Biologisk mangfold
Biologisk mangfold eller biodiversitet er mangfoldet av levende organismer. Som oftest viser biologisk mangfold til antall arter, men det kan også vise til genetisk mangfold. Artsmangfoldet angir antall arter i et område, samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området.
Biologisk mangfold er et begrep som omfatter alle variasjonene av livsformer som finnes på jorden, millioner av planter, dyr og mikroorganismer, arvestoffet deres og det samspillet de er en del av. Mangfoldet i naturen finner vi på tre ulike nivåer:
- Artsmangfold er summen av alle arter eller den variasjonen av arter som fins i et område. Et vanlig brukt mål er tallet på arter. Et mer presist mål er «taksonomisk mangfold», der en i tillegg tar hensyn til bredden av arter. F.eks. vil ei øy med to fuglearter og én pattedyrart ha større mangfold enn ei øy med tre fuglearter og ingen pattedyr. Ofte er artsmangfoldet størst i områder som har fått utvikle seg fritt over lengre tid, som for eksempel urskogsområder. Stort artsmangfold kan også finnes i kulturpåvirkede områder, blant annet gamle slåtteenger.
Hittil har vitenskapen beskrevet ca. 1,8 millioner arter på jorda. Det totale antallet arter antas å ligge langt høyere; kanskje på 13 millioner. Det største artsmangfoldet finnes i tropiske strøk, særlig i regnskogen. Tropisk regnskog dekker 6,5 % av jordas overflate, men regnes for å huse halvparten av artene. Forskere knyttet opp til FN, hevder at regnskogene er hjemmet til mellom 50 og 80 % av jordas arter.[1] - Genetisk mangfold vil si den genetiske variasjonen i arvematerialet innenfor en art – enten variasjon mellom populasjoner eller variasjon innenfor samme populasjon. Alle individer har sine særlige egenskaper, og det finnes ikke to spurver eller to maur som er helt like. Den genetiske variasjonen er avgjørende for artens evne til å overleve og tilpasse seg miljøendringer.
- Økosystemmangfold betegner variasjonen mellom ulike livsmiljøer (biotoper og økosystem) og deres økologiske prosesser. Som økosystem kan vi regne både større enheter som innsjøer og ulike skogstyper, og små, avgrensede områder som dammer.
Naturmangfoldloven eller lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold kom 3. april 2009 og skal hindre tap av det biologiske mangfoldet i Norge.
Definisjon
redigerDet biologiske mangfoldet defineres av FNs miljøvernprogram (UNEP) på følgende måte:
- Variasjon mellom og innen alle biologiske arter (ville og domestiserte) i alle grupper av organismer.
- Miljøet, økosystemene og de økologiske prosessene som disse artene og organismene er en del av.
Mangfold av habitater og økosystemer er selve grunnlaget for det biologiske mangfoldet på gen- og artsnivå. Dette mangfoldet er vanskelig å måle fordi grensene mellom de ulike habitatene eller økosystemene er flytende.
Grunner for å bevare biologisk mangfold
redigerArgumentene for å bevare det biologiske mangfoldet har bakgrunn i miljøetikk og kan deles i de følgende:
- Moralsk: Mennesket står ikke over naturen, men er en del av den, og har dermed ikke rett til å utrydde andre arter. Alt liv har en egenverdi – uansett om de er til nytte eller skade for mennesket.
- Økonomisk: Ny teknologi og ny kunnskap har avdekket nytteverdier ved gener og arter som ikke tidligere var sett på som ressurser. Det ligger derfor uante potensielle ressurser i det biologiske mangfoldet. Avskogning og endringer i arealbruk gir i tillegg til redusert biologisk mangfold også betydelig økt utslipp av klimagasser.[2]
- Biologisk: Artene er gjennom evolusjonen tilpasset hverandre på måter som ennå ikke er fullt ut forstått. Utryddelse av én art kan få ringvirkninger i økosystemet som vi i dag ikke har forutsetninger (eller eventuelt nødvendige forskningsressurser) til å forutspå.
- Estetisk og helsemessig. Mennesker har glede av å oppholde seg i naturen. Redusert mangfold berøver oss naturopplevelser og kan gi oss redusert helse.[3][4]
Disse har enten bakgrunn i en antroposentrisk eller biosentrisk vinkling. Se for øvrig dypøkologi.
Trusler mot det biologiske mangfoldet
redigerDet at arter dør og nye dannes er en følge av evolusjonen. I dag ser vi likevel at arter forsvinner langt hurtigere enn det som kan anses naturlig. Overslag går ut på at det hver dag forsvinner 140 arter[trenger referanse] bare fra tropiske områder, vesentlig pga. avskoging i den tropiske regnskogen.
Helt siden jordbruksrevolusjonen på overgangen til yngre steinalder har menneskene forsøkt å manipulere de naturlige økosystemene. En stadig stigende verdensbefolkning, stigende forbruk og bedrede tekniske muligheter for å endre den naturlige vegetasjonen legger i dag et sterkt press på det biologiske mangfoldet. Dessuten har menneskene gjort seg sårbare ved sin manipulasjon med økosystemene; i dag kommer 75% av all matvareproduksjon fra bare sju kulturvekster. Truslene mot det biologiske mangfoldet kan henregnes til seks årsaker:
- Tap og oppstykking av leveområder.
- Eksport av arter til økosystemer utenfor deres naturlige leveområder – enten bevisst eller som en indirekte følge av økt handel og kommuniksajon.
- Overbeskatning av arter.
- Klimaendringer.
- Overgang til industrielt jordbruk med mer spesialiserte driftsformer og skogbruk med mer ensarta bestand.
- Utsetting av genmodifiserte arter i miljøet.
Kartlegging av biologiske mangfold
redigerEn forutsetning for vern av det biologiske mangfoldet er kartlegging. Kartleggingen er en prosess hvor man stedfester informasjon om forekomster av art- og økosystemmangfold.
Kartleggingen av arter kan selvsagt aldri bli 100 % nøyaktig. For dyretellinger snakker vi i hovedsak om to kategorier - absolutt og beregnet forekomst. For å finne en absolutt forekomst følger man metodikk som skal gi et nøyaktig tall på antall dyr. På Afrikanske savanner har man f.eks en relativt god mulighet til å telle store pattedyr som elefant, bøffel og sjiraffer. Ressursforhold, størrelse på dyrene, antatt utbredelse og annet kan føre til at man beregner forekomsten av en art. Hovedprinsippet er at man teller observasjoner i deler av et område for så å benytte statistiske metoder for å finne den beregnede forekomsten.
Kartlegging av biologisk mangfold i Norge skjer av den offentlige forvaltningen, gjennom forskningsprosjekter, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. I Stortingsmelding 58 (1996–97), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, ble det lansert et landsomfattende program for kartlegging, verdiklassifisering og overvåkning av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning (DN) lagde veiledere for hvordan kartleggingen skulle foregå. DN tilrettela også datasystemer for å ivareta og distribuere innsamlet data m.m. Fylkesmennene fordelte tilskudd, veiledere og tilrettela relevant informasjon for kommunene som sørger for den praktiske gjennomføringen av kartleggingen.
Artsdatabanken ble etablert i 2005 og er en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Artsdatabankens viktigste oppgave er å forsyne offentligheten og forskningsmiljøene med informasjon om norske arter og naturtyper. Kunnskap om arter og natur som finnes i magasiner, samlinger og databaser hos museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner skal samles under en felles plattform og gjøres allment tilgjengelig gjennom Artsdatabanken.
Artsdatabanken er gitt ansvaret for drift av flere databaser eller lister. Disse må oppdateres kontinuerlig.
- Naturtypebasen gir en oversikt over et landskaper, naturtyper og livsmiljøer.
- Norsk rødliste for arter gir oversikt over arter som er trua, hensynskrevende eller er i fare for å dø ut.
- FremmedArtsBasen er på et vis motsatsen og er basert på Norsk svarteliste er en oversikt over fremmede arter (innførte) i Norge.
- Artsnavnebasen utgjøre en ny nasjonal standard for navnsetting av organismer, og er basert på gyldige vitenskapelige navn (nomenklatur), etter gjeldende internasjonale standarder.
- Artskart viser registrerte artsfunn.
- Artsobservasjoner er et sted der «privatpersoner» kan registrere artsobservasjoner, fotografier og funn. Et system for kvalitetssikring av disse dataene av fagfolk er under utbygging, og gjelder allerede for mange arter.
Vern av det biologiske mangfoldet
redigerInternasjonale konvensjoner for beskyttelse av biologisk mangfold:
- Washington-konvensjonen (CITES) regulerer den internasjonale handelen med trua dyre- og plantearter.
- Ramsar-konvensjonen om vern av våtmarksområder.
- Konvensjonen om verdens natur- og kulturarv.
- Bern-konvensjonen for vern om europeiske arter av ville dyr og planter og deres leveområder.
- Bonn-konvensjonen om beskyttelse av trua og sårbare trekkende arter av ville dyr.
- Den nordatlantiske laksekonvensjonen (NASCO)
- Konvensjonen om biologisk mangfold (Rio-konvensjonen)
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Ellen Hofsvang (19. mars 2007). «Regnskogen: Statistikk og politikk». Norsk utenrikspolitisk institutt. Besøkt 1. februar 2008. «Man regner med at mellom 50 og 80 prosent av alle verdens arter finnes i regnskogene [...].»
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/dok/regpubl/stmeld/2008-2009/stmeld-nr-39-2008-2009-/5.html?id=563679
- ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20002001/stmeld-nr-42-2000-2001-/16/7.html?id=325390
- ^ http://ec.europa.eu/environment/integration/research/newsalert/pdf/FB2.pdf
Litteratur
rediger- O. T. Sandlund, K. Hindar og A. H. D. Brown (red.): Conservation of biodiversity for sustainable development. Scandinavian University Press 1992.
Eksterne lenker
rediger- Miljøstatus i Norge: Naturområder på land
- Miljøstatus i Norge: Arter på Land
- Miljøstatus i Norge: Hav og kyst
- www.artsdatabanken.no – Artsdatabanken
- www.sabima.no – SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
- www.nordgen.org/sgsv/ – Svalbard Globale Frøhvelv – Frøportalen
- www.miljolare.no – Hva truer mangfoldet i norsk natur?
- WWF: Naturmangfold