Artemisia Gentileschi

Artemisia Gentileschi vokste opp hos sin far Orazio Gentileschi, ettersom hennes mor Prudentia Montone døde da hun var liten.^[13]

Artemisia Gentileschi gikk først i lære hos sin far. Der studerte hun Caravaggio. Ettersom Artemisia ikke fikk studere ved kunstakademier, fikk faren arrangert videre lære for henne hos vennen Agostino Tassi. Da hun var sytten år gammel ble hun voldtatt av Tassi, og det resulterte i en syv måneder lang rettegang. Under rettegangen fikk hun utstå både anklageer om promiskuitet, inngående gynekologiske undersøkelser og tortur med tommeskruer under hennes vitnemål for å forsikre seg om at hun talte sant. Tassi ble til slutt dømt for voldtekt men fikk bare ett års fengselstraff.

Det var i denne turbulente tiden at hun malte et av sine mest berømte verk – Judith dreper Holofernes. Maleriet fremstiller den jødiske heltinnen Judith, som med sverdet i hånden skjærer hodet av Holofernes. Hendelsen er hentet fra Judiths bok. Det finnes syv versjoner av malerier av henne med dette temaet.^[12]

I 1614 flyttet hun til Firenze. Der hadde hun et nært samarbeid med byens kunstakademi. Omkring 1620 flyttet hun tilbake til Roma, men i 1628 slo hun seg ned i Napoli.

I 1638 sluttet hun seg til sin far Orazio Gentileschi, som hadde reist til England og utførte sammen med ham noen store utsmykninger ved det engelske hoffet. Etter farens død i 1639, ble hun noe noen år i England innen hun vendte tilbake til Italia.^[14]

I Napoli kom hun under Jusepe de Riberas innflytelse^[12] og i denne perioden malte hun blant annet religiøse sjangermalerier.

I maleriene «Judith dreper Holofernes» brukte Gentileschi maleteknikken chiaroscuro.

• Christiansen, Keith, Orazio and Artemisia Gentileschi. New York: Metropolitan Museum of Art 2001.
• Garrard, Mary D., Artemisia Gentileschi: the image of the female hero in Italian baroque art. Princeton: Princeton University Press 1991.
• Garrard, Mary D., Artemisia Gentileschi around 1622: the shaping and reshaping of an artistic identity. Berkeley: University of California Press 2001.
• Vreeland, Susan, Artemisias passion. Stockholm: Pan 2004.

• Maleri
•  
  «Maria Magdalena»
•  
  «Batseba»
•  
  «Judit»
•  
  «Susanna»
•  
  «Santa Cecilia»
•  
  «Lucretia»
•  
  «Artemisia Gentileschi, Selvportrett»
•  
  «Judith dreper Holofernes» (omkring 1620). Galleria degli Uffizi, Firenze.

• (en) Artemisia Gentileschi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Artemisia Gentileschi – galleri av bilder, video eller lyd på Commons