Alkmaionidene

Alkmaionidene (gresk: Ἀλκμαιωνίδαι) var en mektig athensk adelsslekt i oldtidens Hellas, en gren av neleidene som hevdet å nedstamme fra den mytologiske Alkmaidon, oldebarn av Nestor.^[1]

Den første kjente av alkmaionidene var Megakles, da familiens overhode og arkont («hersker») i Athen på 600-tallet f.Kr. Han var ansvarlig for drapet på tilhengerne av Kylon av Athen under forsøket på statskupp i 632 f.Kr. da Kylon hadde søkt tilflukt i tempelet til Athene. Megakles og hans alkmaionidene (familie og tilhengere) arvet en forbannelse og ble forvist fra Athen. Selv legemene av døde alkmaionider ble grav opp og fjernet fra byens omkrets.

Alkmaionidene fikk komme tilbake til byen i 594 f.Kr. da statsmannen Solon var arkont.^[2] Under tyranniet til Peisistratos valgte Megakles å inngå allianse med denne ved å gifte bort datteren sin til ham, men Peisistratos holdt Megakles og alkmaionidene på armlengdes avstand ved å la være å gjøre denne datteren gravid. Megakles bidro således til at Peisistratos ble dømt til landsforvisning. Da Peisistratos kom tilbake og etablerte tyranniet for tredje gang i 546 f.Kr. ble alkmaionidene på sin side forvist. Til tross for dette var deres omdømme og aristokratiske forbindelser store, og Megakles greide å inngå en ny attraktiv allianse ved å gifte seg (for andre eller trede gang) med Agariste, datteren av tyrannen Kleisthenes av Sikyon. Med Agariste fikk han to sønner, Hippokrates og Kleisthenes, sistnevnte den store reformatoren det athenske demokrati. Hippokrates’ datter var Agariste, mor til statsmannen og hærføreren Perikles.

Megakles’ sønn Kleisthenes var den som fikk veltet tyrannen Hippias, sønn og etterfølger av Peisistratos, i 508 f.Kr. Han klarte å bestikke orakelet i Delfi (som alkmaionidene hadde bidratt økonomisk til oppbyggingen i deres tid i landflyktighet) til å overbevise Sparta om å frigjøre Athen, noe de til slutt motvillig gjorde. En del athenere motsatte seg i begynnelsen Kleisthenes ved at noen fra alkmaionidene var uegnet til å styre Athen grunnet den religiøse forbannelsen. Selv Spartas konge Kleomenes I vendte seg mot Kleisthenes, og han var en tid landsforvist på nytt. Imidlertid ble han kalt tilbake, og han ble deretter ansvarlig for å legge grunnlaget for det athenske demokrati.

Det er hevdet at alkmaionidene skal ha forhandlet for en allianse med perserne under perserkrigene, til tross for det faktum at Athen var ledende i motstanden mot den persiske invasjonen. Både Perikles og Alkibiades tilhørte alkmaionidene, og under Peloponneskrigen henviste spartanere til familiens forbannelse for å diskreditere Perikles. Alkibiades, som den foregående generasjonen av alkmaionider, forsøkte å alliere seg med perserne etter at han ble anklaget for ugudelighet. Etter Athens nederlag i Peloponneskrigen forsvant familien.