Bølgeblikk

Bølgeblikk er en tynn jernplate som er valset ut i langsgående bølgemønster og deretter forsinket. Dette skjer ved at man legger på et tynt belegg med sink ved hjelp av elektrolyse eller varmgalvanisering.

Bølgeblikk ble oppfunnet i 1840-årene. Det ble tidlig utbredt på De britiske øyer og i USA, Canada, Australia og britiske kolonier. Til Norge kom import av bølgeblikk i gang på slutten av 1800-tallet. Bølgeformen øker bøyemotstanden vesentlig og gjør platene egnet til taktekking og veggkledning på lette skjelettkonstruksjoner. Platene har liten vekt, er vanntette, rustbestandige, forholdsvis lette å skjære til, og lett transportable. De ble snart meget populære på uthus og lagerskur, ikke minst for landbruket, industrien og for militære formål. Ved å la platebølgene overlappe kunne store flater beskyttes mot regn. Kjent, men mindre vanlig, var skur i hel bølgeblikk. Bølgeblikk ble også forsøkt brukt som kledning på flyskrog, men ble raskt avløst av bølget aluminium, som var lettere.

Bølgelengden har variert, men er vanligvis rundt 3" eller 7,5 cm. Bølgene må ha helt ensartet form i hele lengden for at platene skal kunne stables og skjøtes problemfritt. Skruer eller spiker for feste til bærekonstruksjonen plasseres alltid på en bølgetopp for å hindre vanninnsig, og hullene vanntettes som regel ytterligere med egne pakninger. Platetykkelsen er vanligvis 0,5 til 0,6 mm.