Gift

Gift er en substans som i en viss konsentrasjon er skadelig eller dødelig for levende organismer.^{[trenger referanse]} Dette skjer ved at den forstyrrer, stopper eller ødelegger muligheten til å utføre en livsviktig prosess i organismen.

I biologisk forstand menes stoffer som gjennom sin kjemiske natur endrer livsvilkårene for cellene, slik at disse helt eller delvis slutter å fungere.^{[trenger referanse]} Gift skal merkes med faresymbol. Giftigheten uttrykkes dels i form av LD₅₀ og dels i form av TD₅₀.^{[trenger referanse]}

TD₅₀ verdier ved inntak i væskeform gjennom munnen, målt i mg/kg:

Gift opptrer innen enkelte kjemiske industribedrifter, som forurensning fra industri, i maling og lakk, i enkelte husholdningsprodukter hos enkelte dyr m. m.

Gift kan brukes til bekjempelse av skadedyr eller ugress, kjemisk krigføring, henrettelse av dødsdømte fanger eller som medisin.

Gift er brukt ved attentat, mord, selvmord og henrettelse. Giftstoffet kan da spises, drikkes (Sokrates), inhaleres (gasskammer), eller injiseres (giftsprøyte).

Giftstoffer som kan oppstå under gitte omstendigheter i naturen kalles toksiner. Enkelte bakterier, planter, sopper og dyr, kan bruke toksiner til å forsvare seg eller som angrepsmiddel for å skaffe seg mat. Gifter som ikke har opphav fra en biologisk organisme kalles for toksikanter, disse kan ha ulikt opphav. ^{[trenger referanse]}

Det er flere måter å gruppere giftstoffer på. Den ene måten er hvordan de virker og hvor de virker. Den andre er hvilken stoffgruppe stoffet tilhører. Det er som oftest ingen forbindelse mellom disse to, da en stoffgruppe kan virke på mange forskjellige måter, og visa versa.^{[trenger referanse]} Heller ikke alle stoffene innen en stoffgruppe behøver å være giftig. Stoffgruppene kan også ha glidende overganger, det vil si at de kan være del av flere grupper samtidig. Noen av disse er:

• Nervegifter (gifter som påvirker nervesignaler)
• Cellegifter (gifter som ødelegger eller bryter ned celler)
• Blodgifter (gifter som hindrer blodet å frakte gasser og andre stoffer)
• Koaguleringsgifter (gifter som påvirker blodets evne til å koagulere)
• Gastro-intestinale gifter (gifter som irriterer mage og tarmsystemet)
• Kreftfremkallende stoffer

• Alkaloider
• Glykosider
• Sapoiner
• Alkener
• Alkoholer
• Aldehyder
• Ketoner
• Syrer
• Baser
• Salter
• Metaller
• Proteiner og andre peptider
• Dioksiner

Mange giftstoffer har også en motgift som reagerer med giften, har motsatt virkning eller hjelper prosessen giften forstyrrer.

Mange giftstoffer kan nøytraliseres med motgift:

De siste årene har det foregått en rekke med giftutslipp i Norge. Mest kjent er uhell ved industribedrifter der gift er tilført vassdrag, men det har også vært saker der bedrifter bevisst har forsøkt å kvitte seg med giftig avfall som over tid har forurenset miljøet. Aktuelt nylig er yrkesskade som følge av kontakt med kjemilalier spesielt innenfor oljevirksomheten.

Medisinsk og biokjemisk kunnskap medfører økende forståelse for helseskader.

• Amalgamfylling i tennene. Tannlegeassistenter påføres økt kreftrisiko som følge av kvikksølvforgiftning.
• Boreslam ved oljeboring. Oljearbeidere er påført hudsykdommer og Multippel Sklerose etter langvarig kontakt med boreslam. Oljedirektoratet har ansvaret for oppfølging og kontroll av kjemisk arbeidsmiljø. 1. juni 2007 la Petroleumstilsynet (Ptil) fram rapporten «Kjemisk arbeidsmiljø offshore», der det fremgår at skadde oljearbeidere har store problemer med å få oppfylt sine trygde- og erstatningsrettigheter.

Miljøorganisasjonen Bellona har stått sentralt i arbeidet med å avdekke miljøkriminalitet i Norge.^{[trenger referanse]} Etterhvert har andre norske miljøorganisasjoner som Norges Naturvernforbund og Framtiden i våre hender kommet med i denne debatten.

• Helsebibliotekets sider om forgiftninger