Beverdemning

En beverdemning eller beverdam er et byggverk i naturen gjort av bevere (Castor), i den hensikt å demme opp et vannløp for å skape en egnet biotop og et økosystem som tilfredsstiller artens krav til habitat for å overleve og trives. Demninger etter bever (C. fiber) er automatisk fredet i Norge og kan bare fjernes etter søknad til lokale myndigheter – kommunen. Kommunen kan videre bare gi tillatelse til å fjerne beverhytter og/eller beverdammer, for å hindre vesentlig skade ved oversvømmelse.

Oppdemming fører til at et vannløp vil oversvømme visse områder i naturen ovenfor selve demningen. Oversvømmelsen danner en såkalt beverdam, som er en slags kunstig innsjø. Sentralt i forbindelse med dammen vil beverne også bygge ei såkalt beverhytte, der de vil ha tilhold når de ellers ikke er aktive eller trenger beskyttelse. I Norge og den gamle verden handler dette i all vesentlighet om aktiviteten til bever, mens det i Nord-Amerika og noen få steder i den gamle verden (blant annet i Finland og Karelia i Russland) også handler om arten amerikansk bever (C. canadensis).

Bevere bygger ikke alltid demninger. De konstruerer imidlertid demninger for å lage dammer de kan dykke i sikkerhet fra rovdyr i, øke tilgangen på og transportere matressurser og kontrollere vannstanden slik at hule- og hyytteinnganger forblir under vann. På nordlige breddegrader og i høyder der vannet fryser til om vinteren, må derfor dammen være dyp nok til at den forblir isfri under overflaten, slik at beverne får tilgang til matressursene den har er lagret i deponier under isen.^[1]

Selve demningen konstrueres av et flettverk av stokker, greiner og kvister etter trær beverne selv feller i nærområdet. Flettverket tettes videre med mose, jord og stein med mer. Byggematerialene fraktes på plass av beverne, enten over korte distanser på land eller via vannløpet og etter hvert dammen som vokser fram. Beverdemningen, som etter hvert kan anta store dimensjoner, blir kontinuerlig vedlikeholdt for lekkasjer av beverne. Og beverdammen, som etter hvert dannes, er til stor nytte som matkilde for en rekke andre arter, inkludert fisk og fugler, såvel som amfibier og insekter. Selv større rovpattedyr som oter kan finne seg til rette i beverdammene.^[2][3]

I Canada regner man med at beverdammene normalt er 10–100 m lange, og bare sjelden opp mot 500 m. Langt sør i Wood Buffalo nasjonalpark i Alberta ble det ved en tilfeldighet i 2007 oppdaget (av forskere som studerte satellittbilder fra Google Earth) en beverdemning på hele 850 m. Den regnes som verdens største beverdam, og kan ha vært under konstruksjon fra rundt 1975 og framover. Området ligger imidlertid så avsides til, at folk ikke tok seg fram dit (til fots) før i 2014.^[4][5]

Beverne skaper dammen for å støtte sine behov for mat og trygghet. Dammen blir et økosystem i seg selv og en svært viktig biotop for et rikholdig utvalg av arter, både i og rundt dammen, fordi oppdemmingen fører til at mange planter havner under vann og blir til viktig næring for en vell av andre smådyr og kryp. Fisk og andefugler er blant de som direkte nyter av beverdammen, men i kantvegetasjonen rundt den oppdemte dammen finner også en rekke andre arter mat.^[6][2]

Sentralt i forbindelse med dammen vil det også finnes ei beverhytte, som også konstrueres, bygges og vedlikeholdes av beverne som har sitt territorium i og rundt beverdammen. Hytta ligger i vannkanten og har alltid to inn-/utganger, som ligger under vann. Beverne kan også bygge kanaler i forbindelse med dammen, for å forenkle transporten av byggematerialer. Kanalene vil i mange tilfeller også utvide dammen, siden vannet kan flomme videre ut i naturen rundt.^[2]

Dessverre er dammen ofte også til sjenanse eller bryderi og skade for noen mennesker, noe som alt oftere skaper konflikt mange steder. Fiskeinteresser står i så måte sentralt i konfliktene mellom beveren og menneskene, spesielt når det gjelder anadrom laksefisk. Dette fører til at det årlig er mange søknader til lokale myndigheter om å få slette demninger, og mange blir innvilget.^[7]