Åge Hareide
Åge Fridtjof Hareide (født 23. september 1953 i Hareid) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som er landslagstrener for Island.[3] Han har mangeårig bakgrunn fra norsk og internasjonal fotball, både som spiller og trener. I 2017 ble han tildelt Kniksenprisen,[4] og i 2019 ble han ble kåret til årets danske fotballtrener for 2018 og 2019.[5]
Åge Hareide | |||
---|---|---|---|
Født | Åge Fridtjof Hareide 23. sep. 1953[1] (71 år) Hareid kommune | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller, fotballtrener | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kniksens hederspris (2017) Dannebrogordenen (2020) | ||
Høyde | 180 centimeter | ||
Posisjon | Forsvarsspiller | ||
Klubber | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1970–1975 | Hødd | 37 (2) | |
1975–1981 | Molde | 81 (21) | |
1981–1982 | Manchester City | 24 (0) | |
1982–1984 | Norwich | 40 (2) | |
1984–1987 | Molde | 72 (10) | |
1970–1987 | Totalt: | 254 (35) | |
Landslag** | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
1971–1972 | Norge U19 | 7 (0) | |
1974–1975 | Norge U21 | 8 (0) | |
1976–1986 | Norge | 50 (5) | |
Trenerkarriere | |||
1985–1991 | Molde | ||
1993–1997 | Molde | ||
1998–1999 | Helsingborg | ||
2000–2002 | Brøndby | ||
2003 | Rosenborg | ||
2003–2008 | Norge | ||
2009 | Örgryte | ||
2010–2012 | Viking | ||
2012 | Helsingborg (midlertidig) | ||
2014–2015 | Malmö | ||
2015–2020 | Danmark | ||
2020–2021 | Rosenborg | ||
2022 | Malmö | ||
2023– | Island | ||
Hareide er utdannet revisor, og har jobbet i bank og som styreleder i et rederi i tillegg til å være proffspiller.[6]
Karriere som spiller
redigerÅge Hareides fotballiv begynte på Hareid, hvor han hadde sin barndom. Det fortsatte med spill på Hødds gutte- og juniorlag i 1969. I 1970 fikk klubben Ron Meads som trener, og Hareide ble trukket inn i A-lagsstallen. Som niåring debuterte han på Ulsteinviks småguttlag borte mot Skarbøvik i 1962. Småguttklassen er beregnet for 12-14-åringer, men de manglet en spiller og dermed fikk han spille.[trenger referanse] Han ble hentet til Hødd som gutte- og juniorspiller i 1969. Han debuterte for A-laget mot Hamarkameratene i 1970, under trener Ron Meads. Han ble fast på A-laget påfølgende år. Siden han var så lang og hengslete ble han kalt Jack Charlton av treneren i Hødd.[trenger referanse] I 1975 begynte han på distriktshøyskolen i Molde, og meldte dermed overgang til fotballklubben i «Rosenes by». De store profilene på dette laget var Jan Fuglset og Harry Hestad.[trenger referanse] Hareide hevdet seg tidlig, og fikk prøvespille i Spania i 1976. Han ble tilbudt kontrakt, men avslo på grunn av for dårlige betingelser.[trenger referanse] Turen til Spania ødela for U-21-landskamper i denne perioden. Nils Arne Eggen var landslagssjef for Norges herrelandslag i fotball, og ga Hareide sin debut i Bergen mot Danmark. Tilsammen fikk han 50 landskamper mellom 1976 og 1986. Han ble kåret til årets spiller i norsk fotball av VG i 1980.[7] Hareide ble den andre spilleren fra Norge som ble profesjonell i England (i en alder av 27), etter Einar Jan Aas. Den gamle Manchester United-spilleren Bill Foulkes var trener i Bryn, og hadde tipset Manchester City om Hareide. Han ble bare værende litt over én sesong i denne klubben, før han ble solgt videre til Norwich City, der han ble værende i ytterligere to sesonger. Han ble kjent som en tøff spiller, men fikk selv erfare den tøffe engelske toppserien.[trenger referanse] Han mistet flere tenner da Andy Gray sparket til ham da han lå nede etter en takling. Tilsammen sydde han 60 sting i hodet og 25 sting på resten av kroppen i løpet av årene i England.
Karriere som trener
redigerHareide har vært trener for Molde Fotballklubb, Helsingborgs IF, Brøndby IF, Rosenborg Ballklub, Örgryte IS og Viking FK. Han trente Helsingborg og Rosenborg til seriemesterskap, og Molde, Helsingborg og Rosenborg til hvert sitt cupmesterskap.
Etter den korte proffkarrieren i England gikk han tilbake til Molde, der han først var spiller, og fra 1987 som trener. Han arbeidet samtidig i en bank, var vararepresentant for Høyre i bystyret og var styreformann for et fiskebåtrederi. I sin andre trenerperiode i Molde, ledet han klubben til cupmesterskap i 1994, etter seier mot Lyn på Ullevaal. I semifinalen ble seriemester Rosenborg slått ut.
Før Brøndby ble seriemestre i 2002 (sitt første seriemesterskap siden 1998) sluttet Hareide som hovedtrener for å inngå et «fotballsølibat». Hareide maktet derfor aldri å føre Brøndby til seriemesterskap i sin periode som hovedtrener i klubben. «Fotballsølibatet» holdt i to dager, før han overtok jobben som trener for Rosenborg, etter Nils Arne Eggen. Sesongen 2003 tok Rosenborg både serie- og cupmesterskap under hans ledelse. Da Nils Johan Semb gikk av som landslagstrener, ble Åge Hareide lansert som eneste reelle kandidaten. Han var under kontrakt med Rosenborg, men takket først ja, og deretter nei da han så hvor mye bråk dette medførte. Det ble mye oppstyr i både trønderklubben og i media. Rosenborgs sportslige leder, Rune Bratseth uttalte til media at «Åge Hareide har blitt uspiselig for oss», og dermed fikk han forlate klubben til fordel for landslagsjobben.
Bragden med seriegull i tre forskjellige land deler han med Giovanni Trapattoni, Trond Sollied, Sven-Göran Eriksson og José Mourinho.
Fra 2003 til 2008 var han trener for Norges herrelandslag i fotball, en stilling han overtok etter Nils Johan Semb. Hareide trakk seg som landslagssjef 8. desember 2008, etter et av tidenes verste år for det norske landslaget. Landslaget gikk gjennom 2008 uten å vinne én eneste kamp, noe som ikke hadde skjedd siden 1978.[8]
Viking
redigerHareide gikk til den svenske klubben Örgryte IS i 2009, i et forsøk på å berge klubben fra nedrykk.[9] Örgryte IS rykket ned, og Hareide gikk 1. desember 2009 til Viking FK hvor han erstattet Uwe Rösler.[10] Viking kunngjorde i etterkant av Egil Østenstads avgang som fotballdirektør i Viking FK at Hareide ville bli manager i klubben,[11] samt at Josep Clotet Ruiz ville ta over som trener,[12] tilsvarende strukturen man finner i engelske klubber, samt den Molde FK hadde, med Ole Gunnar Solskjær som manager og Mark Dempsey som trener.[13]
Sverige
redigerDa Conny Carlson trakk seg som trener for Helsingborgs IF i juni 2012 overtok Hareide som trener for resten av 2012-sesongen.[14] Etter endt kontrakt flyttet han tilbake til Molde.
I juni 2013 ble han ansatt som daglig leder i Aukra næringsforum, og uttalte at han var ferdig som fotballtrener for godt.[6] Men 9. januar 2014 ble det kjent at han overtar som hovedtrener for Malmö FF. Han ledet laget fram til seriegull i Allsvenskan for andre år på rad, og de sikret serietittelen tre runder før slutt.[15] Malmø gjorde det også godt i Mesterligaen, der de kvalifiserte seg til gruppespillet, og i november ble han kåret til «Årets trener» i Allsvenskan.[16]
Danmark
redigerMorten Olsen trakk seg som landslagstrener for Danmarks herrelandslag i fotball da de ikke greide å kvalifisere seg til EM i fotball 2016, og Hareide ble presentert som ny landslagssjef 10. desember 2015.[17] Hans første kamp var 24. mars 2016, der Danmark slo Island 2-1. Danmark deltok i Sommer-OL 2016, der de ble slått ut av Nigeria i kvartfinalen, etter at de tapte 0-2. Hareide greide å få Danmark kvalifisert til VM i fotball 2018, der de tapte åttendedelsfinalen for Kroatia, på straffesparkkonkurranse.
I februar 2020 ble han kåret til «Årets trener» i Danmark for 2019, av de andre fotballtrenerne i Danmark, for andre år på rad.[18][19] Danmark ble ikke kvalifisert til sommer-OL 2020. Avtalen hans med det danske fotballforbundet utløp sommeren 2020, med planer om å lede Danmark gjennom sluttspillet i EM i fotball 2020 (til 1. august), men da dette mesterskapet ble utsatt til 2021 grunnet koronapandemien fikk han i mars beskjed om at han hadde ledet sin siste kamp som dansk landslagstrener.[20] Han endte med 42 kamper som dansk landslagstrener, med 21 seire, 18 uavgjort og tre tap.
Da han avsluttet arbeidet med det danske landslaget, ble han utnevnt til ridder av Dannebrogsordenen.[21]
Tilbake til Rosenborg
redigerDen 18. august 2020 ble han ansatt som ny hovedtrener for Rosenborg Ballklub.[22] I juli 2021 ble det kjent at Hareide hadde bestemt seg for å pensjonere seg som fotballtrener ved sesongslutt.[23][24]
Comeback og tilbake til Malmö FF
redigerDen 6. september 2022 ble han ansatt som hovedtrener for den svenske klubben Malmö FF ut 2022-sesongen, og gjorde med det comeback fra pensjonisttilværelsen.[25][26] I oktober 2022 uttalte han at han nå kjente seg ferdig, og at han ville gi seg som trener etter sesongen.[27]
Island
redigerI 2023 gjorde han nok et comeback, da han den 14. april 2023 ble ansatt som ny landslagstrener for Island.[28][29]
Privat
redigerFaren og den eldre broren var sjømenn, og hadde liten interesse for fotball. Han har tidligere uttalt at faren var en av de første på Newfoundland, at han hadde slått i hjel sel i Kvitsjøen, jaktet hvalross og isbjørn på Svalbard og drevet sildefiske på Island.
På midten av 1980-tallet utga Olaus Brunvoll boken «Åge Hareide», som handlet om oppveksten og oppholdet i England. Boken skapte overskrifter i Norge, spesielt om oppvarmingen man hadde i England, da de satte seg på radiatorovner eller i badekaret. Før de sprang ut på banen, fikk alle en slurk engelsk Brandy. Dette gjentok seg i pausen på kampen.
I 1981 stilte fotballpersonligheten Tom A. Schanke med stortingsliste, med Hareide som fiskeriminister. Dette var ikke en alvorlig tilnærming til regjeringsmakten, men Hareide har tidligere uttalt at om han ikke lykkes med Norges landslag, vil drømmejobben være fiskeriminister i regjeringen.
Kamper som landslagssjef for Norge
redigerDato | Sted | Type | Motstander | Resultat | Mål | Tilskuere |
---|---|---|---|---|---|---|
22. januar 2004 | Hongkong | Privat | Sverige | 3-0 | Frode Johnsen, Håvard Flo 2 | 12 000 |
25. januar 2004 | Hongkong | Privat | Honduras | 3-1 | Harald M. Bratbakk, Frode Johnsen, Magne Hoseth | 10 000 |
28. januar 2004 | Singapore | Privat | Singapore | 5-2 | Anders F. Stadheim, Alexander Aas, Håvard Flo 2, Harald M. Brattbakk | 2 000 |
18. februar 2004 | Belfast | Privat | Nord-Irland | 4-1 | Morten Gamst Pedersen 2, Steffen Iversen, Selvmål | |
28. april 2004 | Oslo | Privat | Russland | 3-2 | Martin Andresen, Sigurd Rushfeldt, Jan Gunnar Solli | 11 435 |
27. mai 2004 | Oslo | Privat | Wales | 0-0 | 14 137 | |
18. august 2004 | Oslo | Privat | Belgia | 2-2 | Frode Johnsen, Vidar Riseth | 16 669 |
4. september 2004 | Palermo | VM-kvalik | Italia | 1-2 | John Carew | 21 463 |
8. september 2004 | Oslo | VM-kvalik | Belarus | 1-1 | Vidar Riseth | 25 272 |
9. oktober 2004 | Glasgow | VM-kvalik | Skottland | 1-0 | Steffen Iversen | 48 882 |
13. oktober 2004 | Oslo | VM-kvalik | Slovenia | 3-0 | John Carew, Morten Gamst Pedersen, Alexander Ødegaard | 24 907 |
16. november 2004 | Craven Cottage, London | Privat | Australia | 2-2 | Steffen Iversen, Morten Gamst Pedersen | 7 364 |
22. januar 2005 | Kuwait stadion | Privat | Kuwait | 1-1 | Raymond Kvisvik | 200 |
25. januar 2005 | National stadion | Privat | Bahrain | 1-0 | Raymond Kvisvik | 4 000 |
28. januar 2005 | Amman | Privat | Jordan | 0-0 | 8 000 | |
9. februar 2005 | National stadium | Privat | Malta | 3-0 | Sigurd Rushfeldt 2, John Arne Riise | 1 000 |
30. mars 2005 | Stadion Republican | VM-kvalik | Moldova | 0-0 | 3 000 | |
20. april 2005 | A. le Coq Arena | Privat | Estland | 2-1 | Frode Johnsen, Daniel Braaten | 4 000 |
24. mai 2005 | Ullevaal | Privat | Costa Rica | 1-0 | Frode Johnsen | 21 251 |
4. juni 2005 | Ullevaal | VM-kvalik | Italia | 0-0 | 24 829 | |
8. juni 2005 | Råsunda | Privat | Sverige | 3-2 | Selvmål, Thorstein Helstad, Steffen Iversen | 15 345 |
17. august 2005 | Ullevaal | Privat | Sveits | 0-2 | 19 623 | |
3. september 2005 | Arena Petrol | VM-kvalik | Slovenia | 3-2 | John Carew, Claus Lundekvam, Morten Gamst Pedersen | 9 000 |
7. september 2005 | Ullevaal | VM-kvalik | Skottland | 1-2 | Ole Martin Årst | 24 904 |
8. oktober 2005 | Ullevaal | VM-kvalik | Moldova | 1-0 | Sigurd Rushfeldt | 23 409 |
12. oktober 2005 | Dinamo Stadion | VM-kvalik | Belarus | 1-0 | Thorstein Helstad | 15 000 |
12. november 2005 | Ullevaal | VM-kvalik | Tsjekkia | 0-1 | 24 264 | |
16. november 2005 | Toyota Arena | VM-kvalik | Tsjekkia | 0-1 | 17 464 | |
25. januar 2006 | Monster Park, San Francisco | Privat | Mexico | 1-2 | Ole Martin Årst | 44 729 |
29. januar 2006 | Home Depot Center | Privat | USA | 0-5 | 16 366 | |
1. mars 2006 | Stade Léopold Sédar Senghor | Privat | Senegal | 1-2 | Erik Hagen | 45 000 |
24. mai 2006 | Ullevaal | Privat | Paraguay | 2-2 | Frode Johnsen 2 | 10 227 |
1. juni 2006 | Ullevaal | Privat | Sør-Korea | 0-0 | 15 487 | |
16. august 2006 | Ullevaal | Privat | Brasil | 1-1 | Morten Gamst Pedersen | 25 062 |
2. september 2006 | Ferenc Szusza Stadion | EM-kvalik | Ungarn | 4-1 | Ole Gunnar Solskjær 2, Fredrik Strømstad, Morten Gamst Pedersen | 9 000 |
6. september 2006 | Ullevaal | EM-kvalik | Moldova | 2-0 | Fredrik Strømstad, Steffen Iversen | 23 848 |
7. oktober 2006 | Karaiskaki Stadion | EM-kvalik | Hellas | 0-1 | 25 000 | |
15. november 2006 | Røde Stjerne Stadion | EM-kvalik | Serbia | 1-1 | John Carew | 15 000 |
7. februar 2007 | Kantrida Stadion, Rijeka | Privat | Kroatia | 1-2 | Petter Vaagan Moen | |
24. mars 2007 | Ullevaal | EM-kvalik | Bosnia-Hercegovina | 1-2 | John Carew | |
28. mars 2007 | Frankfurts VM-stadion | VM-kvalik | Tyrkia | 2-2 | Simen Brenne, Martin Andresen | Ingen |
2. juni 2007 | Ullevaal | EM-kvalik | Malta | 4-0 | Kristofer Hæstad, Thorstein Helstad, Steffen Iversen, John Arne Riise | 16 364 |
6. juni 2007 | Ullevaal | EM-kvalik | Ungarn | 4-0 | Steffen Iversen, Daniel Braaten, John Carew 2 | 19 198 |
22. august 2007 | Ullevaal | Privat | Argentina | 2-1 | John Carew 2 | 23 932 |
8. september 2007 | Zimbru Stadion | EM-kvalik | Moldova | 1-0 | Steffen Iversen | 9 000 |
12. september 2007 | Ullevaal | EM-kvalik | Hellas | 2-2 | John Carew, John Arne Riise | 24 080 |
17. oktober 2007 | Asim Ferhatovic Hase Stadion | EM-kvalik | Bosnia-Hercegovina | 2-0 | Erik Hagen, Bjørn Helge Riise | 2 000 |
17. november 2007 | Ullevaal | EM-kvalik | Tyrkia | 1-2 | Erik Hagen | 23 783 |
21. november 2007 | Nasjonalstadion | EM-kvalik | Malta | 4-1 | Steffen Iversen 3, Morten Gamst Pedersen | 8 000 |
6. februar 2008 | Racecourse Ground | Privat | Wales | 0-3 | 7 553 | |
26. mars 2008 | Gradski Stadion | Privat | Montenegro | 1-3 | John Carew | 10 000 |
28. mai 2008 | Ullevaal | Privat | Uruguay | 2-2 | Tarik Elyounoussi, John Arne Riise | 12 246 |
20. august 2008 | Ullevaal | Privat | Irland | 1-1 | Tore Reginiussen | 16 037 |
6. september 2008 | Ullevaal | VM-kvalik | Island | 2-2 | Steffen Iversen 2 | 17 254 |
11. oktober 2008 | Hampden Park | VM-kvalik | Skottland | 0-0 | 52 000 | |
15. oktober 2008 | Ullevaal | VM-kvalik | Nederland | 0-1 | 23 840 | |
19. november 2008 | Dnipro Arena | Privat | Ukraina | 0-1 | 10 000 |
Tilsammen 58 kamper, 24 seiere, 18 uavgjort, 16 tap
Referanser
rediger- ^ transfermarkt.com, oppført som Age Hareide, Transfermarkt spiller-ID 176939, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Åge Hareide fotball.no
- ^ Åge Hareide ny landslagssjef for Island
- ^ «Kniksens hederspris til Åge Hareide». NRK (på norsk). Besøkt 28. november 2017.
- ^ Bergh,NTB, Nicholas (3. mars 2019). «Åge Hareide advarer Manchester United». adressa.no. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 5. mars 2019.
- ^ a b e24.no - Slutter som fotballtrener - skal jobbe med næringsliv, besøkt 7. november 2014.
- ^ «Årets Spiller 1962-96:». VG. Arkivert fra originalen 31. oktober 2004. Besøkt 17. november 2015.
- ^ «Åge Hareide går av». NRK. 8. desember 2008.
- ^ «Hareide kan bli Viking-trener» Arkivert 2. juni 2014 hos Wayback Machine., av Bjørn Grimen, yr.no, 18. november 2009. Besøkt 2. juni 2014.
- ^ «Åge Hareide endelig bekreftet i Viking» Arkivert 22. desember 2008 hos Wayback Machine., av Per Steinar Markussen, fotballmagasinet.no, 1. desember 2009. Besøkt 2. juni 2014.
- ^ «Hareide blir Viking-manager», av Frederik Gnatt, tv2.no, 9. september 2011. Besøkt 2. juni 2014.
- ^ «Spanjol blir ny Viking-trener», vg.no, 20. oktober 2011. Besøkt 2. juni 2014.
- ^ «Spillerne liker ny trenermodell» Arkivert 11. januar 2014 hos Wayback Machine., av Jan-Erik Larsen, 9. september 2011. Besøkt 2. juni 2014.
- ^ Helsingborgs IF - Coony slutar och Åge Hareide tar över för hösten, besøkt 7. november 2014.
- ^ Nettavisen - Hareide seriemester i Sverige, besøkt 7. november 2014.
- ^ Dagbladet - Hareide kåret til årets trener i Allsvenskan, besøkt 7. november 2014.
- ^ Dagbladet - Åge Hareide bekreftet som ny dansk landslagssjef, besøkt 25. mars 2016.
- ^ NRK.no - Mest av alt en fjellape, besøkt 18. august 2020.
- ^ Aftenposten.no - Hareide hedret i Danmark: Årets trener for andre år på rad, besøkt 18. august 2020.
- ^ VG.no - Hareide etter suksessen: Etterlyser forklaring på hvorfor han fikk fyken, besøkt 18. august 2020.
- ^ Hareide slått til ridder i Danmark, NRK, 20. august 2020
- ^ Åge er tilbake
- ^ Sander, Didrik Søreide Kjær, Stian With, Christian Grieg (1. juli 2021). «Pensjonerer seg». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 8. desember 2023.
- ^ Johannesen, Bjarte (1. juli 2021). «Åge Hareide sier nei til ny Rosenborg-sesong». NRK. Besøkt 8. desember 2023.
- ^ Åge Hareide huvudtränare säsongen ut
- ^ «Åge Hareide tar over Malmö: – Jeg er jo gal som går inn i dette igjen». www.vg.no. 6. september 2022. Besøkt 8. desember 2023.
- ^ «Hareide bekräftar själv: Slutar som tränare». www.aftonbladet.se (på svensk). 25. oktober 2022. Besøkt 8. desember 2023.
- ^ Åge Hareide nýr þjálfari A landsliðs karla
- ^ «Bekreftet: Åge Hareide ny landslagssjef for Island». www.vg.no. 14. april 2023. Besøkt 8. desember 2023.
Eksterne lenker
rediger- (de) Åge Hareide – Munzinger Sportsarchiv
- (en) Åge Hareide – UEFA
- (en) Åge Hareide – Transfermarkt
- (en) Åge Hareide – Transfermarkt (manager)
- (en) Åge Hareide – national-football-teams.com
- (en) Åge Hareide – FootballDatabase.eu
- (en) Åge Hareide – EU-Football.info
- (en) Åge Hareide – PlaymakerStats.com
- (no) Åge Hareide – Norges Fotballforbund
Wikiquote: Åge Hareide – sitater