[go: up one dir, main page]

Ahmed Ben Bella

algerisk fotballspiller og politiker

Mohamed Ahmed Ben/Ibn Bella (1918–2012)[2] var en algirsk politiker. Han var landets president i perioden 1963–1965. Han arbeidet på 1990-tallet politisk aktivt med gjeldsproblematikken i den tredje verden og uttalte seg i den forbindelse kritisk overfor vestlige ledere. Han gjennomgikk flere fengselsopphold, husarrest og eksil.

Ahmed Ben Bella
Født25. desember 1918
Maghnia, Tlemcen, Fransk Algerie
Død11. april 2012 (93 år)
Alger
BeskjeftigelsePolitiker
Embete
  • Algeries president (1963–1965)
  • Algeries utenriksminister (1963–1963) Rediger på Wikidata
EktefelleZohra Michelle Sellami
PartiFront de libération nationale (19541965)
Parti du peuple algérien
Mouvement pour la démocratie en Algérie (19821997)
NasjonalitetAlgerie
Frankrike (–1962)
Utmerkelser
9 oppføringer
Croix de guerre 1939–1945
Helt av Sovjetunionen
Leninordenen
Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris
Médaille militaire
Lenins fredspris
Ordenen O.R. Tambos følgesvenner
Croix de Guerre
Wisam aliastihqaq alwatanii birutbat sadr (aljazayir)[1]
Signatur
Ahmed Ben Bellas signatur

Tjeneste i Den franske hæren

rediger

På 1930- og 1940-tallet tjenestegjorde han i den franske hæren. Han var også en habil fotballspiller og spilte på det franske laget Olympique de Marseille i perioden 1939-40.[3]

For sin innsats under slaget om Monte Cassino ble han tildelt Médaille militaire av Charles de Gaulle.[4] Han avslo å bli utnevnt til offiser etter å ha blitt kjent med de harde straffetiltakene franskmennene hadde iverksatt etter et musimsk opprør i den lille algirske byen Setif i mai 1945.

Før uavhengigheten

rediger

Han var medgrunnlegger og leder av den algirske selvstendighetsbevegelsen FLN, som kjempet mot det franske koloniherredømmet. I 1956 ble han anholdt av franskmennene og satt fengslet frem til 1962, da han deltok i forhandlingene omkring avslutningen av frigjøringskrigen.

Etter Algeries uavhengighet

rediger

I 1963 ble han valgt til det selvstendige Algeries første president, men allerede i 1965 ble han avsatt gjennom et statskupp. Han ble fjernet av Houari Boumédiène og ble satt i husarrest i 15 år. President Chadli Bendjedid satte ham fri i 1980. Han reiste da til Paris og bosatte seg seinere i Sveits. I 1990 fikk han lov å komme tilbake til Algerie hvor han gjenopptok sin politiske virksomhet.

Politisk aktivitet i de senere år

rediger

Han var på 1990-tallet engasjert for å få fjernet sanksjonene mot Irak, og i 1996 var han på besøk i London sammen med den tidligere utenriksministeren i Nicaragua, presten Miguel D'Escoto. De satt på den tiden sammen med Labour-politikeren Tony Benn i en internasjonal komité som vurderte virkningene av sanksjoner. Deres mest presserende oppgave var å få fjernet sanksjonene mot Irak. Han uttalte i den forbindelse at: «Jeg nekter å snakke engelsk fordi det er amerikanernes språk. De har kapret FN og står bak sanksjonspolitikken som har drept 500 000 mennesker i Irak». Bella uttrykte også på 1990-tallet bitterhet overfor det han omtalte som «Vestens maktpolitikere». Videre omtalte han Vestens politikere, særlig amerikanerne, som mordere og hevdet på 1990-tallet at de var klar over at deres politikk medvirket sterkt til at flere millioner mennesker dør av sult og sultsykdommer. I den forbindelse uttalte han: «Den skyldes gjeldspolitikken og sanksjoner mot land USA misliker: Irak, Libya, Cuba og Nord-Korea».[5] Han rettet krass kritikk mot lederne for Verdensbanken og Pengefondet (IMF). Bakgrunnen var at Algerie i 1994 ble tvunget til å reforhandle utenlandsgjelda, og akseptere IMF og Verdensbankens økonomiske hestekurer. Landet var tidligere foregangsland i den tredje verden, men på 1980-tallet begynte levestandarden å synke drastisk. Hestekuren fra IMF forverret situasjonen ytterligere.[6]

I 2002 ble han valgt til president for den nystiftede organisasjonen International Campaign Against Aggression on Iraq. Organisasjonen hadde som formål å forhindre USAs planlagte angrep på Irak.[7]

Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten.[8] Han regnes av mange arabere som en av de siste opprinnelige arabiske nasjonalistene.

Utmerkelser

rediger

Ben Bella ble i 2004 utnevnt til den sørafrikanske Ordenen O. R. Tambos følgesvenner.

Referanser

rediger
  1. ^ www.joradp.dz[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Décès de Ahmed Ben Bella, premier président de l'Algérie», Le Monde, 11. april 2012.
  3. ^ «Fiche de Ahmed Ben Bella». Om Passion. Arkivert fra originalen 9. februar 2009. Besøkt 18. januar 2009. 
  4. ^ Robert Merle: Ahmed Ben Bella, Edició de Materials, 1965
  5. ^ «Tilbake på barrikadene». Dagbladet. 23. januar 1996. Besøkt 18. januar 2009. «Ben Bella (79) vil stoppe Irak-blokade» 
  6. ^ «Den tapte freden». Dagbladet. 4. juli 2002. Besøkt 18. januar 2009. 
  7. ^ «Report from Cairo on the International Campaign against U.S. Aggression on Iraq». globalresearch. 23. desember 2002. Arkivert fra originalen 9. november 2010. Besøkt 18. januar 2009. 
  8. ^ «Tilbake på barrikadene». Dagbladet. 23. januar 1996. Besøkt 18. januar 2009. «Ben Bella er for mange arabere den største frigjøringshelten»