Émile Loubet
Émile François Loubet (født 31. desember 1831 i Marsanne, Drôme, Frankrike, død 20. desember 1929 i Montélimar, Drôme) var en fransk politiker, statsmann og president. I tidsrommet 1899–1906 var han Frankrikes president.
| Émile Loubet | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. desember 1831 Marsanne, Drôme i Frankrike | ||
| Død | 20. desember 1929 (97 år) Montélimar, Drôme | ||
| Beskjeftigelse | Politiker og statsmann | ||
| Utdannet ved | Faculté de droit de Paris | ||
| Ektefelle | Marie-Louise Loubet | ||
| Parti | Alliance démocratique | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | Montélimar | ||
| Utmerkelser | 27 oppføringer
Ridder av Det gyldne skinns orden
1. klasse av Sankta Annas orden 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen Den Norske Løve (1904) Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Æreslegionens stormester[1] Storkors av Den svarte stjernes orden Storkors av Ordenen Nichan el Anouar Anjouans stjernes orden Annunziataordenen Storkorsridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Storkorsridder av Italias kroneorden Etiopias stjerneorden Krysantemumsordenen[2] Den afrikanske frigjøringsordenen Den sorte ørns orden Ridder av Elefantordenen (1900)[3] Chakri-ordenen Den nassauske husorden av den gylne løve Storkors av Den nederlandske løves orden Serafimerordenen Storkors av Den hvite ørns orden Storkors av Æreslegionen Det gyldne skinns orden Ridder av Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Sankt Stanislaus-ordenen | ||
| Frankrikes president | |||
| 18. februar 1899–18. februar 1906 | |||
| Forgjenger | Félix Faure | ||
| Etterfølger | Armand Fallières | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Bakgrunn og virke
redigerHan var sønn av en odelsbonde og tok sin doktorgrad innen juss i 1863. Han studerte fortsatt da han var vitne til triumfen til det republikanske partiet i Paris ved valget dette året, under det andre franske keiserdømmet. Han slo seg ned i Montélimar, der han i 1869 giftet seg med Marie-Louise Picard. Han arvet også en liten eiendom i Grignan-området.
Etter krisen i 1870 som blant annet førte til at Napoleon III av Frankrike gikk av, og det som kom til å bli den tredje franske republikk ble opprettet, ble han ansatt som borgermester i Montélimar]. Han var en sterk tilhenger av politikeren Léon Gambetta. Han var en av de berømte 363 personene som den 16. mai 1877 erklærte mistillitsvotum til regjeringen til Albert de Broglie.
I 1880 ble han president av etatsrådet i Drôme. Hans støtte til Jules Ferry og hans regjering og for hans iver for den koloniale utvidelse av Frankrike ga ham betydelig vekt innen det moderate republikanske partiet. Han ble valgt inn i Senatet i 1885, og han ble utnevnt til minister for de offentlige arbeider i Tirard-regjeringen. I dette embetet satt han fra desember 1887 til mars 1888.
Hans rykte som en stor taler med stor styrke og klarhet og som en trygg og ærlig statsmann skaffet ham i 1896 formannskapet i Senatet, og i februar 1899 ble han utnevnt til president av republikken som Félix Faures etterfølger. Han ble valgt inn med 483 stemmer mot 279 som ble registrert på Jules Méline, hans eneste seriøse konkurrent til president-embetet. I 1899 benådet Loubet Alfred Dreyfus. Han satt også som statsminister i 1892.
Han har også utvekslet besøk med flere europeiske statsledere og kongelige personer, blant disse var Edward VII, kongen av Portugal, kongen av Italia og kongen av Spania. Under spanskekongens besøk i 1905 ble det gjort et forsøk på ta livet hans, da en bombe ble kastet under hans vogn mens han kjørte fra Opéra Garnier til Palais d'Orsay.
I Loubets embedstid kom den såkalte Entente Cordiale og en allmenn tilnærming til Storbritannia i stand. Han forserte skillet mellom kirke og stat.
Da hans presidentskap tok slutt i januar 1906 ble han den første presidenten i den tredje franske republikken som hadde vært innsatt en full termin og uten å ha blitt avbrutt av midlertidige presidenter. Han trakk seg tilbake fra det offentlige liv og han døde nesten 24 år senere. Som etterfølger fikk han den likeså sentrum-venstre-innstilte Armand Fallières.
I 1904 ble han utnevnt til ridder av Den Norske Løve av kong Oscar II.[4]
Referanser
rediger- ^ Léonore database, www.leonore.archives-nationales.culture.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gallica, gallica.bnf.fr, besøkt 28. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den norske løve». Det norske kongehus. 5. mars 2015. Arkivert fra originalen 31. januar 2017. Besøkt 31. januar 2017.
Eksterne lenker
rediger- (en) Émile Loubet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Émile Loubet – galleri av bilder, video eller lyd på Commons