Biologisk kontroll

Biologisk kontroll er bekjempelse av skadegjørere uten bruk av giftige kjemikalier. En skadegjører kan være et skadedyr, en parasitt eller en uønsket vekst (plante). Biologisk kontroll brukes om både planter og dyr, og er bruk av levende organismer for å bekjempe skadegjørere. Bekjempelse av skadedyr på planter eller plantesykdommer kalles biologisk plantevern. Biologisk kontroll brukes mest på små og begrensete områder i Norge, som i drivhus, og det er ikke vanlig å bruke slike metoder på større områder ute.

Kontroll over skadegjørere

Kontroll av skadegjørere kan gjøres ved:

hjelp av dyrets eller plantens naturlige fiende
sykdomsorganismer
fysiske feller
planteforedling
bruk av kjemikalier

Økt kunnskap om planter og dyr – og sammenhengene i naturen, gir mindre forbruk av giftige kjemikalier til bekjempelse (kontroll) av skadedyr eller planter (ugress).

Etter at en begynte med flatehogst i skogbruket fikk Gransnutebillen gode leveforhold og ble et alvorlig skadeinsekt i skogbruket. Et annet problem er at landbruket mer og mer dyrker det samme planteslaget over et stort område (monokultur). Da får eventuelle skadedyr rikelig med mat og kan formere seg opp i store antall og til blir et problem i landbruk og skogbruk. Dette kan få alvorlige økonomiske konsekvenser. Skadegjørerne må bekjempes.

Kontroll ved hjelp av dyrets, plantens naturlige fiende

Dyr, som er parasitter (rundormer, midd, snylteveps og flere andre) eller rovdyr (marihøner, gulløyer) er vanlig å bruke for å bekjempe et annet skadedyr.

Men det å skaffe tilveie (eller alltid kunne levere) levende insekter i store nok mengder til biologisk bekjempelse, er ikke like enkelt, og kan by på problemer. Insekter kan ikke produseres og lagres til behovet kommer, og selve produksjonen er komplisert. For det første må en vite hvilket skadeinsekt som skal bekjempes og deretter hvilket insekt som skal biologisk bekjempe skadeinsektet. Og for å produsere nok må en ha den riktige maten (næringsplanten) eller i alle fall kunnskapen om og tilgangen til en ”kunstig” næringkilde.

Leppefisker som berggylt brukes innen fiskeoppdrett for å bekjempe lakselus.

Kontroll ved hjelp av sykdomsorganismer

Virus er en sykdomsorganisme. Den kan enkelt lagres ved lav temperatur og brukes ved behov.

Bakterier, er en sykdomsorganisme. De er ganske enkle å lagre og de kan produseres rimelig raskt med kunstig næring, riktig lys og temperatur.

Kontroll ved hjelp av feller

Ulike feller er også brukt med hell.

Lukt. Feromonfeller er med hell brukt mot barkebiller. Metoden går ut på å lokke hannene til fellen ved hjelp av hunnens seksualferomon, og uskadeliggjør dem. Mest kjent er kanskje barkebillene og «barkebillekrigen» på østlandet på 1980-tallet.
Lyd kan brukes mot mygg, siden de ulike artene av mygg bruker lyd for å finne seg en make fra samme art. Men problemet her er at forskjellene i frekvens (lydbilde) fra den ene arten til den andre, er svært små, og det kan by på tekniske problemer.
Lys. Mange insekter tiltrekkes lys. Feller som kombinerer lys og avlivning (elektrisk forbrenning) kan være effektive. Problemet er at de også fanger snille dyr. Slike feller er vanlige på steder der mat tilberedes, men også mange andre steder som i landbruket (mot fluer i fjøs)

Kontroll ved hjelp av kjemikalier

Kjemisk kontroll (bekjempelse) er utrydding eller bekjempelse av uønskede planter og dyr ved hjelp av kjemikalier, som kan enten være farlige (giftige) eller ufarlige for miljøet (f.eks organisk nedbrytbare stoffer). Tradisjonelt er det i landbruk og hagebruk brukt store mengder pesticider for å bekjempe sykdom, ugress og skadedyr.

Kontroll ved hjelp av planteforedling

Planteforedling og mer motstandsdyktige planter er en annen løsning på problemet med skadegjørere.