[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Boeing 787

flytype

Boeing 787 «Dreamliner» er et tomotors, mellomstort bredbuks, langdistansefly som er utviklet ved Boeing Commercial Airplanes (BCA). Flyet tar mellom 210 og 310 passasjerer, avhengig av setekonfigurasjon og har et lavere drivstofforbruk enn tidligere modeller (hele 20% mindre drivstoff enn 767, som har noe lik størrelse).[2] Det er også det første passasjerflyet som har blitt konstruert hovedsakelig med komposittmaterialer.[3] Boeing 787 er Boeings nye storsatsing.

Boeing 787
Norse Atlantic Airways Boeing 787-9
Informasjon
RolleLangdistanse passasjerfly
ProdusentBoeing
Første flyvning15. desember 2009
Antall produsert1118
Passasjerer210–310
Mannskap2
Enhetspris787-8: US$ 193.5 millioner (2011)[1]
787-9: US$ 227.8 millioner (2011)[1]
Spesifikasjoner
Lengde57–63 m
Høyde17 m
Vingespenn52–63 m
Vekt (lastet)165 100–244 940 kg
Motorer2
MarsjfartMach 0,85, 903 km/t
Rekkevidde4 650–15 750 km

Boeing 787 var kjent som Boeing 7E7 frem til slutten av januar 2005. Ifølge Boeing hadde ikke bokstaven E noen spesiell betydning, men kunne stå for en rekke positive egenskaper som Effektivitet eller Eksepsjonell. Boeing har hevdet at den viktigste betydningen er Elektronisk, siden hele flyet vil få kabler som gjør det mulig å kontrollere alle funksjoner i flyet via Ethernet-systemer. Flyet skiller seg ut med sitt fire-panels frontrute, lyddempende deler på flymotorens naceller, og mykere neseparti. Flyet har samme type rangering som den større 777, som gjør at kvalifiserte piloter kan fly begge flyene, ettersom de har beslektet design.[4]

En nyhet med Boeing 787 er at Boeing vil konsentrere seg om å montere flyet, og at de har satt bort store deler av komponentproduksjonen til eksterne partnere. Dette gjør at om lag 2/3 av komponentene vil være produsert av selskap utenfor Boeing. Blant annet har Fuji Heavy Industries, Mitsubishi Heavy Industries og Kawasaki Heavy Industries fått store kontrakter på produksjon av viktige deler av flykroppen og vingene. Flyet skulle etter planen settes inn i trafikk i 2008, men leveringene ble forsinket og Boeing satset først på å få flyet i trafikk i tredje kvartal 2011.[5] Flyet hadde sin jomfrutur 15. desember 2009 og fikk godkjenning av Federal Aviation Administration og Det europeiske luftfartssikkerhetsbyrå i august 2011. Det første flyet ble omsider levert til All Nippon Airways i september 2011 og satt i trafikk 26. oktober.[6]

Utvikling

rediger

Bakgrunn

rediger

Sent på 90-tallet begynte Boeing å vurdere et mulig erstatningsprogram for Boeing 767 og 747-400 etter som salgene ikke gikk så bra. Firmaet foreslo to nye fly, 747X, som ville ha et lengre skrog enn 747-400 og bedre effektivitet, og Sonic Cruiser, som ville hatt 15% raskere marsjfart (ca. Mach 0,98), men samtidig brenne drivstoff like raskt som den eksisterende 767.[7] Det var et dårlig marked for 747X, mens Sonic Cruiser hadde større forventninger. Flere store flyselskap i USA, inkludert Continental Airlines, viste entusiasme til prosjektet i begynnelsen, selv om de også hadde bekymringer rundt driftskostnadene.[8]

Det globale flymarkedet ble snudd på hodet etter Terrorangrepene 11. september 2001 og økte petroleumpriser gjorde flyselskaper mer interessert i effektivitet enn fart. De mest berørte flyselskapene, de i USA, ble ansett som de største kundene til Sonic Cruiser, og derfor avsluttet Boeing programmet 20. desember 2002. De endret retning, og annonserte et alternativt produkt med Sonic Cruiser-teknologi i en mer tradisjonell konfigurasjon, 7E7, 29. januar 2003.[3][9] Trykket på mindre mellomstore twinjetter i stedet for et fly på 747-størrelse representerte et skifte fra hub-filosofien til point-til-point-filosofien,[10] i respons til analysen av fokusgrupper.[11]

The Dreamliner logo 
Dreamliner ble annonsert i juli 2003.

Erstatningen for Sonic Cruiser-prosjektet ble kalt "7E7"[12] (med produksjonskode "Y2"). Teknologi fra Sonic Cruiser og 7E7 skulle brukes i Boeings prosjekt for å erstatte alle sine flyprodukter, prosjekt Boeing Yellowstone, hvor 7E7 ble det første skrittet.[13] Tidlige konseptbilder av 7E7 inkluderte en senket nese og en distinktiv haifinnelignende flyhale.[14] Det ble sagt at bokstaven "E" i "7E7" stod for forskjellige ting, som "effektivitet" og "miljøvennlighet (environmentally friendly)", men til slutt sa Boeing at bokstaven sto for "Eight".[3] I juli 2003 ble det holdt en offentlig navnekonkurranse for 7E7. Tittelen Dreamliner fikk 500 000 stemmer og vant.[15] Andre navneforslag inkluderte eLiner, Global Cruiser og Stratoclimber.[16]

B787 in launch customer All Nippon Airways' blue and white livery. In the background are two assembly halls, with huge doors facing left. Vehicles are parked in front of the halls. 
All Nippon Airways plasserte den første bestillingen på 50 fly i 2004.

26. april 2004 ble det japanske flyselskapet All Nippon Airways den første kunden for Dreamliner. De bestilte 50 fly som skulle leveres sent i 2008.[17] All Nippon Airways sin bestilling var opprinnelig for 30 787-3, 290–330 seter, enkelklasses innenriksfly, og 20 787-8, langdistanse, 210–250 seters, toklassers fly for regionale internasjonale ruter som Tokyo Narita til Beijing. Flyet ville gi All Nippon Airways muligheten til å åpne ruter til nye byer som tidligere ikke hadde ruter, til byer som Denver, Moskva og New Delhi.[18] 787-3 og 787-8 skulle bli de første variantene, mens 787-9 skulle komme i tjeneste i 2010.[19]

Designfase

rediger

787 ble designet for å være det første flyet hvor hele flyskroget ble laget av en stor bit komposittmaterialer istedenfor flere lag med aluminium og rundt 50 000 nagler som på andre fly.[20][21] Boeing valgte to nye motorer for å drive 787. General Electric GEnx og Rolls-Royce Trent 1000.[3] Boeing sa at 787 ville bli omtrent 20% mer drivstoffeffektiv enn 767,[22] med omtrent 40% av den forbedrede effektiviteten fra motorene,[23] pluss ekstra effektivitet som en følge av aerodynamiske forbedringer,[24] økt bruk av lette komposittmaterialer, og avanserte systemer.[19] 787-8 og -9 skulle bli godkjent for 330 minutter ETOPS-kapasitet.[25]

I utviklingsprosessen ble 787 testet i vindtunneler hos Boeings Transonic Wind Tunnel, QinetiQs fem meters vindtunnel i Farnborough, UK, Ames Research Centers vindtunnel, og det franske aerodynamikkforskningssenteret Office national d'études et de recherches aérospatiales (ONERA). Det siste utkastet av flyet var mer konservativt enn tidligere forslag, med halen, nesen, og cockpitvinduer forandret til en mer konvensjonell form. På slutten av 2004 hadde Boeing fått 237 bestillinger på flyet.[26] Boeing satte først prisen for 787-8-varianten på US$120 million, en lav pris som overrasket industrien. I 2007 var prisen US$146–151.5 millioner for 787-3, US$157–167 millioner for 787-8 og US$189–200 millioner for 787-9.[27]

Produksjon

rediger

Etter en hard konkurranse, annonserte Boeing 16. desember 2003 at de ville sette sammen 787 i sin egen fabrikk i Everett.[3] Vanligvis når Boeing bygger fly, bygger de dem fra grunnen, men med 787 valgte Boeing å få produsenter til å lage større underseksjoner for så å få 800 til 1 200 arbeidere til å sette sammen seksjonene i Everett.[28] Boeing ba derfor produsenter om å levere større fullstendige underseksjoner. Denne produksjonsmåten skulle gjøre produksjonen enklere,[29] og redusere tid fra tre kvartal til tre dager med ferdig installerte systemer.[30][31]

 
Sammensettingen av seksjon 41.

Forskjellige leverandører fikk i oppdrag å levere forskjellige deler, som vinger fra japanske Mitsubishi Heavy Industries,[32] halestabilisator fra italienske Alenia Aeronautica og sørkoreanske Korea Aerospace Industries,[33] skrog selvprodusert og fra italienske Global aeronautica, japanske Kawasaki Heavy Industries, amerikanske Spirit AeroSystems og sørkoreanske Korean Air,[34][35][36] passasjerdører fra franske Latecoere group, laste- og rømningsdører fra svenske Saab, programvare fra indiske HCL Enterprise,[37] bærebjelker for skroget fra indiske Tata Group,[38][39] kabler fra franske Labinal,[40] vingtipper og flaps fra Korean Air,[41] landingsutstyr fra britisk-franske Messier-Dowty,[42] og styringssystemer og luftkjølingssystemer fra amerikanske Hamilton Sundstrand.[40][43] Boeing vurderer å ta for seg byggingen av halen selv, istedenfor å la Alenia fortsette med det.[44]

Leveringsforsinkelser

rediger

Selv om Boeing hadde jobbet med å få ned vekten på rammen meldte de i desember 2006 at de første seks 787 ville være overvektige. Det første flyet ble forventet å være 5 000 lb (2 300 kg) tyngre enn spesifisert. I november 2007 sa Steven F. Udvar-Házy, CEO av International Lease Finance Corporation (ILFC), at en tom 787-9 ville ha en overvekt på 14 000 lb (6 400 kg).[45] Det sjuende flyet ville være det første optimaliserte 787-8 flyet og var forventet å nå alle mål.[46][47] Som en del av denne vektreduksjonsprosessen, redesignet Boeing noen deler og tok lettere titan i bruk.[48]

 
787 Dreamliners første offentlige opptreden ble sendt live 8. juli 2007.


Materialbruk

rediger

Boeing 787 vil være det første passasjerflyet der mesteparten av flykroppen er laget av komposittmaterialer, istedenfor aluminiumlegeringer. Materialforbruket i vektandel vil være 50 % kompositter (karbonlaminat, karbon-sandwich og glassfiber), 20 % vil være aluminiumlegeringer, 18 % titan, 10 % stål og 5 % andre materialer.

Bakketesting

rediger

Mens Boeing jobbet med sine leverandører tidlig i 787 produksjonen, hadde flydesignet gått gjennom flere testmål. Motoren Rolls-Royce Trent 1000 flikk klarering 7. august 2007 av både europeeiske og amerikanske myndigheter.[49] 23. august 2007 ble skroget kollisjonstestet med vertikalt fall fra 15 ft (4,6 m) ned på en 1 " (25 mm) tykk stålplate i Mesa, Arizona.[50][51] Resultatet stemte overens med det Boeingingeniørene hadde forutsett. Dette gjorde det mulig å bruke simulerte scenarioer for videre testing, istedenfor fysiske tester.[52][53] Kritikere hadde hevdet at skroget av komposittmaterialer kunne ende med å knuse, brenne og skape giftige gasser etter en styrt, men Boeings testdata viste ingen høyere mengde giftige gasser enn vanlige metallskrog.[54][55] Krasjtestene var de tredje i en rekke demonstrasjoner for å nå FAAkrav, som inkluderte ekstra krav på grunn av 787s store bruk av komposittmaterialer.[51] 787 nådde kravene om at passasjerer skulle ha minst like stor mulighet for å overleve en styrt i en 787 som fly med vanlig metallskrog.[56]

 
Det første Boeing 787 under taxitester ved Paine Field i november og desember 2009.

Den alternative motoren GE GEnx-1B fikk godkjenning 31. mars 2008.[57] 20. juni 2008 ble det første flyet skrudd på for testing av de elektroniske systemene.[58] En flyramme for statisk testbruk ble bygd 27. september 2008. Skroget ble testet for et trykkforskjell på 102,7 bar, som er 1,5 ganger trykket flyet vil måtte tåle i kommersiel drift.[59] I desember 2008 godkjente FAA vedlikeholdsprogrammet for 787.[60]

Utvikling

rediger

Utviklingen har blitt omfattet markedsundersøkelser blant 120 000 flypassasjerer verden over om hvordan de ønsket det skulle være ombord i et fly. Boeing opprettet nettsamfunnet «Boeing World Design Team» hvor de sendte ut spørreskjemaer, hadde direkteprat (chat) med ingeniører i USA, samt mulighet for å laste ned informasjon/reklame om produktet. Boeing hevder derfor at 787 er det mest brukerorienterte flyet på markedet.

Lansering

rediger

Flyet ble offisielt lansert 8. juli 2007. Hele begivenheten ble kringkastet via satellitt og webcast, og hadde mulighet til å nå 100 millioner mennesker. På lanseringstidspunktet hadde 47 selskap bestilt tilsammen 677 fly, noe som gjorde at dette var historiens mest suksessfulle lansering av et kommersielt fly.

Første flytur

rediger

Flyene vil bli ferdigstilt i Everett flyfabrikk i Seattle, i tillegg er det åpnet et anlegg i North Charleston, Sør-Carolina.[61][død lenke]

Etter flere forsinkelser ble første flyvning gjennomført den 15. desember 2009 med testpilotene Michael Carricker og Randall Neville bak spakene. Ifølge Mike Delaney, som er sjefingeniør for Dreamliner-prosjektet, oppførte flyet seg eksemplarisk på den drøyt tre timer lange turen.[62] Det vil bli brukt 6 fly til testingen og første leveranse er planlagt gjennomført i fjerde kvartal i 2010, men den leveringen ble ikke gjennomført før august 2011 tre og et halvt år forsinket.

Varianter

rediger
 
Størrelseforskjeller mellom the Boeing 787-8 (svart uthevet) med Boeing 777-300 (grå), 767-300 (turkis), og 737-800 (blå).

Boeing har laget fire varianter av flyet, men kun tre versjoner vil bli produsert. 787-8 var det den første produserte varianten. 787-9 fly vil bli produsert fra 2014, og 787-10 vil bli produsert senere. Den fjerde varianten, 787-3, var et kortdistansefly, men Boeing kommer ikke til å sette det i produksjon.

787-8

rediger
 
Thomson Airways 787-8 ved Hannover Airport i juni 2013

787-8 er basismodellen for 787-familien, med en lengde på 57 m (186 fot) og vingespenn på 60 m (197 fot) og en rekkevidde på 7 650–8 200 nautiske mil (14 200–15 200 km). 787-8 kan ta 210 passasjerer i tre forskjellige klasser.[63]

Versjonen var den første av 787 som gikk inn i tjeneste fra 2011. Boeing planlegger at 787-8 skal overtafor 767-200ER og 767-300ER, og samtidig utvide nye non-stop markeder, hvor større fly ikke vil være økonomisk praktiske. To av tre 787-bestillinger gjelder 787-8.[64]

Norske Norwegian bestilt åtte fly, og har allerede tre i tjeneste.[65]

787-9

rediger

787-9 vil være den første 787 med et "strukket" eller forlenget flyskrog, med 250-290 seter i tre klasser.[66] Versjonen er forskjellig fra 787-8 på flere måter, inkludert strukturell strekking, lengre flyskrog, høyere drivstoffkapasitet, maksimal bærekapasitet, men med samme vingespenn som 787-8.[67] Flyet skulle egentlig settes i drift i 2010,[68] men i oktober 2011, ble starten på leveringene utsatt til tidlig i 2014.[69] Boeing sikter mot at 787-9 skal kunne konkurrere med Airbus A330 og erstatte deres egen 767-400ER. Som 787-8, vil også 787-9 settes inn på non-stopruter, og vil fly mer last og færre passasjerer mer effektivt enn 777-200ER og A340-300/500. Designet ble ferdigstilt 1. juli 2010.[70]

 
En kunstners versjon av en 787-9 med strukket skrog, designet med lengre rekkevidde og større bæreevne.

Når flyet først ble lansert, hadde det samme drivstoffkapasitet som de to andre versjonene. Designforskjeller førte til høyere vekt og resulterte i litt kortere rekkevidde. Etter videre konsultasjoner med flyselskapene, ble designet endret for å legge til en ekstra tank for å øke drivstoffkapasiteten, slik at flyet fikk lengre rekkevidde og høyere bæreevne en de to andre variantene.[66]

787-3

rediger

Denne varianten var designet som en 290 seters maskin med to-klasser. Den var tenkt som en kortdistanseversjon av 787. Den skulle fly mange passasjerer på korte distanser, med rekkevidde på mellom 2 500 til 3 050 nautiske mil (4 650 til 5 650 km), fullt lastet. I designet ble det brukt det samme skroget og de samme vingene som i 787-8, men her skulle vingene ha wingletter. Dette gjorde vingespennet om lag 7,6 m kortere, og flyet ville få plass ved flere innenlandsterminaler, spesielt i Japan. Flyet hadde en begrenset rekkevidde på grunn av MTOW på kun (165 100 kg).[71]

 
En kunstners tolkning av 787-3, som skulle ha kortere vinger med wingletter.

-3 varianten ble designet for å brukes på regionale ruter hvor Boeing 757-300 og 767-200 allerede var brukt på grunn av begrenset plass mellom broene på flyplasser.[72] Boeing regnet med at i framtiden, ville lufttrafikken mellom store byer, med liten avstand, stabiliseres på kapasiteten til 787-3.[73][74]

43 fly ble bestilt av to japanske flyselskap, men problemer med produksjon av 787-8, basismodellen, gjorde at Boeing utsatte introduksjonen av flyet til april 2008, etter 787-9, men uten en bestemt dato.[75] Innen desember i 2009, hadde alle bestillinger for 787-3 blitt omgjort til bestillinger for 787-8.[76] Nå virket det mest sannsynlig at 787-3 ville bli skrinlagt grunnet liten interesse for flyet, ettersom det var designet hovedsakelig for det japanske markedet.[77] Boeing stoppet hele prosjektet 13. desember 2010, da det ikke lenger var økonomisk, etter at alle bestillinger var kansellert.[78]

787-10

rediger

Boeing har uttalt seg at det er sannsynlig å begynne utvikling av en ny versjon, det lengre 787-10, med setekapasitet på mellom 290 og 310 passasjerer.[79][80] Denne modellen skal kunne konkurrere med Airbus A350-900.[81] 787-10 vil overgå Boeings 777-200ER i Boeings katalog og vil også kunne konkurrere med Airbus A330-300 og A340-300/500. Boeing hadde diskusjoner med potensielle kunder om 787-10 i 2006 og 2007.[82][83][84] I mars 2006 uttalte sjefen for 787 programmet, Mike Bair, seg om 787-10 og sa "It's not a matter of if, but when we are going to do it ... The 787-10 will be a stretched version of the 787-9 and sacrifice some range to add extra seat and cargo capacity."[85] Boeing har ennå ikke offisielt lansert 787-10, det har fremdeles status «under vurdering» i 2012.[86][87]

Videre forslag

rediger

Boeing forventer at de kommer til å bygge en lasteversjon av flyet innen de neste 10 til 15 årene.[88] Det er også rapportert om en mulig 787-variant som skal overta den 747-baserte VC-25 som Air Force One.[89]

Ordre og leveringer

rediger
 
All Nippon Airways Boeing 787-8
 
Sommer-OL 2020 Den olympiske ild Transportfly

787 ble først offisielt levert til All Nippon Airways i september 2011.[90]

ILFC (International Lease Finance Corporation) er den største kunden, med totalt 74 bestilte fly, 33 stk. av versjon -8 og 41 av versjon -9.[64][91]

Boeing 787 bestillinger og leveranser per type
Sum bestillinger Sum levert
787-8 416 375
787-9 886 558
787-10 187 61
Totalt 1489 998
Boeing 787 bestillinger og leveranser per år
2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Total
Bestillinger 56 235 157 369 93 -59 -4 13 -12 182 41 71 58 94 109 82 20 -16 1507
Leveranser 787-8 – – – – – – – 3 46 65 104 71 35 26 10 10 5 – 374
787-9 – – – – – – – – – – 10 64 102 110 120 114 36 2 549
787-10 – – – – – – – – – – – – – – 15 34 12 – 58
Totalt – – – – – – – 3 46 65 114 135 137 136 145 158 53 2 981

Boeing 787 bestillinger og leveranser (akkumulert etter år):

Bestillinger og leveranser per 31. mars 2021[92][93][94][95][96]

Operatører

rediger
 
Boeing 787 Dreamliner rundt i verden. De markerte landene har i hvert fall ett fly.

Spesifikasjoner

rediger
 
Tegning av Boeing 787-8. Sett fra siden, ovenfra, forfra og i snitt.
Modell 787-8 787-9
Cockpitmannskap To
Typisk setekapasitet 242 (3-klasser)
264 (2-klasser)		 250–290
280 (3-klasser)
Lengde 56,7 m (186 fot) 62,8 m (206 fot)
Vingespenn 60 m (197 fot)
Vingeflate 325 m2 (3,501 fot2)
Vingens vinkel 32,2 grader
Høyde 16,9 m (55 fot 6 tommer)
Skrogdimensjoner Bredde: 5,77 m (18 fot 11 tommer) / Høyde: 5,97 m (19 fot 7 tommer)
Indre kabinbredde 5,49 m (18 fot)
Lastekapasitet 137 m3 (4 822 fot3)
28× LD3
eller 9x (88x125) paller
eller 8x (96x125) paller + 2x LD3		 172 m3 (6 086 fot3)
36× LD3
eller 11x (88x125) paller
eller 11x (96x125) paller

Kilder: 787-brosjyre,[67] 787-8 Airport report,[113] 787 faktaark[63][66][71]

Referanser

rediger
  1. ^ a b «Boeing Commercial Airplanes prices». Boeing. Arkivert fra originalen 31. august 2012. Besøkt 14. desember 2010. 
  2. ^ «Commercial Airplanes – 787 Dreamliner – Background» (pressemelding). Boeing. Besøkt 14. desember 2010. 
  3. ^ a b c d e Norris, G.; Thomas, G.; Wagner, M. and Forbes Smith, C. (2005). Boeing 787 Dreamliner – Flying Redefined. Aerospace Technical Publications International. ISBN 0-9752341-2-9. 
  4. ^ «Flight Standardization Board Report» (PDF). Federal Aviation Administration. 25. august 2011. Arkivert fra originalen (PDF) 11. november 2011. Besøkt 8. november 2011. 
  5. ^ «Dreamliner er enda mer forsinket», artikkel i Aftenposten, 18. januar 2011, «Flyselskaper verden over må vente enda lenger enn fryktet på at amerikanske Boeing skal levere sine nye langdistansemaskiner av typen Dreamliner. Den første leveransen er nå utsatt til tredje kvartal i år.»
  6. ^ «Boeing 787 Dreamliner – Date for First Delivery». Arkivert fra originalen 9. juli 2015. Besøkt 18. juni 2012. 
  7. ^ Mal:Cite Web
  8. ^ Banks, Howard (28. mai 2001). «Paper plane: That Mach 0.95 Sonic Cruiser from Boeing will never fly. Here's why.». Forbes. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. juni 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2019. Besøkt 18. juni 2012. 
  9. ^ Associated Press. "History of the Boeing 787".[død lenke] ABC News, 23. juni 2009. Besøkt 23. juni 2009.
  10. ^ Cannegieter, Roger. «Long Range vs. Ultra High Capacity» (PDF). Aerlines.nl. Arkivert fra originalen (PDF) 24. november 2011. Besøkt 8. april 2010. 
  11. ^ Babej, Marc E.; Pollak, Tim (24. mai 2006). «Boeing Versus Airbus». Forbes. Besøkt 8. april 2010. 
  12. ^ «Maximizing the Middle, Finding the sweet spot in the market» (pressemelding). Boeing Frontier magazine. mars 2003. 
  13. ^ «Boeing Achieves 787 Power On» (pressemelding). Boeing. 20. juni 2008. Arkivert fra originalen 26. juni 2008. 
  14. ^ «Daydream believer: How different is the Boeing 787?». Flight International. Besøkt 14. desember 2010. 
  15. ^ «'Name Your Plane' sweepstakes». Boeing Frontiers Online. juli 2003. Besøkt 28. september 2007. 
  16. ^ Norris & Wagner 2009, s. 40.
  17. ^ «Boeing Launches 7E7 Dreamliner» (pressemelding). 26. april 2004. Arkivert fra originalen 22. juli 2013. Besøkt 14. juni 2011. 
  18. ^ «ANA says Denver still in hunt for non-stop to Tokyo». Metro Denver. 8. april 2009. Arkivert fra originalen 3. januar 2011. Besøkt 14. desember 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. januar 2011. Besøkt 30. november 2013. 
  19. ^ a b Shifrin, Carole (27. mars 2006). «Dream start». Flight International. Besøkt 7. september 2011. 
  20. ^ «The Dream of Composites». R&D Magazine. 20. november 2006. Besøkt 23. november 2012. 
  21. ^ Walz, Martha (20. november 2006). «The Dream of Composites». RD mag. Besøkt 2. september 2011. 
  22. ^ Norris, Guy (9. januar 2009). «Boeing Rules Out 787 Window Change». Aviation Week. Besøkt 14. juni 2011. [død lenke]
  23. ^ Ogando, Joseph (7. juni 2007). «Design News – Features – Boeing's 'More Electric' 787 Dreamliner Spurs Engine Evolution». designnews.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. april 2012. Besøkt 30. november 2013. 
  24. ^ Norris & Wagner 2009, s. 48.
  25. ^ Pandey, Mohan (2010). How Boeing Defied the Airbus Challenge. USA: Createspace. ISBN 978-1-4505-0113-2. 
  26. ^ Marsh, George. «Boeing's 787: trials, tribulations, and restoring the dream». Reinforced Plastics. Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 29. juli 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juli 2011. Besøkt 30. november 2013. 
  27. ^ «Boeing boosts aircraft prices 5.5% on rising cost of labor, materials». Air Transport World. 26. juni 2007. Besøkt 2. september 2011. 
  28. ^ "Boeing Unveils 787 Final Assembly Factory Flow." Boeing, December 6, 2006. Retrieved September 3, 2011.
  29. ^ «Boeing's Big Dream». Fortune. 5. mai 2008. s. 182. . (online version) Arkivert 30. juli 2013 hos Wayback Machine..
  30. ^ «Boeing unveils 787 Dreamliner; Airbus sends congrats». USA Today. 9. juli 2007. Besøkt 2. september 2011. 
  31. ^ «Boeing's Big Dream». Fortune. 5. mai 2008. s. 187. 
  32. ^ "Boeing's Big Dream", Fortune, May 5, 2008, p. 184
  33. ^ Seo, Sookyung (29. september 2010). «Boeing 787 Supplier Korea Aerospace Hires Share-Sale Arrangers». Bloomberg. Arkivert fra originalen 22. august 2013. Besøkt 2. september 2011. 
  34. ^ «Boeing Completes Acquisition of Vought Operations in South Carolina» (pressemelding). Boeing. 30. juli 2009. Besøkt 2. september 2011. 
  35. ^ Gates, D. (11. september 2005). «Boeing 787: Parts from around world will be swiftly integrated». The Seattle Times. Besøkt 2. september 2011. 
  36. ^ «Korean Air to Buy 10 ‘787 Dreamliners’». The Korea Times. 12. juli 2007. 
  37. ^ «Boeing» (PDF). HCL Technologies. Besøkt 20. januar 2013. 
  38. ^ «India's Tata Group to supply parts for Boeing Dreamliner». Google. Agence France-Presse. 6. februar 2008. Arkivert fra originalen 9. juni 2007. Besøkt 7. februar 2008. 
  39. ^ Bhagwat, Ramu (7. februar 2008). «Tatas to make Boeing 787 parts at Mihan». India Times. Times News Network. Arkivert fra originalen 16. oktober 2013. Besøkt 2. september 2011. 
  40. ^ a b «787 Dreamliner International team facts» (pressemelding). Boeing. Besøkt 10. juni 2010. 
  41. ^ «Korean Air ready for 787 ramp up». The Brisbane Times. 30. september 2010. Arkivert fra originalen 11. november 2014. Besøkt 3. september 2011. 
  42. ^ «Boeing's Big Dream». Fortune. 5. mai 2008. s. 189. 
  43. ^ Coulom, Dan (20. august 2007). «Hamilton Sundstrand delivers first cabin air conditioning packs for Boeing 787 Dreamliner» (press release). Hamilton Sundstrand. Arkivert fra originalen 28. august 2007. Besøkt 21. august 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 28. august 2007. Besøkt 2. desember 2013. 
  44. ^ «Boeing considers moving 787-9 tail build in-house». ATW Online. 30. oktober 2010. Besøkt 30. oktober 2010. 
  45. ^ «International Lease Finance Corp». ATW Online. Penton Media. 12. november 2007. Arkivert fra originalen 14. august 2012.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. august 2012. Besøkt 13. februar 2021. 
  46. ^ «Boeing Still Working On 787 Weight Issue, Carson Says». Associated Press. 7. desember 2006. Arkivert fra originalen 16. oktober 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. oktober 2013. Besøkt 3. desember 2013. 
  47. ^ «Boeing to deliver test 787s to its customers». Financial Times. 6. juli 2007. 
  48. ^ Wallace, James (7. desember 2006). «Virtual rollout of the 78». Seattle Post-Intelligencer. Hearst Communications Inc. Besøkt 2. september 2011. 
  49. ^ «European and US regulators certify Trent 1000 for Boeing 787». Flight International. Besøkt 14. desember 2010. 
  50. ^ «Boeing performs crash test on 787 fuselage section». Komo News. 23. august 2007. Arkivert fra originalen 26. januar 2010. Besøkt 28. september 2009.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. januar 2010. Besøkt 28. desember 2013. 
  51. ^ a b «Boeing Performs Crash Test on 787 Dreamliner: Tests currently under analysis». Design News. Reed Elsevier. 29. august 2007. Arkivert fra originalen 17. desember 2011. Besøkt 9. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. desember 2011. Besøkt 28. desember 2013. 
  52. ^ Gillespie, Elizabeth M (6. september 2007). «Boeing Says 787 Fuselage Test a Success». Forbes. Besøkt 7. september 2007.  [død lenke]
  53. ^ «Announcement of Boeing Fuselage Crash Test Results». Design News. Reed Business Information. 6. september 2007. Arkivert fra originalen 17. desember 2011. Besøkt 9. september 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. desember 2011. Besøkt 28. desember 2013. 
  54. ^ Gates, Dominic (18. september 2007). «Fired engineer calls 787's plastic fuselage unsafe». The Seattle Times. Besøkt 24. november 2007. 
  55. ^ Matlack, Carol (26. juni 2009). «More Boeing 787 Woes as Qantas Drops Order». BusinessWeek. Bloomberg. Besøkt 14. desember 2010. 
  56. ^ http://seattletimes.com/html/boeingaerospace/2003889663_boeing180.html
  57. ^ «GEnx-1B Engine Receives FAA Certification» (press release). GE Aviation. 31. mars 2008. Arkivert fra originalen 5. april 2008. Besøkt 4. april 2008.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. april 2008. Besøkt 30. desember 2013. 
  58. ^ «PowerOn Interactive Site». TPN interactive. Arkivert fra originalen 27. juli 2011. Besøkt 14. desember 2010. 
  59. ^ «Boeing Completes 787 Dreamliner 'High Blow' Test» (pressemelding). Boeing. 27. september 2008. Arkivert fra originalen 14. september 2011. Besøkt 2. september 2011. 
  60. ^ «FAA Approves Boeing 787 Dreamliner Maintenance Program» (pressemelding). Boeing. 22. desember 2008. Arkivert fra originalen 15. september 2011. Besøkt 2. september 2011. 
  61. ^ http://www.aviationweek.com/aw/generic/story_generic.jsp?channel=comm&id=news/NORTH112009.xml&headline=Boeing%20Breaks%20Ground%20At%20North%20Charleston
  62. ^ Adressa.no – Boeings Dreamliner er på vingene Arkivert 17. desember 2009 hos Wayback Machine. (Av NTB, publisert og besøkt 15. desember 2009)
  63. ^ a b «Boeing 787-8 Dreamliner Fact Sheet». Boeing. Besøkt 23. november 2007. 
  64. ^ a b «787 Model Orders and Deliveries summary». Boeing. april 2012. Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 12. mai 2012. 
  65. ^ «Flåte». Norwegian. Arkivert fra originalen 27. desember 2013. Besøkt 27. desember 2013.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. desember 2013. Besøkt 27. desember 2013. 
  66. ^ a b c «Boeing 787-9 Dreamliner Fact Sheet». Boeing. Besøkt 23. november 2007. 
  67. ^ a b Boeing 787 Airport Compatibility Brochure. Boeing, desember 2009.
  68. ^ Wallace, J."Aerospace Notebook: New 787 is taking off"[død lenke]. Seattle Post-Intelligencer, 27. april 2005
  69. ^ Boeing delays first 747-8I and 787-9 deliveries
  70. ^ «Boeing clears firm configuration hurdle for 787-9». flightglobal. 2010. Besøkt 2. juli 2010. 
  71. ^ a b «Boeing 787-3 Dreamliner Fact Sheet». Boeing. Arkivert fra originalen 19. november 2007. Besøkt 23. november 2007. 
  72. ^ Norris & Wagner 2009, s. 38
  73. ^ Baseler, Randy (20. mai 2005). «Kangaroo hop». Randy's Journal. The Boeing Company. Besøkt 10. juli 2007. 
  74. ^ Pate, R. Hewitt (Assistant Attorney General, Antitrust Division); McDonald, Bruce (Deputy Assistant Attorney General, Antitrust Division) and Gillespie, William H. (Economist) (24. mai 2005). «Congestion And Delay Reduction At Chicago O'Hare International Airport: Docket No. FAA-2005-20704». Comments of The United States Department of Justice. Before The Federal Aviation Administration Department of Transportation. Besøkt 2. september 2011. 
  75. ^ «787 variants delayed to at least 2012». Flight International. 4. april 2008. 
  76. ^ «Orders and Deliveries search page». Boeing. 21. juli 2010. 
  77. ^ «Boeing will likely scrap 787-3». The Seattle Times. 2. februar 2010. Besøkt 7. februar 2010. 
  78. ^ Ray, Susanna (13. desember 2010). «Boeing raises aircraft prices 5.2%, cancels short-haul 787». Seattle Times. 
  79. ^ Wallace, James (22. desember 2005). «Everett work force for 787 pegged at 1,000». Seattle Post-Intelligencer. Besøkt 2. september 2011. 
  80. ^ Thomas, G. (26. september 2005). «Boeing looks at larger Dreamliner to meet Emirates, BA requirements». Air Transport World. Besøkt 3. september 2011. 
  81. ^ Thomas, G. (23. desember 2005). «Boeing bullish on 787-10, Dreamliner production». Air Transport World. ATW Media Group. Besøkt 2. september 2011. 
  82. ^ Baseler, Randy (8. februar 2006). «Dash 10». Boeing Blog. Besøkt 17. november 2011. 
  83. ^ Cameron, Doug and Kevin Done (8. juli 2007). «Customers guard Boeing 787 delivery slots». Financial Times. Besøkt 8. juli 2007. 
  84. ^ Leach, Yvonne and Gunter, Lori (19. juni 2007). «Boeing Highlights Progress on First 787, Subsequent Airplanes». Boeing Press Release. Besøkt 23. juni 2007. 
  85. ^ "Lunsford, J. Lynn (27. mars 2006). «Boeing to Build Stretch 787 Jet». The Wall Street Journal. 
  86. ^ Wall, Robert (20. juni 2008). «Boeing Reconsiders Plan for 787-10». Aviation Week & Space Technology. Besøkt 14. juni 2011. 
  87. ^ Thomas, Geoffrey (2. juni 2011). «Bernstein: Boeing moving closer to a 787-10». ATW online. Besøkt 17. november 2011. 
  88. ^ Ng, J. Boeing executive says no freighter version of 787 is likely for 10 years, Marketwatch from Dow Jones. Hentet 2. januar 2008.
  89. ^ Butler, Amy. «Boeing Only Contender for New Air Force One». AviationWeek.com. Besøkt 14. juni 2011. 
  90. ^ Michael (26. august 2011). «Boeing 787 Dreamliner – Date for First Delivery». Flight Story. Arkivert fra originalen 9. juli 2015. Besøkt 26. august 2011. 
  91. ^ «Boeing resumes 787 production». Flight International. 30. januar 2009. Besøkt 2. september 2011. 
  92. ^ «Boeing 787: Orders and Deliveries (updated monthly)». The Boeing Company. 31. januar 2016. Arkivert fra originalen 19. juli 2018. Besøkt 10. februar 2016. 
  93. ^ «Recent Orders». The Boeing Company. 31. januar 2016. Besøkt 10. februar 2016. 
  94. ^ «Annual Orders Summary». The Boeing Company. 31. januar 2016. Besøkt 10. februar 2016. 
  95. ^ «Current Year Deliveries». Boeing. 31. januar 2016. Besøkt 10. februar 2016. 
  96. ^ «Orders and Deliveries search page». Boeing. 31. januar 2016. Besøkt 10. februar 2016. 
  97. ^ Tim Kelly (26. oktober 2011). «Dreamliner carries its first passengers and Boeing's hopes». Reuters. Arkivert fra originalen 28. september 2015. Besøkt 28. oktober 2011. 
  98. ^ «Japan Airlines announces delivery of 787». Japan Airlines. 21. mars 2012. Besøkt 12. juni 2012. 
  99. ^ «Ethiopian receives first 787». Flight International. 14. august 2012. Besøkt 1. oktober 2012. 
  100. ^ «Air India receives third Boeing 787 Dreamliner». Ibnlive.com. 14. august 2012. Arkivert fra originalen 10. oktober 2012. Besøkt 1. oktober 2012. 
  101. ^ «Boeing Celebrates Delivery of LAN Airlines' first 787 Dreamliner». hub.united.com. 31. august 2012. Besøkt 27. oktober 2012. [død lenke]
  102. ^ "United Airlines plans first 787 Dreamliner flight Sunday". Denver Business Journal, November 2, 2012.
  103. ^ "United Completes FAA Certification Program for Boeing 787 Operations". airlinesanddestinations.com, November 2, 2012.
  104. ^ «Qatar Airways first Boeing 787 takes off to Dubai». India Infoline News. 21. november 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  105. ^ "LOT Polish Airlines takes delivery of its first Boeing 787, becomes the first European carrier to fly the Dreamliner" Arkivert 30. november 2021 hos Wayback Machine.. worldairlinenews.com, November 15, 2012.
  106. ^ «Boeing 787 Dreamliner launch: 300 passengers enjoy surprise flight as the future of aviation arrives at Gatwick». independent.co.uk. 21. juni 2013. Besøkt 21. juni 2013. 
  107. ^ «Slik er det å fly Dreamliner». vg.no. 6. juli 2013. 
  108. ^ L_3105 (8. juli 2013). «[人民日报]海航迎来首架波音787客机-海南视窗-人民网». Hi.people.com.cn. Arkivert fra originalen 23. juli 2013. Besøkt 28. juli 2013.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 23. juli 2013. Besøkt 2. desember 2013. 
  109. ^ «British Airways Launches Boeing 787 Passenger Operations :: Routesonline». Besøkt 8. november 2013. 
  110. ^ http://www.prnewswire.com/news-releases/aeromexico-operates-its-first-flight-from-new-york-city-to-mexico-city-with-its-boeing-787-dreamliner-225068612.html
  111. ^ «Dreamliner's maiden flight to Singapore». The Borneo Post. 19. oktober 2013. Besøkt 20. oktober 2013. 
  112. ^ «First flight for Jetstar's Boeing 787 Dreamliner». Australian Business Traveller. 13. november 2013. Besøkt 13. november 2013. 
  113. ^ «D6-58331, Boeing 787 Airplane Characteristics for Airport Planning (Preliminary)» (PDF). Boeing Commercial Aircraft. oktober 2006. s. Seksjon 2.4 Interior Arrangements (s. 10); Seksjon 2.5 Cabin Cross–Sections (s. 13). Arkivert fra originalen (PDF) 19. januar 2007. Besøkt 5. august 2007. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Boeing_787&oldid=24668495»