2112 (sang)

«2112» er basert på den amerikanske forfatteren og filosofen Ayn Rands bok Høysang (Anthem) fra 1938.^[3]

Sangen «2112» er spor nummer én på albumet 2112 og består av sju deler:

1. I. «Overture» – 4:32
2. II. «The Temples of Syrinx» – 2:13
3. III. «Discovery» – 3:29
4. IV. «Presentation» – 3:42
5. V. «Oracle: The Dream» – 2:00
6. VI. «Soliloquy» – 2:21
7. VII. «Grand Finale» – 2:14

I år 2062 medførte en intergalaktisk krig til at alle planeter ble samlet i en union under den «Røde Stjerne» av den «Solare Føderasjonen.» Denne verdenen er kontrollert av prestene av Syrinx-templene. Prestene bestemmer over alt som bøker, sanger og bilder, generelt alt som har med dagliglivet å gjøre. Historien i 2112 finner sted i år 2112, da prestene fortsatt hersker.^[4]

«Overture» er en instrumental sekvens som fungerer som en intro for selve sangen. Den avluttes med linjen: «And the meek shall inherit the earth».

I andre del av sangen møter vi de destruktive i historien, prestene. Etter en lang krig har de overlevende menneskene blitt samlet under prestenes makt. Det er altså prestene som har all makten på jorden, folket har ikke noe de skal ha sagt, et eksempel på dette kommer senere i sangen. Prestene forteller om at det er de som har ordnet alt på jorden: «We've taken care of everything, The words you read the songs you sing, The pictures that give pleasure to your eyes.» Folk fremst har ingen innflytelse på hvordan ting skal være.

Geddy Lee synger med en usedvanlig kraftig stemme, samtidig som at gitarriffene er ganske tunge i forhold til resten for å bygge under at det prestene som snakker.

I denne delen av historien finner hovedpersonen i historien en gjenstand skjult i støvet i en hule bak fossen der han pleier å oppholde seg. «What can this strange device be? When I touch it, it gives forth a sound, It's got wires that vibrate and give music, What can this thing be that I found?».

Det han da finner er en gitar som han lærer å spille på. Gitarlyden i denne delen av sangen, etter at gitaren er funnet, er lyden av at hovedersonen lærer seg å spille. Han lærer seg etter hvert å spille på den og gleder seg samtidig til å vise den frem til prestene. Dessverre gleder han seg for tidlig, utfallet av samtalen blir ikke som han hadde håpet.

Her synger Lee med sin naturlige stemme for å illustrere at det er hovedpersonen som snakker.

Hovedpersonen reiser til templet for å presentere hans opdagelse for prestene. «Listen to my music, And hear what it can do, There's something here as strong as life, I know that it will reach you». Men slik blir det ikke. Prestene svarer med dette: «Another toy will help destroy, The elder race of man, Forget about your silly whim, It doesn't fit the plan». De ødelegger gitaren sier at den er farlig og ikke passer i henhold til planen. Planen er da den måten prestene har bestemt at samfunnet skal fungere på, uten mulighet for endringer foreslått av andre. Prestene styrer samfunnet slik de vil, uten tanke på hva folket vil.

Denne delen veksler mellom en lett stemme når hovedpersonen snakker, og en mer høyrøstet skriking akkompagnert med tyngre gitar når prestene snakker.

Hovedpersonen vandrer hjem, veldig skuffet over utfallet av samtalen med prestene. Vel hjemme legger han seg til å sove og drømmer en meget spesiell drøm. Han møter et orakel som tar ham med langt vekk, til et sted hvor en gruppe mennesker har samlet seg og gjør seg klare til å ta over makten fra prestene. «They left the planet long ago, The elder race still learn and grow, Their power grows with purpose strong, To claim the home where they belong. Home, to tear the Temples down... Home, to change..»

I tillegg danner hovedpersonen seg oppfattninger om hvordan et ideelt samfunn fungerer, et samfunn der folk får gjøre som de vil. Et samfunn der folk lager, arbeider og generelt gjør som de vil.

I nest siste del av sangen våkner hovedpersonen opp fra drømmen sin og setter seg til å tenke: «Just think of what my life might be, In a world like I have seen, I don't think I can carry on, Carry on this cold and empty life».

Det hele ender med at hovedpersonen tar livet sitt, han orker ikke å leve i et samfunn som eksisterer i år 2112, ikke etter å ha sett hvordan det ideele samfunnet etter hans mening fungerer.

Siste del starter med en instrumental sekvens før en stemme sier: «Attention all Planets of the Solar Federation, We have assumed control».

Hva dette betyr er uvisst. Noen mener at det er «Den eldre rasen» som kommer tilbake til jorden og tar tilbake makten fra prestene, mens andre mener at det er prestene som opprettholder all makt. Hva som er riktig vil bli opp til den enkeltes tolkning av teksten.^[5]