Økologisk fotavtrykk

Et økologisk fotavtrykk er en metafor som gir et tall for hvor mye produktivt jord- og vannareal som kreves for å produsere de ressursene vi forbruker og for å absorbere våre utslipp. Måling av det økologiske fotavtrykket er en vanlig metode brukt som et forsøk på å få en indikator på miljømessig bærekraft. Den har blitt brukt til å måle og regulere ressursforbruket i en økonomisk enhet. Det har blitt forsøkt brukt til å måle bærekraften til produksjons- og servicebedrifter, organisasjoner, regioner og nasjoner.

Økologisk fotavtrykk måles i areal, men det er ikke noen intuitiv metode å omregne utslipp av drivhusgasser til areal for å inngå i fotavtrykk-beregning. Dette er forsøkt løst ved å omregne utslipp av klimagasser til hvor stort areal med skog som måtte ha blitt plantet for å ta opp utslippene. Nesten hele «underskuddet» som økologisk fotavtrykk-beregninger finner skyldes denne regneøvelsen.^[1][2]

Økologisk fotavtrykk har blitt omtalt eller promotert av blant annet World Wide Fund for Nature, Worldwatch Institute, FNs miljøprogram og Verdens naturvernunion.^[2]

Uttrykket ble først brukt av den kanadiske professoren William Rees i 1992.