006): The Government and the People of Limerick. The History of Limerick Corporation/City Council 1197–2006, Limerick City Council
• Potter, Matthew (2007): First Citizens of the Treaty City. The Mayors and Mayoralty of Limerick 1197–2007, Sage Publications Ltd. (UK)

• Offisielt nettsted  
• (en) Limerick – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) (en)   Limerick hos Wikivoyage