Apache

Apache er et samlebegrep for flere kulturelt beslektede grupper av amerikanske urfolk og stammefolk fra det sørvestlige USA og det nordøstlige Mexico. Denne amerikanske urbefolkningen i Nord-Amerika snakket sørathabaskiske språk som er språklig beslektet med athabaskanske talere i Alaska og vestlige Canada.

Det moderne begrepet apache ekskluderer det beslektete navajofolket. Ettersom navajoer og andre apachegrupper er klart beslektet gjennom kultur og språk er de alle betraktet som apacheanske. Disse folkene strakte seg tidligere over østlige Arizona, nordlige Mexico, New Mexico, vestlige og sørvestlige Texas og sørlige Colorado. Apachería, apachenes kjerneområde, besto av høye fjell, skjermede og vannfylte dalstrøk, dype kløfter (canyon), ørkenområder og de sørlige områdene av de store sletter (Great Plains).

Apachegruppene hadde liten forståelse for politisk enhet. De største gruppene snakket sju forskjellige språk og hadde utviklet særegne og konkurrerende kulturer. Den nåværende andelen av grupper består av navajoer, vestlige apacher, chiricahuaer, mescaleroapacher, jicarillaapacher, lipanapacher og prærieapacher (tidligere også omtalt som kiowaapacher). Apachegruppene lever i dag i Oklahoma og Texas, og i indianerreservatene i Arizona og New Mexico. Det er i dag åtte stammegrupper i USA som er føderalt anerkjente som distinkte apachestammer.^[1] Språklig regner man med apache talemålet til seks større grupper: Chiricahua, jicarilla, lipan, mescalero, prærieapache og vestlige apacher, altså unntatt for eksempel havajoene. Historisk benyttet man rett nok apache som stammegrupperingsnavn for comanchene, mojavene, hualapaiene og yavapaiene, men dette er misvisende idet ingen av disse talerapachespråk.

En del apacher har flyttet til større byområder. De største urbane apachesamfunnene er antagelig i Oklahoma City, Kansas City, Phoenix, Denver, San Diego og Los Angeles. En del apacher var ansatte i arbeidsvandringsgårder og er omplassert til sentrale jordbruksområder i sørlige California som Coachelladalen, Imperialdalen og dalstrøkene langs Coloradoelven.

Apachestammene var historisk sett sterke og strategiske som motsatte seg spansk og meksikansk folk i århundrer. De første apacheangrep på Sonora synes å ha skjedd i løpet av slutten av 1600-tallet. Konfrontasjonene og krigen med den amerikanske hæren på 1800-tallet førte til at amerikanerne fikk en motvillig respekt for dem som fryktede krigere og dyktige strateger.^[2]