Azaz

Azaz var åsted for et ydmykende nederlag for den bysantinske keiser Romanos III i august 1030, men den ble kort tid etter erobret av bysantinerne under Niketas av Mistheia.

Den 11. juni 1125 (eller 13. juni),^[3] klarte korsfarerstatenes styrker, kommandert av Balduin II av Jerusalem, å beseire Aq-Sunqur il-Bursuqis hær av seldsjukktyrkere i et nytt slag ved Azaz og bryte en beleiring av byen.

Joscelin I av Edessa hadde erobret byen fra atabegen av Aleppo i 1118. Året etter ble korsfarerne under Roger av Salerno brutalt slått i slaget ved Ager Sanguinis, og kong Balduin II av Jerusalem ble tatt til fange da han patruljerte i Edessa i 1123.

I 1124 ble Balduin II sluppet fri, og han innledet like etter en beleiring av Aleppo den 8. oktober. Dette fanget il-Bursuqis oppmerksomhet - han var den seldsjukkiske atabeg av Mosul. Il-Bursuqi marsjerte sørover for å bryte beleiringen av Aleppo, som var nær ved å overgi seg i januar 1125, etter en tre måneder lang omringelse. Til tross for at byen var «den største prisen krigen kunne gi»,^[4] trakk Baldwin seg forsiktig ut uten kamp.

Senere omringet il-Bursuqi byen Azaz, nord for Aleppo, i området som høyte til Grevskapet Edessa. Balduin II, Joscelin I, og Pons av Tripoli, med en styrke på 1100 riddere fra sine respektive territorier (blant annet riddere fra Antiokia, der Balduin var regent), i tillegg til 2000 andre fotsoldater, møtte il-Bursuqi utenfor Azaz, der seldsjukkatabegen hadde samlet en mye større styrke. Balduin lot som om han skulle trekke seg tilbake, og fikk seldsjukkene bort fra Azaz og ut i åpent lende der de ble omringet. Etter et langt og blodig slag ble seldsjukkene beseiret og deres leir erobret av Balduin, som fikk nok hærfang til å kunne betale ut fangene som tidligere var blitt tatt av seldsjukkene (blant andre den framtidige Joscelin II av Edessa).

I tillegg til å frigjøre Azaz gjorde seieren at korsfarerne fikk tilbake meget av makten de hadde mistet med nederlaget ved Ager Sanguinis i 1119. Balduin planla et angrep på Aleppo i tillegg, men Antiokia, som gikk til Bohemund II da han ble gammel nok i 1126, begynte å sloss med Edessa og planen gikk i vasken. Aleppo og Mosul ble samlet under den meget sterkere herskeren Imad ad-Din Zengi i 1128, og korsfarernes grep nord i Syria begynte å bli svekket.

Den 19. juli 2012, under den syriske borgerkrig, klarte opprørere mot den syriske regjering å erobre byen.^[5] Den 15. august ble minst 80 mennesker drept i A'zaz, blant annet væpnede militante, etter et flyangrep fra det syriske luftforsvar ifølge aktivister i opposisjonen og lokale leger.^[6]