Babesia

I Norge ble man i en studie gjort i 2012 overrasket over at utbredelsen av Babesia venatorum var såpass stor blant flått på Sørlandet som den var. Ca 1% av flåtten der fikk påvist Babesia duncani. Veterinærinstituttet har i 2012 varslet om faren for at både dyr og mennesker kan få denne parasitten ved flåttbitt: «Babesia er en encellet parasitt som finnes i mange ulike varianter. Nå viser en ny studie at variasjonen og delvis utbredelsen av slike Babesia-arter i flått i Norge er større enn forventet. Tre nye varianter er nå funnet i Norge. Utbredelsen og mangfoldet utgjør en ny potensiell smittetrussel overfor husdyr og mennesker ved flåttbitt i Norge.»^[1]

Babesia kan også gi økonomiske tap for bønder som driver med storfe. En vitenskapelig studie fra 2010 viste at 27% av norske kuer hadde IgG-antistoffer mot babesia divergens, men trolig langt færre hadde aktiv infeksjon. Babesia i norsk flått ble påvist så tidlig som før andre verdenskrig, og man har kjent til at den kan skape sykdom hos storfe i lang tid.

Babesiosis er en ikke meldepliktig sykdom ifølge Folkehelseinstituttet.^[2]

Utbredelsen av Babesia er trolig relativt dårlig kartlagt i mange land. I USA har CDC meldt om at antall tilfeller påvist babesia hos mennesker har økt med 20 gangeren fra 2001 til 2008^[3]. Om dette skyldes økt utbredelse av Babesia i flått og dermed økt smittefare eller økt oppmerksomhet og økt tilgang til testing for Babesia er ikke avklart.

Flått som er bærere av Babesiatyper som kan gi sykdom hos mennesker kan smitte mennesker. Kun ca 1% av flåtten i Norge har påvist Babesia, og risikoen for Babesiasmitte ved flåttbitt er liten.

I USA har man ca 150 tilfeller av Babesia antatt smittet ved blodoverføring. Amerikanske myndigheter har satt i gang forprosjekter for å teste blod fra blodgivere også for babesia. Det er veldokumentert at personer kan ha babesia uten merkbare symptomer, noe som medfører fare for at personer med Babesia infeksjon kan stille som blodgivere. Det er ingen kjente tilfeller av Babesiasmitte ved blodoverføring i Norge.

De vanligste måtene å diagnostisere Babesia på er ved bruk av antistoffer (IFA IgM og IgG), PCR av blod for å påvise Babesia DNA, eller FISH-test som er en type blodutstryk for direkte påvisning av selve Babesia-parasitten i blodceller. Kliniske symptomer må det også tas hensyn til. Ved få Babesia parasitter i blodet, noe som ofte er tilfelle hos personer med normalt immunforsvar, sier medisinlitteraturen at det kan være nødvendig å studere blodfilm med direkte mikroskopi (gimsa-stain) over flere dager på rad, for å ha god sjanse til å påvise infeksjon.

Standard anbefalt behandling for mildere tilfeller av Babesia er kortvarig behandling med Azhitromyzin og Atovaquone. Kombinasjonen clindamycin og quinine er også benyttet. I de senere år har studier avdekket enkelte tilfeller av resistent Babesia der lengre behandling eller annen behandling er nødvendig. I personer med normalt immunforsvar er 7 til 10 dagers antibiotikabehandling normalt nok. I personer med svekket immunforsvar er minimum 6 ukers behandling ofte nødvendig. Enkelte studier har også antydet at langvarig babesia behandling (6 til 9 uker) kan være nødvendig dersom pasienten har Borrelia burgdorferi samtidig^[4].

• (en) Babesia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Veterinær instituttet^{[død lenke]}
• Babesiose - Folkehelseinstituttet
• Studier av Babesia i norsk storfe.
• Studier av Babesia i trekkfulg i Norge.
• Ny blodparasitt funnet i flått.