Ametyst

Ordet 'ametyst' kommer fra gresk, 'améthystos', og betyr 'uten rus'. Grekerne og romerne bar steinen fordi de trodde ametyst ville hindre dem i å bli berusede. Allerede i Oldtidens Egypt ble den mye brukt til smykker. Historisk har ametyst i perioder vært en svært eksklusiv edelsten og frem til det 18. århundre, ble ametyst regnet blant de mest verdifulle edelstener (sammen med diamant, safir, rubin og smaragd). I de norske kronjuveler, som konge- og dronningkronen er det flere fasettslipte ametyster. Den har blitt mye brukt som lykkestein og sies å beskytte mot trolldom. I den kristne mytologien er ametyst et symbol for altervin. Den er vigd til den hellige Valentin og forekommer iblant i bisperinger. I middelalderen ble ametyst ansett som et symbol på kongelige og den ble brukt til å dekorere engelske regalier. Middelalderens soldater i Europa brukte ametyst-amuletter som beskyttelse i kamp i den tro at ametyster kunne helbrede mennesker og holde dem avbalanserte. Tibetanere anser ametyst som hellig for Buddha og lager bønne-perler av den.

 

Fargen på ametyst kan variere, fra lys rosa-fiolett til dyp lilla. På eksponering for langtids oppvarming, på over 300-400°C blir ametysten gul, oransje eller brun. Den kan også bli helt fargeløs. Og det finnes ametyst fra enkelte lokaliteter som etter varmebehandling blir grønn (Prasiolitt). Gule kvartssmykker, kalt citrin, er gjerne brent ametyst, men får da en mørkere gultone enn naturlig citrin. I tillegg finnes det også syntetisk ametyst på markedet.

Bestråling med UV-lys og/eller langvarig eksponering for sollys vil ofte føre til at fargen på ametyst kan bli gradvis svakere over tid.

Steinen har en hardhet på 7 i Mohs skala (hardhetsskala). Smeltepunkt:1650 ± 75 °C. Den har en 6 siders avsluttende pyramideform. Ametyst-krystaller blir ikke veldig store, krystaller lengre enn 30 cm er svært sjeldne. Krystaller blir funnet i mange forskjellige former og fasonger, de mest vanlige vekstformene er:

1. I druser som krystall-aggregater i hulrom; mest vanlig i vulkanske bergarter, men også i hydrotermiske årer, og til og med i hulrom i sedimentære bergarter;
2. Septer-vekst på andre farge varianter av kvarts (som f.eks røykkvarts); mest vanlig i høy til middels temperatur-miljøer som alpine sprekker og pegmatitter;
3. Split-vekst krystaller i hydrotermale årer i malmforekomster, men også i vulkanske bergarter.
4. Som enkelt velformede krystaller i små hulrom og sprekker, særlig i vulkanske bergarter.
5. Som hydrotermale fyllinger i vener, ofte med flere vekstfaser med variabel farge som forårsaker et båndet mønster.

Ametyst er nevnt i Bibelen, i skildringen av det himmelske Jerusalem i Johannes' åpenbaring 21,19-20:

Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag. Den første grunnsteinen var av jaspis, den andre var av safir, den tredje av kalsedon, den fjerde av smaragd, den femte av sardonyks, den sjette av karneol, den sjuende av krysolitt, den åttende av beryll, den niende av topas, den tiende av krysopras, den ellevte av hyasint, den tolvte av ametyst.

Store mengder ametyst blir hentet ut fra delstaten Minas Gerais i Brasil, hvor den forekommer i store geoder i vulkanske bergarter. En stor del ametyst kommer også fra Uruguay. Andre land hvor det er gruvedrift etter ametyst er Sør-Korea, Østerrike, Finland, Russland, India, Madagaskar, Zambia, USA og Canada.

I Norge er ametyst funnet på en rekke lokaliteter, som Arendal, Drammen, Feiring, Fræna, Gjøvik, Holmestrand, Holmenkollen, Pasvik, Risør, Sotra, Stange og Sørøya

• Norsk steinbok: norske mineral og bergartar av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

• Artikkel i Store norske leksikon