Barnetog

Barnetog er en institusjon knyttet opp mot den årlige feiringen av den norske grunnlovsdagen, 17. mai. Skolestyrer Peter Qvam (1822–1907) fikk idéen til barnetog i 1869. Qvam var en nær venn av Bjørnstjerne Bjørnson, og sammen argumenterte og agiterte de for barnetog i avisspalter og andre fora.^[1]

Det første barnetoget gikk 17. mai 1870.^[2] Det var et rent guttetog som talte ca. 1 200 barn. Kjernetroppen var elever fra Qvams skole i Christiania. De første jentene som gikk i barnetog, i 1889, var elever ved Fru Ragna Nielsens skole. Møllergata skole i Kristiania var landets første skole med eget skolekorps. De spilte i sitt første 17. mai-tog i 1902.^[1]

Etter det ble innført er det kun under den tyske okkupasjonen av Norge under andre verdenskrig (1940–1945), og koronapandemien (2020–2021) at det ikke har blitt arrangert barnetog på den norske grunnlovsdagen.^[2]

Referanser

^ ^a ^b «Barnetogets historie». kongehuset.no. 17. mai 2020. Besøkt 17. mai 2020.
^ ^a ^b Arve Henriksen (17. mai 2020). «Barnetogene er kun blitt stoppet av en krig og smitte». Aftenposten. Besøkt 17. mai 2020.

Kilder

(no) «Barnetog» i Store norske leksikon
«Barnetogets historie», fra kongehuset.no

[:1-1] «Barnetogets historie». kongehuset.no. 17. mai 2020. Besøkt 17. mai 2020.

[:0-2] Arve Henriksen (17. mai 2020). «Barnetogene er kun blitt stoppet av en krig og smitte». Aftenposten. Besøkt 17. mai 2020.

[1]

[2]