Borough
Borough (norsk kommune, herred) er en forvaltningsdistrikt i forskjellige stater.
Konseptet stammer opprinnelig fra England. I motsetning til et «county», som var underlagt en adelsmann, var «boroughs» selvstendig og valgte en borgermester som sin øverste leder. Begrepet kommer fra burh, gammelengelsk for «befestet sted», et lignende ord er borg. Blant statene som bruker eller har brukt konseptet og ordet er flere i Samveldet av nasjoner som Canada, Australia, New Zealand. Utenom samveldet har blant andre USA brukt det, særlig i sine nordøstlige stater ofte som inndeling innenfor kommuner (New Yorks fem bydeler heter boroughs).
Etymologi
redigerDet engelske ordet borough er avledet fra angelsaksisk burg, burh i betydningen en bolig eller helst bolig innenfor en befestet inngjerding, fra urgermansk *burgs, «borg», «festning», i slekt med gammelfrisiske burg, norrøne borg,[1] gammelhøytysk burg, buruc, fra urindoeuropeiske rotord *bhergh, «høy» med utledninger som refererer til høyde, ås, som en bygdeborg på ås i terrenget (også kilde til angelsaksiske beorg, «ås, åskam»).[2]
På tysk som i norrønt hadde ordet hovedsakelig betydning borg i betydningen festning, men i gotisk fikk det betydningen «by», «borgerlig samfunn», noe som også skjedde i skiftet fra angelsaksisk (gammelengelsk) til mellomengelsk, fra «festning» og til «befestet by», særlig i funksjonen å sende representanter til parlamentet.[2] Det germanske ordet fikk også tilstedeværelse i de indoeuropeiske nabospråkene; borgo (italiensk), bourg (fransk), burgo (spansk og portugisisk), burg (rumensk), purg (kajkaviansk dialekt av serbokroatisk) og durg (दर्ग) (hindu) og arg (ارگ) (persisk). Tilstedeværelsen av disse ordene som endelse i stedsnavn indikerer at de en gang var en befestet bosetning: Aldeburgh, Bamburgh, Tilbury, Tilburg, Strasbourg, Luxembourg, Edinburgh, Grundisburgh, Hamburg, Göteborg og andre.
Historie
redigerDen juridiske statusen et sted fikk i middelalderen ved å bli borough ga dem et selvråderett, det vil si de ikke var underlagt fyrster. På den andre siden kunne de få en bailiff, en type guvernør. Statusen ble gitt direkte av kongen (Royal Charter). Noen boroughs hadde rett å sende en representant til parlamentet, denne retten ble gitt av parlamentet. Steder som ble borough fikk, særlig i Sør-England, endingen «-bury», i Midlands ble endingen ofte «-borough» og i Skottland «-burgh».
Systemet førte til en ganske ulik representering av områder i parlamentet med såkalte «råtne valgkretser» med ingen eller få velgere. Derfor ble i 1832, etter en lang diskusjon, valgsystemet reformert i den såkalte Reformakten. Nyordningen forandret grensene for valgkretser og slettet parlamentssetet for mange «boroughs».
I 1974 ble den gamle forskjellen mellom boroughs og counties avskaffet. «Counties» ble inndelt i distrikter og også «bouroghs» fikk samme navn. I nyere tid har man i Storbritannia innført begrepet «metropolitan boroughs», som tilsvarer store bydeler i landets største byer.
Referanser
rediger- ^ Søk etter Borg i Bokmålsordboka og Nynorskordboka eller i Det Norske Akademis ordbok
- ^ a b «borough (n.)», Online Etymology Dictionary