Artrose

Artrose, også kalt degenerativ leddgikt, er den vanligste revmatiske sykdommen, og forekommer oftest i hofter, knær og fingre. Sykdommen består i at brusken på leddflatene blir tynnere, og gjerne ujevn på overflaten, på grunn av slitasje / belastning og sjeldnere av annen sykdom. Leddbrusken kan bli nedslitt slik at bein gnisser mot bein, og leddene blir stive og smertefulle, noe som gjør det vondt og vanskelig å bevege seg. Alle mennesker får med årene skader på leddbrusken.

Personer som har hatt langvarige belastninger eller skader på ledd eller leddbånd, er spesielt utsatt for å få artrose. Leddbåndskader kan gi artrose ved at leddet blir ustabilt og leddflatene kommer ut av sin naturlige stilling, dermed slites brusken mer enn normalt. Risikoen for artrose forårsaket av leddbåndskade kan minskes ved kirurgiske inngrep, som f.eks. Brunelliprosedyren. Plagene kan også oppstå uten noen form for skade eller belastning i leddet, men har også sammenheng med økende alder, overvekt og mangel på mosjon. Ved slitasjegikt hos overvektige vil en moderat vektreduksjon etter en tid kunne gi betydelig bedring. Artrose betegnes som en sykdom når leddforandringene begrenser muligheten til å utføre daglige gjøremål og aktiviteter.

Artrose kan sees på røntgenbilder ved at avstanden mellom beinstrukturen i to bein med felles ledd blir mindre. Brusken sees nesten ikke på røntgen, men det skal være et passelig mellomrom mellom bein i friske ledd. Antallet personer som får artrose øker over hele verden. Vi vet at minst 10 % av befolkningen mellom 25 og 75 år har symptomer på sykdommen.

Norsk Revmatikerforbund er interesseorganisasjonen for alle med revmatisme.