Apside
- Se også Apsis (astronomi).
Apside eller apsis (fra gresk hapsis, «runding»;[1] til norsk fra fransk abside, fra latin absida)[2] er en halvsirkelformet (også polygonal og firkantet) utvidelse av en bygning. I romersk arkitektur kalt exedra. Som oftest har tilføyelsen også et hvelv formet som en halvkuppel. Apsis vender alltid mot øst.
I tilknytningen til kirkearkitektur er det generelt navnet gitt til stedet hvor alteret er plassert eller hvor presteskapet har seter.[3] En apsis er tidvis også funnet i en jødisk synagoge, eksempelvis Maoz Haim-synagogen fra 200-tallet e.Kr. i nordlige Israel. Den ble brukt i den antikke romerske basilikaens kortvegg. I kirkearkitekturen er den brukt som koravslutning og plass for alteret. Apsis er adskilt fra hoveddelen av kirken med transept, et latinsk begrep, sammensetningen av trans + sept, som bokstavelig betyr «på den andre siden av skranke».[4]
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Gunnarsjaa, Arne (1999): Arkitekturleksikon. Oslo : Abstrakt forlag. ISBN 82-7935-007-1 (Forklart under oppslagsord «Abside») (e-bok fra bokhylla.no)
Eksterne lenker
rediger- Spiers, Richard Phené (1911): «Apse», i: Chisholm, Hugh: Encyclopædia Britannica. 2 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 231–232. Artikkelen har detaljert beskrivelse av eksempler fra tidlig kirkearkitektur.