Charlottenburg

I middelalderen var det i området både slaviske og tyske jordbruksbosetninger. I 1315 ble landbrukseiendommene Lietzow og Casow, deler av det senere Charlottenburg, en del av nonneklosteret Sankt Marien i Spandau eiendommer. I forbindelse med reformasjonen, konfiskerte kurfyrste Joachim II av Brandenburg nonneklosterets eiendommer i 1558.

I 1695 fikk den senere dronning Sophie Charlotte av Hannover et landområde av sin ektemann, kurfyrste og den senere kong Fredrik I av Preussen i bytte mot sine eiendommer i Caputh og Langerwisch, ved Potsdam. På dette området lot hun bygge sommerslottet Lützenburg. I 1705 fikk bebyggelsen rundt dette slottet navnet Charlottenburg og samtidig bystatus. Slottet skiftet også navn til Schloss Charlottenburg. Flere prøyssiske konger hadde Charlottenburg som sin hovedresidens, blant dem Fredrik Vilhelm II og sønnen Fredrik Vilhelm III. Etter Preussens nederlag i slaget ved Jena-Auerstedt i 1806, ble Charlottenburg inntatt av franskmennene og Napoleon residerte selv en periode i Schloss Charlottenburg.

Charlottenburg ble etterhvert en attraktiv adresse for velstående berlinere, som flyttet ut til byen. Også viktige industriselskap, som Siemens og Schering slo seg i 1870-årene ned i Charlottenburg, og i de følgende tiårene kom det en eksplosiv folkevekst. Charlottenburg utviklet seg til å bli en velregulert storby, med blant annet det kjente kjøpesenteret KaDeWe.

I 1884 ble det etablert en teknisk høyskole i byen, som i dag er Technische Universität Berlin. I 1893 nådde Charlottenburg 100 000 innbyggere, og fikk dermed en formell status som storby. I 1910 var innbyggertallet økt til 306 000. Ved den store bysammenslåingen i 1920, ble Charlottenburg en del av Stor-Berlin.

Under andre verdenskrig ble særlig de østlige delene av Charlottenburg skadet av krigshandlingene. Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche lå etter krigen i ruiner, men i stedet for å bli restaurert, ble kirkeruinen stående som en krigsminne. Området rundt Kurfürstendamm utviklet seg raskt til å bli det nye sentrumet for Vest-Berlin, da det historiske sentrum av Berlin ble liggende i Øst-Berlin.

• Charlottenburg rådhus, Otto Suhr Allee
• Universität der Künste Berlin, Hardenbergstrasse
• Technische Universität Berlin
• Ludwig Erhard Haus, Fasanenstrasse
• Literaturhaus Berlin, Fasanenstrasse

•  
  Charlottenburg rådhus i Otto-Suhr-Allee
•  
  Kaiser-Wilhelm-Gedächtniskirche
•  
  Kunstuniversitetet i Hardenbergstrasse
•  
  Josef Paul Kleihues' bygning i Kantstrasse

• Offizielle Website des Bezirksamts Charlottenburg-Wilmersdorf Arkivert 23. juni 2008 hos Wayback Machine.
• Geschichte Charlottenburgs im Bezirkslexikon