Carl Adolph Agardh
Carl Adolph Agardh (født 23. januar 1785 i Båstad i Skåne, død 28. januar 1859 i Karlstad) var en svensk teolog og biskop, matematiker, botaniker og økonom. Agardhs nådde å bli både biskop, riksdagsmann, medlem av det svenske akademiet, banebrytende algeforsker, og en ledende svensk økonom i samtiden. Han bodde i Lund til 1835, deretter som biskop i Karlstad. Han var far til Jacob Georg Agardh, onkel til Mortimer Agardh og morfar til den värmlandske poeten Gustaf Fröding.
| Carl Adolph Agardh | |||
|---|---|---|---|
 Carl Adolph Agardh tegnet av Maria Röhl 1853 | |||
| Født | 23. jan. 1785[1][2] Båstads församling[2] | ||
| Død | 28. jan. 1859[3][1][2] (74 år) Karlstads domkyrkoförsamling[2] | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, karsporeplanteekspert, prest, politiker, universitetslærer, matematiker, samfunnsøkonom, mykolog, mineralog, plantesamlar | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Lund (1799–) Lunds universitet | ||
| Barn | Jacob Georg Agardh Emilia Fröding | ||
| Nasjonalitet | Sverige | ||
| Gravlagt | Östra kyrkogården, Lund[4][5][6] | ||
| Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Svenska Akademien[7] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Agardh ble født i Båstad hvor faren, som kom fra Schleswig, drev handel. 1799 ble han student ved Lunds universitet og medstudent av Esaias Tegnér, og gitt i 1805 ut med graden filosofie magister. I 1807 ble han ansatt som dosent i matematikk, 1810 adjunkt og 1812 professor i botanikk og økonomi – en ikke uvanlig kombinasjon på den tiden. I ungdomsårene var han aktiv i kretsen rundt det nyromantisketidsskriftet Polyfem, i åpen strid mot Svenska Akademien. Han var påvirket av den tyske filosofen Friedrich von Schelling.
Han ble presteviet i 1816, og medlem nummer 372 av Kungliga Vetenskapsakademien to år senere. Han møtte også i Sveriges riksdag i 1817, 1823 og 1834 – for Lunds stift. Agardh ble innvalgt som medlem av Svenska Akademien 18. juli 1831 og tok sete på stol nummer 4 22. august 1834.[8] I 1835 ble han utnevnt til biskop i Karlstads stift, og flyttet dit.
Botaniske arbeider
redigerAgardhs første faglitterære verk, i botanikk, utkom 1806 (Caricographia scanensis), hvoretter han publiserte en avhandling innen matematikken.Under et studiebesøk i Stockholm fikk han møte botanikeren Olof Swartz, som ble viktig for hans senere botaniske studier. Agardhs lærere ved universitetet var tilhengere av Carl von Linnés skole. Professorene konsentrerte seg om hver sine grupper innen botanikken, og det falt på Agardh å studere algene, med bl.a verket Dispositio algarum Sueciæ (1810-1812). Med støtte i utenlandske algestudier utviklet Agardh algeologien videre på en måte som satte ham på kartet innen senere botanikk. Han gav 1812-1815 ut verket Algarum decas, og i 1817 Synopsis algarum Scandinaviæ, som begge vakte stor oppmerksomhet i andre land. Han satte seg nå fore å beskrive alle kjente algearter og -familier i Species algarum (1820-22) og Systema algarum (1824). Han foretok studiereiser til Venezia og Trieste i 1827, hvor en rekke nye arter ble tatt med i arbeidet Icones algarum europæarum (Leipzig, 1828-1835) og et bind 2 av Species algarum.
Agardh offentliggjorde også bredere, generelle botaniske oversikter med Classes plantarum (1825) og Aphorismi botanici (1826), hvor han på en ny måte klassifiserte plantearter og -grupper, med en bedre taksonomi enn i tidligere verker. Han behandlet også plantenes anatomi og fysiologi, et arbeid som hadde vært neglisjert innenfor den taksonomisk orienterte Linné-tradisjonen. Han utga en lærebok i botanikk som ble oversatt til tysk, og befattet seg med praktiske avlings- og landbruksspørsmål.
Økonomiske arbeider
redigerI 1812 ble Agardh utnevnt til Lunds universitets professorat i statsøkonomi og botanikk. Han har vært beskrevet som den første betydelige økonom i dette professoratet siden det ble opprettet i 1750. Under botaniske studiereiser fulgte han i 1820 forelesningene til Jean Baptiste Say i Paris.[9] Ved overgangen til 1830-tallet dreide Agardhs sitt forskningsfokus stadig mer over mot statsøkonomien. Agardh var sterkt influert av de klassiske økonomene. I 1929 utgav han den akademiske avhandlingen Granskning af statsekonomiens grundläror, og publiserte i 1831 i tidsskriftet Svea en avhandling Om absolut och subjektiv rikedom. Han kritiserte Adam Smith for å ha tilegnet staten en altfor passiv rolle i økonomien. Agardh mente at staten aktivt skulle stimulere økonomisk vekst, bekjempe fattigdom og arbeidsløshet.[10]
I aviser i Skåne fikk han trykket kronikker om Opinionens makt, Om spannmålshandeln (Om kornhandelen) og Om möjligheten af hypoteksinrättningar, og tok til orde for nasjonale fond og forbedringer i bankvesenet, med det mål å redusere innflytelsen til utenlandske kapitaleiere over Sverige. Han var blant grunnleggerne av Lunds sparbank og en hypotekforening i Skåne. Agardh tok til orde for en aktiv og regulert skogpolitikk, og for livsforsikringsordninger. Han ønsket en aktiv kreditt- og pengepolitikk, og så flere argumenter for offentlige investeringer i infrastruktur: økt vekst, mindre arbeidsløshet og fattigdom, og økt konkurranse om arbeidskraften hvilket førte til økte lønninger.[11]
Han ble i 1828 medlem av en komite som skulle foreslå reformer av undervisningssektoren i Sverige, hvor han sammen med Esaias Tegn~er blant annet tok til orde for en større vektlegging av moderne naturfag i skolen, og mindre vektlegging av klassiske dannelsesfag. Politisk tok han derimot til orde imot politiske rettigheter for jøder i Sverige.
Bibliografi
rediger- Caricographia scanensis (Lund 1806)
- Dispositio algarum Sueciæ (Lund 1810-12)
- Algarum decas (Lund 1812-15)
- Synopsis algarum Scandinaviae (Lund 1817)
- Species algarum (Lund 1820-22)
- Systema algarum (Lund 1824)
- Classes plantarum (1825)
- Aphorismi botanici (1826)
- Species algarum rite cognitae etc. (Greifswald 1823-28, 2 bind)
- Essai de réduire la physlologie végétale à des principes fondamentaux (Lund 1828)
- Essai sur le développement intérieur des plantes (1829)
- Granskning af statsekonomiens grundläror (1829)
- Lärobok i botanik (Malmö 1830-32, 2 bind. København 1831. Greifswald 1832)
- Icones algarum europaearum (Leipzig 1828-35)
- Försök till en statsökonomisk statistik öfver Sverige (med Ljungberg, Stockholm 1852-63, 4 bind)
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, oppført som Carl Adolf Agardh, BNF-ID 12324878g[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Svensk biografisk leksikon-ID 5590, besøkt 28. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Base biographique, oppført som Karl Adolf Agardh, BIU Santé person ID 20284[Hentet fra Wikidata]
- ^ «14) Carl Adolph Agardh», besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, www.svenskagravar.se, oppført som Agardh, C A, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ kulturgravar.se, «Östra kyrkogården Lund - Carl Adolph Agard», YouTube-videoidentifikator 5k5V6D5Snv0, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenska Akademin ledamotsregister agardh-carl-adolph, besøkt 20. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Ledamotsregister: Agardh, Carl Adolph». Svenska Akademien. Besøkt 16. august 2016.
- ^ Bo Sandelin et Al, Det ekonomiska tenkandets historia, SNS SNS Förlag, Stockholm 1995, side 55.
- ^ Bo Sandelin et Al, Det ekonomiska tenkandets historia, SNS SNS Förlag, Stockholm 1995, side 55-56.
- ^ Bo Sandelin et Al, Det ekonomiska tenkandets historia, SNS SNS Förlag, Stockholm 1995, side 56.
Kilder
rediger- Magnus Jacob Crusenstolpe, nekrolog över Agardh i Svea folkkalender 1860, s. 168.
Eksterne lenker
rediger- (en) Carl Adolph Agardh – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Carl Adolph Agardh – galleri av bilder, video eller lyd på Commons