Berg-og-dal-bane

De tidligste forløperne til berg-og-dal-bane vi kjenner til er de russiske sledeturene som om vinteren ble kjørt over spesialbygde snøhauger vinterstid, spesielt rundt St. Petersburg. Disse snøhaugene ble vanligvis bygd mellom 20 og 25 meter høye, og med en 50 graders fall.

Mot slutten av 1700-tallet var dette så populært at driftige sjeler andre steder begynte å kopiere idéen, men i en utgave tilpasset litt varmere forhold. Det ble nå brukt vogner med hjul dratt langs skinner. Et selskap som med hell forsøkte seg på dette var Les Montagnes Russes à Belleville som drev et slikt spor i Paris fra 1812. Det første sporet med en loop ble sannsynligvis også bygd i Paris etter engelsk design i 1846. En slede med hjul med plass til en person gikk gjennom en loop med en diameter på ca. fire meter. Ingen av disse banene gikk i sløyfe, men var spor med begynnelse og slutt. Den dag i dag bruker franskmennene begrepet montagnes russes (russiske fjell) når de refererer til berg-og-dal-baner.

De første berg-og-dal-banene i USA dukket opp i 1880-årene og var basert på sikksakktog, og ble drevet av togselskap i helgene når passasjertallene ellers var lave på de vanlige togene. De første berg-og-dal-banene med en komplett sløyfe kom i 1884, og i 1885 introduserte Phillip Hinkle konseptet med en «heisbakke» (lift hill).

Etter hvert som populariteten til berg-og-dal-banene økte tok også eksperimenteringen med banenes dynamikk av. Så tidlig som i 1880-årene utforsket man konseptet med en vertikal loop, og i 1895 så den første av sitt slag dagens lys i Sea Lion Park i Brooklyn, New York. Like etter kom Loop-the-Loop i Columbus, Ohio. Disse banene var utrolig farlige, og mange passasjerer fikk nakkeslengskader. Begge ble relativt raskt demontert, og det skulle gå et halvt århundre før berg-og-dal-baner dukket opp igjen. Vel å merke i en litt tryggere utgave.

I 1912 ble den første underfriksjonsbanen utviklet. Underfriksjon vil si at det er et sett med hjul også på undersiden av skinnene, noe som gjør at vognen ikke hopper av sporet (se bilde). Økt sikkerhet bidro til enda større popularitet, og snart var det berg-og-dal-baner over hele USA og resten av verden.

Alle de tidlige berg-og-dalbanene ble laget av tre, og mange av banene fra tidlig på 1900-tallet er fortsatt i drift i dag. Den eldste banen som fortsatt går er Leap the Dips i Lakemont Park i Pennsylvania, bygget i 1902.

Den store depresjonen markerte slutten på den første gullalderen for berg-og-dal-banene. Fornøyelsesparker over hele verden gikk inn i en mørketid som skulle vare helt fram til 1972, da The Racer ble bygd i Kings Island i Ohio. Denne banens umiddelbare suksess regnes av mange som starten på berg-og-dal-banenes andre gullalder, som fortsetter helt fram til i dag. I mellomtiden introduserte Disneyland i 1959 en helt ny type berg-og-dal-bane med The Matterhorn Bobsleds. Som den første berg-og-dal-bane konstruert i stål var den et gjennombrudd i berg-og-dal-baneteknologi. I motsetning til de gamle trebanene kunne en bane i stål bøyes i alle retninger, og plutselig kunne designerne legge inn looper og korketrekkere og mange andre detaljer når de designet berg-og-dal-baner. De fleste moderne berg-og-dal-baner som bygges i dag er laget av stål, men trebaner bygges også innimellom.

Teknologiske framskritt og ønsket om å ha den største, raskeste eller villeste berg-og-dal-banen gjør at grensene den dag i dag stadig flyttes for berg-og-dal-banene som produseres. I dag er det i underkant av 2500 berg-og-dal-baner i verden hvorav de aller fleste er stålbaner. Det er kun 5% av banene som er klassifisert som trebaner. Asia er det kontinentet som i dag har flest berg-og-dal-baner, særlig etter at Kina siden år 2000 har bygget en rekke store fornøyelsesparker. Tett etterfulgt av Asia er Nord-Amerika og Europa. I Afrika, Australia og Sør-Amerika er det kun rundt 150 baner tilsammen. USA har lenge vært det landet som har flest berg-og-dal-baner, men ble i 2012 forbigått av Kina.

Berg-og-dal-baner deles opp i to hovedgrupper, baner av tre og baner av stål. Trebanene gir gjerne en røffere opplevelse med flere rystelser og flere negative g-krefter, mens stålbanene kjennetegnes ved glatte bevegelser og designvariasjonene som gjør det mulig med looper, inverteringer, korketrekkere med mere.

Variasjonene innen stålbanedesign er mange. I tillegg til at elementene på banen varierer er det også forskjellige måter å sitte i vognen som alle gir en helt egenartet opplevelse.

• Gulvløs berg-og-dal-bane. I denne typen sitter man i stoler med fri utsikt ned.
• Stående berg-og-dal-bane. Designet for at passasjerene skal stå oppreist under turen.
• Invertert berg-og-dal-bane. Her henger vognene under sporet.
• Flygende berg-og-dal-bane. I denne typen blir man spent fast i liggende stilling i vogner som henger under sporet.
• Fjerde dimensjons berg-og-dal-bane. På denne banen roterer vognene rundt i tillegg til å følge kurvene på banen.

Det er også variasjoner i kjøreretning og om banen kjører en sløyfe eller følger sitt eget spor tilbake til stasjonen. Det kan legges inn vannhinder og noen ganger kjører to vogner på parallelle spor for å simulere en kappkjøring.

I tillegg til dette har man varianter som er nært beslektet med berg-og-dal-banen, men som ikke kan sies å være ekte vare. Eksempler på dette er forskjellige utgaver av tømmerrenna, hvor man sitter i en slags båt i en berg-og-dal-banelignende løype med rennende vann, og bobsled-baner hvor man sendes utfor en bakke på et spor eller i en «tube» i en slede utstyrt med bremser.

 

Vognene på en typisk berg-og-dal-bane er ikke selvgående. Vognene trekkes isteden opp av en kabel eller kjetting til den første toppen på berg-og-dal-banesporet. Den potensielle energien blir til kinetisk energi når vognene setter utfor den første nedoverbakken. Kinetisk energi konverteres tilbake til potensiell energi idet vognene beveger seg oppover den neste bakken mot den andre toppen. Denne energien er nødvendigvis noe mindre ettersom en del blir tapt som følge av friksjon. Vognene fortsetter så ned igjen, og opp, og så videre.

En godt designet berg-og-dal-bane vil ha nok kinetisk energi til å fullføre en hel runde for så å bli bremset helt opp og dyttet inn på stasjonen på slutten.

Ikke alle berg-og dalbaner fungerer på denne måten. På noen baner blir vognene 'skutt' ut av stasjonen (for eksempel ved hjelp av hydraulikk eller trykkluft), andre blir heist opp av kabler eller kjetting og så sluppet ned igjen samme vei som de ble heist opp. Disse banen går gjerne fram og tilbake i samme spor istedenfor å gjøre en runde rundt en komplett sløyfe.

De fleste større berg-og-dal-baner har muligheten til å kjøre to eller flere tog samtidig. Disse banene bruker et blokksystem som forhindrer togene fra å kollidere. I et slikt system er banen delt inn i flere seksjoner eller blokker. Kun et tog om gangen kan komme inn på en blokk. På enden av hver blokk er det en seksjon hvor vognene kan stoppes om nødvendig (enten ved å hindre at et tog forlater stasjonen, ved å skru på bremser eller ved å stoppe en heis). Sensorer ved enden av hver blokk oppdager at et tog passerer slik at datamaskinen som styrer berg-og-dal-banen vet hvilke blokker det er tog på. Hvis datamaskinen oppdager et tog som er på vei inn i en blokk hvor det er et tog fra før bruker den de metoder den har til disposisjon for å hindre at det skal kunne komme inn på denne seksjonen.

Dersom styringsenheten skulle hindre et tog vil det føre til en kjedeeffekt når flere tog må stoppe på slutten av hver blokk. For å unngå dette problemet følger operatørene faste prosedyrer for når et nyoppfylt tog skal slippes ut av stasjonen. Et vanlig mønster, brukt på berg-og-dal-baner med to tog er å holde tog 1 (som nettopp har fullført runden) rett utenfor stasjonen, slippe tog 2 (som er fylt opp mens tog 1 tok runden), for så å slippe tog 1 inn for å slippe av passasjerene.

Berg-og-dal-baner er ment å føles «farlige», men statistisk sett er de svært trygge. Det amerikanske Consumer Product Safety Commission anslo at 134 fornøyelsesparkgjester ble brakt til sykehus i USA i 2001 som følge av skader de pådro seg på attraksjoner i fornøyelsesparker. I gjennomsnitt omkommer to mennesker per år. Ser man dette i lys av at ca. 319 millioner mennesker besøkte fornøyelsesparker i 2001 (ifølge en undersøkelse bestilt av fornøyelsesparkselskapet Six Flags) er sjansene små for å bli alvorlig skadet. Undersøkelsen konkluderte med at sjansen er en til en og en halv milliard for å omkomme som følge av en tur i en berg-og-dal-bane. Skadetallene for barnevogner, tyggegummi, golf og hagemøbler er større enn for attraksjonene i fornøyelsesparker. Det er faktisk større risiko for å bli skadet i trafikken på vei til en fornøyelsespark enn i en av attraksjonene i parken.^[2] Og det er ikke uvanlig at fornøyelsesparkene betaler høyere forsikringspremie for karusellene enn for berg-og-dal-banene.

Likevel skjer det ulykker av og til. I mange av tilfellene skyldes ulykkene at enten passasjerer eller ansatte ikke følger sikkerhetsrutinene, men en sjelden gang kan også mekaniske feil være årsaken. Et eksempel på dette var da et rustent ledd i en kjedelås brøt av i den første oppoverbakken på Lisebergsbanan og et togsett raste tilbake til stasjonen hvor et annet togsett var i ferd med å slippe av passasjerene.^[3]

I Norge er det Park- og tivolitilsynet som stiller vilkår og kontrollerer sikkerheten på berg-og-dal-banene og andre attraksjoner i fornøyelsesparkene. Virksomheten utøves av Statens jernbanetilsyn på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet.

 

I Norge er det syv parker med berg-og-dal-baner.

 

Etter at HuriHuri åpnet på Tusenfryd i april 2022 kan denne parken nå tilby 7 forskjellige berg-og-dal-baner. De varierer i lengde og fart fra Dvergbanen, tidligere kalt Den aller minste, som Tusenfryd selv påstår er verdens minste berg-og-dal-bane, til Thundercoaster, som er en av Europas største berg-og-dal-baner i tre.

Kongeparken i Ålgård utenfor Stavanger har to berg-og-dal-baner:

• Svalbardekspressen, en 207 meter lang familiebane levert av nederlandske Vekoma.
• Bukkerittet, spinnende Berg-og-dal-bane åpnet i 2008, med eventyrtema. Banen har tidligere operert i USA, og er produsert av Reverchon Industries.

De hadde også en berg-og-dal-bane med loop som het Grizzly, men denne var bare i drift i 2004.

Lilleputthammer i Øyer nord for Lillehammer har én bane:

• Berg-og-dal-bane. Åpnet i 2007, og levert av italienske Zamperla.

Hunderfossen familiepark i Fåberg nord for Lillehammer har to baner:

• Il Tempo Extra Gigante. Åpnet i 2014, og levert av tyske Zierer. Banen har en lengde på drøye 800 meter og en toppfart på 65 km/t. Toget er utformet som en 14-seters strukket utgave av bilen Il Tempo Gigante.
• Fyr & Flamme. Åpnet i 2022, og levert av tyske Gertlauer. Banen er en familiebane på 370 meter. Toget er utformet som en drage - derav navnet på banen.

Namsskogan familiepark ved Trones i Nord-Trøndelag har én bane:

• Alpin Coaster. Åpnet i 2002. En Alpine Coaster er av mange definert som en berg-og-dal-bane siden den går på skinner, og ruller nedover kun ved hjelp av gravitasjonskraften. Man sitter i en liten vogn med bremser som man selv kontrollerer. Banen er 700 meter lang, og er verdens nordligste permanente berg-og-dal-bane.

Dyreparken ved Kristiansand i Vest-Agder har én bane:

• JungelBob. I juni 2011 åpnet en Alpine Coaster i Kristiansand dyrepark. Denne erstatter den 28 år gamle Bob-banen. Toppfarten er 45 km/t, og traséen er 430 meter lang fra start til mål.

Bjørneparken i Flå i Buskerud har én bane:

• Gyldenklo. I juli 2017 åpnet en bane av typen Big Apple/Wacky Worm formet som en lang bjørn.

Av de omreisende tivoliene i Norge, er det kun Lunds Tivoli, Thomas Tivoli og Hugos Tivoli som har berg-og-dal-bane-attraksjoner. I tillegg kommer andre skandinaviske tivolier innom Norge av og til...

I 2007 arrangerte Tusenfryd i samarbeid med Radio 1 Norgesmesterskap i berg- og- dalbanekjøring. I en uke konkurrerte 8 deltakere fra Norges 4 største byer om tittelen som Norgesmester i berg-og-dalbane. Da seieren ble avgjort hadde de to seigeste finalistene gjennomgått

• 2050 KM i berg-og-dalbane
• vektløs 21.100 ganger
• opp/ned 1.935 ganger
• 3G eller mer 2.400 ganger

Vinneren ble Odd-Ivar Østlund Donjem fra Trondheim

Det ble også arrangert NM i berg-og-dal-banekjøring på Tusenfryd i 2008, og den som holdt ut lengst da var Lars Iversen fra Trondheim.

Navnet «Berg-og-dal-bane», som beskriver formen på banen, brukes kun i Norge og Sverige. I Danmark og på Island brukes rutsjebane, som viser til at det i de opprinnelige banene var tyngdekraften som drev banen framover – man rutsjet. På engelsk brukes ordet «Roller Coaster», som man mener at stammer fra veldig tidlig design hvor sleder uten hjul rullet over roterende/rullende stokker. Mange land i Asia sier også Roller Coaster eller Rolling Coaster, skrevet fonetisk med eget tegnspråk.

I tysktalende land, og nederlandsk/flamsk, brukes uttrykket «8-tallsbane», en betegnelse som stammer fra den første kommersielle berg-og-dal-banen på Coney Island, New York, som var formet som et 8-tall. De fleste latinske land sier «Russisk fjell», og viser til de aller første berg-og-dal-banene som ble laget i Russland, men i Russland kaller man det «Amerikanske fjell». Andre språk bruker ord som bølgebane og fjellbane, og på kroatisk sier de «Dødens tog». Se oversikt under:

Arabisk: أفعوانية [af'awaaniyya] (Serpentin/Slangebane)
Katalansk: Muntanya russa (Russisk fjell)
Dansk: Rutchebane
Engelsk: Roller coaster
Esperanto: Onda fervojo (Bølgebane)
Estisk: Ameerika mäed (Amerikansk fjell)
Filippinsk/Tagalog: Rolerkoster
Finsk: Vuoristorata (Fjellbane)
Fransk: Montagnes russes (Russisk fjell)
Gresk: Καταδυόμενο τρενάκι [Katadiomeno trenaci] (Stupende lite tog)
Hebraisk: רכבת הרים [Rakevet harim] (Fjellbane)
Indonesisk: Roller coaster
Islandsk: Rússíbani (Rutsjebane)
Italiensk: Montagne russe (Russisk fjell)
Japansk: ローラーコースター (Japansk uttale av Roller Coaster – bruker også ordet Jetcoaster)
Koreansk: 롤러코스터 (Koreansk uttale av Roller Coaster)
Kroatisk: Vlak smrti (Dødens tog)
Malaysisk: Sasakyang rodilyo (Rullende vogn)
Mandarin/Kinesisk: 过山车 [Guo shan che] (Bil/vogn over fjell)
Nederlandsk: Achtbaan (8-talls bane)
Persisk/Farsi: ترن هوایی (Lufttog) / قطار هوایی (Fjelltog)
Polsk: Kolejka górska (Fjellbane)
Portugisisk: Montanha-russa (Russisk fjell)
Rumensk: Montagne russe (Russisk fjell)
Russisk: Американские горки [Amerikanskie gorki] (Amerikansk fjell)
Spansk: Montaña rusa (Russisk fjell)
Svensk: Berg- och dalbana
Taiwan/Kinesisk: 雲霄飛車 (Rask flygende vogn/Flygende vogn i skyene)
Thailandsk: รถไฟเหาะตีลังกา (Saltomortale-tog)
Tsjekkisk: Horská dráha (Fjellbane)
Tyrkisk: Hız treni (Raskt tog)
Tysk: Achterbahn (8-tallsbane)
Ungarsk: Hullámvasút (Bølgetog)

 

 

 

 

 

Dette er de høyeste berg-og-dal-banene i stål med en komplett sløyfe. Årstallene i parentes indikerer når banen var den høyeste.

1. Kingda Ka i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 139m / 456 fot (mai 2005 – nå)
2. Top Thrill Dragster i Cedar Point, Ohio, USA, 128 m / 420 fot (mai 2003 – mai 2005)
3. Steel Dragon 2000 i Nagashima SpaLand, Japan, 97 m / 318 fot (august 2000 – mai 2003).
4. Millennium Force i Cedar Point, Ohio, USA, 94.5 m / 310 fot (mai 2000 – august 2000)
5. Intimidator 305 i Kings Dominion, Virginia, USA, 93 m / 305 fot
6. Thunder Dolphin i LaQua Korakuen Park, Japan, 80 m / 263 fot
7. Fujiyama i Fuji-Q Highland, Japan, 79 m / 259 fot

Dette er de høyeste berg-og-dal-banene i tre med en komplett sløyfe.

1. Son of Beast i Paramount's Kings Island, Ohio, USA, 66 m / 218 fot med et 65 meters fall. Denne banen ble stengt i juni 2009, og revet i september 2012.
2. Colossos i Heide-Park, Tyskland, 60 m / 196 fot med et 48 meters fall
3. T-Express i Everland, Sør-Korea, 56 m / 184 fot med et 46 meters fall
4. El Toro i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 55 m / 181 fot med et 53 meters fall
5. Rattler i Six Flags Fiesta Texas, USA, 54 m / 179 fot med et 38 meters fall
6. The Voyage i Holiday World, Indiana, USA, 49 m / 163 fot med et 47 meters fall

1. Son of Beast i Paramount's Kings Island, Ohio, USA, 65 m / 214 fot. Denne banen ble stengt i juni 2009, og revet i september 2012.
2. El Toro i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 53 m / 176 fot
3. Colossos i Heide-Park, Tyskland, 48 m / 159 fot
4. Mean Streak i Cedar Point, Ohio, USA, 47 m / 155 fot
5. The Voyage i Holiday World, Indiana, USA, 47 m / 154 fot
6. T-Express i Everland, Sør-Korea, 46 m / 150 fot

Dette er verdens raskeste berg-og-dal-baner. Parentesene angir når de var raskest.

1. Formula Rossa i Ferrari World Abu Dhabi, Abu Dhabi, De forente arabiske emirater, 240 km/t (nov 2010 – nå)
2. Ring°racer i Ring°werk/Nürburgring, Tyskland, 217 km/t. Banen sto ferdig, og skulle offisielt vært åpnet 15. august 2009, men grunnet tekniske problemer er dette blitt utsatt på ubestemt tid. Banen rakk dermed aldri å bli verdens raskeste berg-og-dal-bane siden den raskere Formula Rossa åpnet i 2010.
3. Kingda Ka i Six Flags Great Adventure, New Jersey, USA, 206 km/t (mai 2005 – nov 2010)
4. Top Thrill Dragster i Cedar Point, Ohio, USA, 193 km/t (mai 2003 – mai 2005)
5. Dodonpa at i Fuji-Q Highland, Japan, 172 km/t (desember 2001 – mai 2003)
6. Superman The Escape i Six Flags Magic Mountain, California, USA, 161 km/t (mars 1997 – desember 2001)
7. Tower of Terror i Dreamworld, Queensland, Australia, 161 km/t (januar 1997- desember 2001)

1. Steel Dragon 2000 i Nagashima Spaland, Japan, 2479 m / 8133 fot
2. Ultimate i Lightwater Valley, England. 2268 m / 7442 fot
3. Beast i Kings Island, Ohio, USA. 2243 m / 7359 fot
4. Son of Beast i Kings Island, Ohio, USA. 2143 m / 7032 fot. Denne banen ble stengt i juni 2009, og revet i september 2012.
5. Fujiyama i Fuji-Q Highland, Japan. 2044 m / 6708 fot
6. Millennium Force i Cedar Point, Ohio, USA. 2010 m / 6595 fot

Det er tilsammen rundt 500 baner som har minst én inversjon i verden, det vil si at man er opp ned, og 39 baner som har mer enn 5 . Tilsammen er det over 1500 inversjoner på verdens berg-og-dal-baner.

1. Smiler i Alton Towers, England. 14 inversjoner.
2. Journey to the Stars i Jinling Happy World, Kina. 11 inversjoner.
3. Colossus i Thorpe Park, England. 10 inversjoner.
4. 10 Inversion Roller Coaster i Chimelong Paradise, Kina. 10 inversjoner.
5. Crazy Coaster i Loca Joy Holiday Theme Park , Kina. 10 inversjoner.

1. Six Flags Magic Mountain, California, USA. 18 berg-og-dal-baner i drift (en 19. bane er under bygging).
2. Cedar Point, Ohio, USA. 16 berg-og-dal-baner i drift.
3. Canada's Wonderland, Ontario, Canada. 16 berg-og-dal-baner i drift.
4. Kings Dominion, Virginia, USA. 14 berg-og-dal-baner i drift.
5. Kings Island, Ohio, USA. 14 berg-og-dal-baner i drift.
6. Six Flags Great America, California, USA. 13 berg-og-dal-baner i drift.
7. Six Flags Great Adeventure, New Jersey, USA. 13 berg-og-dal-baner i drift.
8. Carowinds, North Carolina, USA. 13 berg-og-dal-baner i drift.

I mange land finnes det berg-og-dal-baneklubber. Formålet med klubbene er å samle folk som har felles interesse i berg-og-dal-baner, ofte kalt berg-og-dal-baneentusiaster, og flere av klubbene arrangerer årlig både korte og lengre turer til ulike fornøyelsesparker over hele verden.

Den største berg-og-dal-baneklubben er American Coaster Enthusiasts (ACE) med over 7000 medlemmer, hovedsakelig fra USA. De utgir bladene ACE-News og RollerCoaster!, og arrangerer minst én lengre utenlandstur årlig, samt flere helgeturer til parker i USA.

I Europa er European Coaster Club Arkivert 6. februar 2006 hos Wayback Machine. (ECC) den største berg-og-dal-baneklubben, og samler over 2000 berg-og-dal-baneentusiaster fra hele Europa. ECC utgir bladet First Drop, og arrangerer minst én lengre utenlandstur årlig, samt flere helgeturer, hovedsakelig i Storbritannia. Annethvert år går turen til ulike deler av USA, mens det i de øvrige årene arrangeres turer til store berg-og-dal-banedestinasjoner som Japan, Kina, Tyskland, Frankrike, Italia og Skandinavia.

Det finnes også en rekke mindre nasjonale berg-og-dal-baneklubber, bl.a. i Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Spania, Italia, Canada og Japan.

Ved siden av klubbene arrangerer Theme Park Review (TPR) flere turer årlig til fornøyelsesparker over hele verden, og har etterhvert blitt verdens største uoffisielle berg-og-dal-baneside på nettet. Theme Park Review lager ofte filmer fra turene, og gir disse ut på DVD.

•  
  SuperSplash i Tusenfryd
•  
  SpeedMonster i Tusenfryd
•  
  Batman the Ride i Six Flags Magic Mountain, California, USA
•  
  Tornado i Avonturenpark Hellendoorn, Nederland
•  
  Limit i Heide-Park, Tyskland
•  
  Schwarzkopf Olympia Looping i Tyskland
•  
  Typhoon i Bobbejaanland, Belgia
•  
  Top Thrill Dragster i Cedar Point, Ohio
•  
  Superman la Atracción de Acero i Movie World, Spania
•  
  Nemesis:Inferno i Thorpe Park, England
•  
  Colossus i Thorpe Park, England
•  
  Fornøyelsesparken Cedar Point i Ohio, USA
•  
  Jerudong Park Playground i Brunei
•  
  Fornøyelsesparken Gröna lund i Stockholm, Sverige.
•  
  Dæmonen i Tivoli, København, Danmark
•  
  Wilde Maus i Luxembourg Schueberfouer
•  
  Big Thunder Mountain Railroad i Walt Disney World
•  
  Mozaic Garden i Japan
•  
  Boomerang i Wild Adventures, Georgia, USA
•  
  Nemesis i Alton Towers, England

• Glømmen, Jon E. «"The ultimate ride" : Høyere, fortere, sprøere» I: Kapital, nr 21 (2002)
• Weper, Torsten. «Villere, fortere, sikrere» I: Illustrert vitenskap, nr 8 (2004)

• (en) Roller coasters – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Roller coaster – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Den Norske berg-og-dal-baneklubben
• (en) Den Europeiske berg-og-dal-baneklubben. European Coaster Club er den største berg-og-dal-baneklubben i Europa, og arrangerer flere turer hvert år Arkivert 6. februar 2006 hos Wayback Machine.
• (en) Coasterimage: Bilder av berg-og-dal-baner fra hele verden
• (en) Screamscape: Nyheter fra verdens fornøyelsesparker
• (en) Coaster-Count. Denne siden har kart over plasseringen til de fleste baner i verden. Man kan også registrere de banene man har kjørt
• (en) Roller Coaster DataBase: Her kan du søke på over 3000 berg-og-dal-baner i verden
• (en) Themeparkreview: Masse bilder og filmer. Arrangerer dessuten gruppeturer