Bærum rådhus

I 1974 fikk rådhuset installert klokkespill i klokketårnet. Klokkespillet ble støpt av Olsen Nauen Klokkestøperi i Tønsberg og bestod opprinnelig av 25 klokker. Rådhusets kjenningsmelodi er skrevet av komponist Geirr Tveitt, og spilles hver time.

De første planene om instrument til Bærum rådhus ble lansert i høsten 1967. I et tilbud fra Olsen Nauen Klokkestøperi beskrives et klokkespill på 19 – 40 klokker, elektrisk spilleborg, automatikk og "håndklaviatur" for manuelt spill. Klokkespillet kjøpes inn og monteres våren 1974. Det omfatter da 25 klokker, den største på 680 kg med pianoklaviatur og automatisk båndspilleapparat.

I 2002 ble klokkespillets styreenhet oppgradert for automatisk spill. I juli 2009 skal utvidelsen av klokkespillet være ferdig. Bærum rådhus får da et konsertklokkespill på 39 klokker – tre oktaver kromatisk fra g1 fra Olsen Nauen klokkestøperi med et stokklaviatur fra Eijsbouts klokkestøperi og et nytt elektropneumatisk system for automatisk spill.

 

Utenfor rådhuset står fontenen Elementene (1959–64) og rytterstatuen Friheten (1949–53), begge av Arnold Haukeland.

Interiøret i kommunestyresalen er utformet av arkitekt Magnus Poulsson, mens det øvrige interiøret i Midtfløyen mot Kadettangen og representasjonsfløyen mot Sandvikselva er utformet at interiørarkitekt Roald Aasheim og arkitekt Anton Poulsson. Ornamentikken på rådhusets fasade er utformet av Magnus Poulsson selv.

9. desember 2009 ble en byste av Magnus Poulsson avduket i rådhuset. Bysten er plassert i inngangspartiet ved hovedinngangen i klokketårnet og er en kopi av bysten som finnes i Oslo rådhus.

For øvrig inneholder rådhuset kunstverk og utsmykninger av blant andre Erik Werenskiold, Gerhard Munthte, Håkon Stenstadvold, Kitty Kielland, Harriet Backer, Fredrik Collett, Johannes Flintoe, Johan Fredrik Eckersberg, Rudolph Thygesen, Sverre Hjertsen, Søren Onsager, Axel Revold og Arne Bruland. Blant annet er alle kunstnerne fra «Fleskumsommeren» representert i rådhuset.

I 1895 ble det første gang foreslått å bygge et "flerbruksbygg" med plass til bank, skole og kommunekasse i Leif Larsens vei i Sandvika. Det nye herredshuset ble ferdigstilt i 1899, etter tegninger av slottsarkitekt Hjalmar Welhaven. Bygningen inneholder kommunestyresal, formannskapssal og politistasjon med arrest. I bakgården fantes staller og utedoer. I 1906 ble det lagt inn strøm i herredshuset. Kommunen hadde kontorer i bygningen helt fram til 1934.

Herredshuset fra 1899 ble raskt for lite for ei raskt voksende bygd og Sandvika som bysamfunn. På oppdrag fra herredsstyret ble Magnus Poulsson engasjert og leverte i 1913 forslag til tegninger for et nytt herredshus og reguleringsplan for Sandvika-området. Manglende byggetillatelser fra staten medførte at planene ikke ble realisert.

Arkitekten Magnus Poulsson ble igjen engasjert og presenterte i 1925 sine endelige tegninger til den første delen av det nye herredshuset. Det nye herredshuset stod ferdig i 1928.

 

I 1960 var to nye fløyer oppført, en mot Kadettangen og en mot Sandvikselva, og med en åpen borggård mot Sandvika og Brambani-gården. I hans første tegninger var rådhustorget åpent mot Sandvikselva, men dette endret seg i de senere byggeplanene. Poulssons visjon for det nye rådhuset var å bygge en europeisk ”piazza”, et sentrisk og nedsenket torg med klassiske bygninger inspirert av middelalder- og renessanse-arkitektur rundt. Den største inspirasjonen for rådhuset anses å være Stockholms stadshus. I forbindelse med byggingen av de to siste fløyene, endret bygningen navn fra herredshus rådhus.

Poulsson utformet selv all dekorasjon på rådhusets fasader, og var involvert i betydelig grad i rådhusets interiør, sammen med sin sønn Anton Poulsson og arkitekt Roald Aasheim.

Det første byggetrinnet er senere blitt kalt "Tårnfløyen". Magnus Poulsson døde imidlertid før andre byggetrinn ble avsluttet (1960), og det var derfor hans sønn Anton Poulsson som fullførte prosjektet som ansvarlig arkitekt. Magnus Poulsson var anerkjent i sin tid, og vant også arkitektkonkurransen om Oslo rådhus sammen med Arnstein Arneberg i 1917. Poulsen mottok i 1930 A.C. Houens fonds diplom for utformingen av Bærum rådhus.

Tårnfløyen og midtfløyen i rådhuset ble rehabilitert innvendig i 2008. Den siste fløyen, som ligger mot Sandvikselva, rehabiliteres i 2009. Bærum rådhus er fredet, og kun innvendig oppgradering er foretatt. Hovedinngangen ble også flyttet fra torget til Tårnfløyen, og gjort tilgjengelig for bevegelseshemmede. Formannskapet har fått helt ny sal, mens kommunestyresalen pusses opp til opprinnelig stand. Rådhusets klokkespill ble juni 2009 utvidet til et såkalt konsertklokkespill.

• 100 år i Sandvika, Selskabet til Sandvikens Vel, 1996.
• Sandvika – i Bærum, Jacob Jacobsen/Kulturutvalget i Bærum, 1979.
• Sandvika – fra tettsted til by, red. Knut Wøllo, 2006. ISBN 978-82-303-0619-2
• Bærum rådhus, Fredrik Schjander/Bærum kommune, 1980.
• Bærum rådhus, Fredrik Schjander/Bærum kommune, 1970.