Camauro
En camauro (middelalderlatin: camaurum /camauri (flertall), fra eldre latin: camelaucun, fra gresk kamelaùchion, «kamelhårslue») er et tradisjonelt hodeplagg benyttet av pavene, helt siden middelalderen, antagelig siden 1100-tallet.
Camauroen er en lue. Den er rød, og har dessuten en rand i hvit hermelin. Unntaket er i påskeuken, da paven i tilfelle skal bære helt hvit camauro.
Camauroen var fra tidlig av rød fordi fargen pavene benyttet på sine klær var rød (helt frem til pave Pius V i 1555). Dette ble ikke endret selv etter at meget av den øvrige drakt ble i hvitt. Også et sett av pavelige sko og skulderkapper er forblitt røde.
Camauroen kan bæres som alternativ til zucchetto som hodebedekning utenom liturgiske sammenhenger. De to nevnte hodeplaggene dekker bare en liten del av hodet, og varmer ikke. Camauroen dekker større deler av hodet, og kan trekkes ned over ørene.
Opprinnelig var camauroen et plagg for munker, noe som fremgår av bilder fra 800-tallet. Som navnet antyder, var den opprinnelig av kamelhår. Nå er den av fløyel. Den variant som ble tatt i bruk av sekulærgeistligheten var likeså meget arvtaker av det akademiske hodeplagg «pileus» (zucchetto), som opprinnelig hadde som funksjon å dekke og beskytte kleresiets tonsurerte hode og bare isse. Teologisk ble den fremstilt som en symbolsk representasjon av «Guds rustning».
I middelalderen ble den også benyttet av andre høyere geistlige, helt til den ble reservert for pavene av pave Pius VI i 1464. Frem til da hadde også kardinaler benyttet den, men da uten hermelinsborden; siden da har kardinalene måttet nøye seg med den røde birett og den røde zucchetto.
Den var i alminnelig bruk av paven frem til Leo XIII ved utgangen av 1800-tallet, og etter da var bruken sporadisk. Men blant annet pave Pius X benyttet dette plagget ved mange anledninger.
Camauroen var i en mannsalder ute av bruk etter pave Johannes XXIIIs død i 1963. Verken Paul VI, Johannes Paul I eller Johannes Paul II benyttet den noensinne. Men den ble tatt i bruk på nytt av pave Benedikt XVI en kald vinterdag rett før jul den 21. desember 2005.
Den tidsmessige nærhet til julefesten gav assosiasjoner til den også rød-hvite luen i den amerikanskpregede julenissetradisjonen, mens kirkelige kretser tolket Benedikts beslutning om å «gjeninnføre» camauroen slik at at han ønsket å stille den kristne symbolikks røtter i forgrunnen igjen (men han brukte plagget bare denne ene gangen). Slik skal den kristne bakgrunnen for dagens stadig mer kommersialiserte julefeiring fremheves. Men Benedikt selv gav en enklere forklaring - han frøs på hodet og tok plagget i bruk fordi han visste at det var i den pavelige garderobe.[1]
Ich habe ihn nur einmal getragen. Mich hat einfach gefroren, und ich bin am Kopf empfindlich. Und ich habe gesagt, wenn wir da schon den Camauro haben, dann setzen wir ihn auch auf. Aber es war wirklich nur der Versuch, der Kälte zu widerstehen. Seither habe ich es nicht mehr getan. Damit nicht überflüssige Interpretationen aufkommen.
Benedikt XVI
Referanser
rediger- ^ Licht der Welt. Der Papst, die Kirche und die Zeichen der Zeit. Ein Gespräch mit Peter Seewald. Herder, Freiburg i. Brsg. 2010