Budjonovka
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Budjonovka (på russisk будёновка, «Budjonnyj-lue»), også skrevet budenovka og kalt bogatyrka (богатырка, «bogatyr-lue»), frunzenka (фрунзевка, «Frunze-lue») og sjlem sukonnyj (шлем суконный), «hjelm av tekstil», eventuelt bare sjlem, er en type hodeplagg som var uniformslue i Den røde armé fra 1919 til 1940-åra. Lua var sydd av stoff, hadde karakteristisk topp, liten lueskygge og en bred oppbrett som kunne felles ned som klaffer over ørene og nakken og festes under haka med knapper .
Den spisse budjonovkaen, med nakkeklaffen oppbrettet eller nedfelt, ble en karakteristisk «revolusjonslue» for de sovjetiske troppene i mellomkrigstida, særlig under den russiske borgerkrigen fram til 1922. Lua forekommer ofte som kjenntegn for Den røde armé i filmer og karikaturtegninger fra denne tida.
Historikk
redigerTatt i bruk i 1919
redigerBudjonovka ble innført for den kommunistiske arbeider- og bondehæren i 1918 da denne trengte en standardisert uniform. Lua ble tatt i bruk året etter.
Opprinnelig hadde soldatene i Den røde armé bare båret rødt armbind med svart påskrift som felles kjennetegn. Kommunistenes nye uniformer skulle skille seg fra tsarveldets gamle klesdrakter med blant annet rund skyggelue (høylue). Allerede i 1910 hadde kunstmaleren Viktor Vasnetsov fått i oppdrag å tegne en ny uniform til den russiske hæren. Han utviklet da en drakt inspirert av historiske forbilder, blant annet en hjelmtype kjent fra Kievriket. Dette var en topplueformet krigerhjelm med nakkebrynje som Vasnetsov avbildet i maleriet «De tre bogatyrene» fra 1898 og ble forbundet med legendariske krigerhelter. Vasnetsovs nye uniformslue bogatyrka, «bogatyrlue», ble satt i produksjon under første verdenskrig, men ikke tatt i bruk av hæren. Dermed overtok kommunistene luetypen, som fikk kallenavnet budjonovka etter Semjon Budjonnyj.
Farger og merker
redigerLuene ble vanligvis sydd av grovt khakistoff, enten av lysere bomull eller varmere ull. Fargen var vanligvis grønn, men kunne også være nyanser av grå, svart eller blå. En sommermodell i lysere khaki manglet øreklaffene men hadde en liten «nakkeskygge» tilsvarende den foran.
Kommunistpartiets femtakkede stjerne ble brukt som luemerke. Den røde stjernekokarden ble fastsatt i 1918. På denne store stjerna kunne det bæres en mindre rød stjerne med hammer og plog, seinere hammer og sigd. Den store stjernekokarden, og besetningene på uniformen ellers, var i våpenfargen til de ulike våpengreinene: hæren brukte bringebærrødt, artilleriet oransje, kavaleriet mellomblått, ingeniørtroppene svart og flyvåpenet lyseblått.
Avløst i 1935
redigerDen høye uniformslua ble byttet ut med en lavere, mer praktisk variant i 1927. I 1935 ble den avløst av pilotka, Den røde armés velkjente båtlue. Budjonovka ble imidlertid fortsatt beholdt som vinterlue, men erstattet av usjanka, en varmere russisk pelslue med øreklaffer, etter vinterkrigen 1939-1940. Budjonovka-lua ble seinere delvis brukt av kadetter og dårlig utstyrte enkeltsoldater.
Navn
redigerLuetypen ble opprinnelig kalt bogatyrka (богатырка), «bogatyr-lue». Det offisielle navnet på hodeplagget var imidlertid sjlem sukonnyj (шлем суконный), «tøyhjelm». Betegnelsen budjonovka var et populært kallenavn etter kavalerioffiseren Semjon Budjonnyj (1883–1973), men lua ble også kalt frunzenka (фрунзевка) etter revolusjonslederen Mikhail Frunze (1885–1925).
-
-
Sovjetrussiske soldater med budenkova og erobret finsk flagg under vinterkrigen 1940]
Se også
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Budenovkas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Historisk bakgrunn (på engelsk fra russisk)
- Fotografier av uniformer i Den røde armé 1919-1945