Ahmed I
Ahmed I (arabisk: أحمد الأول, født 18. april 1590 i Manisa i Det osmanske rike, død 22. november 1617 i Konstantinopel) var sultan av Det osmanske rike fra 1603 i 14 år frem til sin død.
| Ahmed I | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. apr. 1590[1] Manisa (Det osmanske rike) | ||
| Død | 22. nov. 1617[1][2][3][4] (27 år) Istanbul (Det osmanske rike) | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Mahfiruze Hatice Sultan Fatma Ferahşad Hatun Kösem Sultan | ||
| Partner(e) | Kösem Sultan Mahfiruze Hatice Sultan Fatma Ferahşad Hatun | ||
| Far | Mehmet III | ||
| Mor | Handan Sultan | ||
| Søsken | Sultan Yahya Mustafa I Dilruba Sultan Şehzade Mahmud | ||
| Barn | |||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Sultan Ahmeds grav | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAhmed var en sønn av Mehmed III, som han etterfulgte på tronen i 1603. Dermed var han den første osmanske sultan som overtok makten mens han ennå var mindreårig.
Sultan
redigerAhmed fulgte ikke den skikk å beordre drept alle sine direkte konkurrenter til tronen, som broren Mustafa Han skulle så i sin tid etterfølge Ahmed på tronen. Hen han lot imidlertid sin bestemor Safiye, som egentlig hadde styrt regjeringsverket frem til hans tronbestigning, innesperre i haremet.
Ahmed I hadde to hustruer. Den første var Mahfiruze Hatice Sultan, mor til Osman II, og den andre var Kösem Mahpeyker, som han skal ha vært offisielt gift med og som han hadde seks barn med: Sønnene Mehmet, Murad IV, Ibrahim I og Kasim, og døtrene Ayşe Sultan, Fatma Sultan, Gevher Sultan og Atike Sultan.
I begynnelsen av sin embedstid viste han en del beslutningskraft. Denne skulle forta seg etterhvert. Krigene i Ungarn (den tredje østerrikske tyrkerkrig / den lange tyrkerkrig) og i Persia, som ledsaget hans tronbestigning, endte ugunstig for Det osmanske rike. Hans prestisje fikk sin første knekk med undertegnelsen av fredsavtalen i Zsitvatorok i 1606, so mavskaffet de årlige østerrikske tributtytelser.
Under det gjenværende av hans embedstid hengav Ahmed seg et fornøyelsenes liv. Demoralisering og korrupsjon i den offentlige forvaltning ble nå likeså allesteds nærværende som disiplinløsheten i den osmanske hærs rekker. Man sier at det var under Ahmed I at tyrkernes nytelse av tobakk ble innført og fikk fotfeste.
Ahmed I huskes kanskje mest som byggherren for Sultan-Ahmed-moskeen (Den blå moské) i Istanbul. I hans regjeringstid ble også Aynalıkavakpalasset bygd.
Sultan Ahmed I døde av tyfus og mageblødning 22. november 1617, i en alder av 27 år. Han ble begravet i mausoleet ved siden av Den blå moské.
Referanser
rediger- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ahmed-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 948, oppført som Ahmed I.[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Ahmed I., Proleksis enciklopedija-ID 7363[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Ahmet I, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0001251[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
rediger- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300-1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300-1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Eksterne lenker
rediger- (en) Ahmed I – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- https://web.archive.org/web/20160305022817/http://www.tuerkenbeute.de/kun/kun_bio/Ahmet1_de.php Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Ahmed I.
| Forgjenger Mehmet III |
Osmansk sultan 1603–1617 |
Etterfølger Mustafa I |