Enhetlig myndighet

Enhetlig myndighet (engelsk: unitary authority) er et begrep som brukes i områder med lokalt selvstyre på to nivåer, for å beskrive en enhet som opererer som ett nivå.

Den nærmeste parallellen i Norge er Oslo, som er omkranset av Akershus og Buskerud fylker og deler enkelte fylkeskommunale funksjoner med Akershus, men som allikevel er en selvstendig enhet.

En enhetlig myndighet i Storbritannia er et urbant område som har en egen administrasjon i stedet for å bli administrert som del av et grevskap. De består normalt av en by med omegn. Som administrative enheter er de selvstendige, men de inngår allikevel i de seremonielle grevskapene. Det er også vanlig at de har visse felles tjenester med de administrative grevskapet de tilhørte før de fikk status som selvstyrte enheter, for eksempel brannvesen og politimyndighet.

Konseptet oppsto på 1960-tallet, men det ble da ikke innført. Først på 1990-tallet begynte britiske myndigheter å opprette enhetlige myndigheter.

De enkelte bydeler i Stor-London er enhetlige myndigheter; Stor-London er derfor ikke klassifisert som administrativt grevskap, men som region og seremonielt grevskap.

En enhetlig myndighet i New Zealand er et territorielt område (distrikt eller by) som også utøver funksjonene til et regionalt råd. New Zealand har fem enhetlige myndigheter, de er (med året da de ble konstituert): Gisborne District Council (1989), Nelson City Council (1992), Tasman District Council (1992), Marlborough District Council (1992), and Auckland Council (2010).^[1][2]

En enhetlig myndighet i Canada er en kommune som fungerer som ett nivå, i en provins med lokalt selvstyre på to nivåer. De fleste slike enhetlige kommuner er betegnet by, uten noen overliggende myndighet som grevskap eller fylke. Iblant kan de imidlertid være grevskap eller «regionale byer» uten underliggende enheter. De fleste enhetlige myndigheter i Canada ligger i provinsen Ontario.