Christian Horneman

Horneman var født i Trondheim som sønn av justisråd, grossist og eier av Reins kloster Henrik Horneman og hustru Abel Margrethe Hersleb. Han gikk på katedralskolen i hjembyen, hvor han ble student i 1798. Tre år senere ble han cand.jur. i København. Deretter var han auditør ved kongens regiment i Helsingør og garnisonsauditør på Kronborg slott. I 1806 ble han auditør ved 2. jyske infanteriregiment. I 1810 giftet han seg med sin kusine Fredrikke Horneman (1787–1852). Fra 1810 var han byfogd og byskriver i Kragerø. På riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 var Horneman utsending fra Kragerø. Han sluttet seg der til selvstendighetspartiet. I 1814 leide han et lite hus ved sjøen. Huset ble revet allerede i 1824.

Jacob Aall skrev i sine erindringer at han trodde at Horneman tilhørte hans side, noe som gjorde at Horneman i et brev av 15. januar 1858 påpekte at han stemte med flertallet.

I seglet han satt på Grunnloven av 17. mai 1814 er det monogram av bokstaver og ikke hans slektsvåpen.

I 1815 slo Horneman seg ned i fødebyen som assessor ved Trondhjems stiftsoverrett. Her praktiserte han de neste førti årene. I denne perioden hadde han mange offentlig verv: formann i representantskapet for Norges Bank, medlem av bankens styre 1832–48, og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab 1833–38. Han overtok også det store trepaleet Hornemansgården etter sin avdøde far.

Horneman var stortingsrepresentant for Trondheim i 1824, 1827, på det overordentlige Storting 1828, i 1830, 1836, på overordentlig Storting 1836–37 og i 1839. I 1824 var han sekretær i konstitusjonskomiteen og medlem av Lagtinget. Gjennom posisjonen i konstitusjonskomiteen fikk han stor innvirkning på behandlingen av grunnlovsforslagene. Han var av de som sterkest slo ring om Grunnloven, noe som også gjaldt på senere Storting.

Også i 1827 var Horneman medlem av Lagtinget, i tillegg var han formann i komiteen om brennevinsbrenning, samt sekretær i både fullmaktskomiteen, konstitusjonskomiteen og traktatkomiteen. I 1828 var han sekretær i fullmaktskomiteen og revisjonskomiteen. Han var i 1830 formann i protokollkomiteen. I 1836 og 1836–37, da han møtte som varamann, var han medlem av protokollkomiteen. Han var atter medlem av Lagtinget i 1839, og formann i gasje- og pensjonskomiteen.

Horneman ble valgt til Stortingene i 1833 og 1845. Ved den første muligheten sa han fra seg valget, siste gangen hadde han sykdomsforfall.

Horneman døde i Trondheim i 1860 og ble gravlagt på kirkegården ved Domkirken.

• Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Kristiania, 1914
• Øystein Morten: Christian Hersleb Hornemann og enkens hus i Kragerø, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 275-276. ISBN 978-82-02-44564-5
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med hans aner og andre slektsopplysninger, samt bilde med beskrivelse av monogramseglet hans på Grunnloven 17. mai 1814
• Ivar Kokkersvold: "Eidsvollsmennene fra Telemark", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 27-30 med bl.a. Horneman
• Hans Cappelen: "Seglene på Grunnloven 17. mai 1814", Ætt og Annet, utgave 93, Grenland Ættehistorielag, Skien 2014, side 31-32, med bl.a. Hornemans segl

• (en) Christian Hersleb Horneman – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Christian Horneman i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• (no) Christian Horneman fra Eidsvoll 1814