[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Keiser Taizong av Tang

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Zhenguan»)
Keiser Taizong av Tang
Født28. jan. 598Rediger på Wikidata
Wugong (Sui-dynastiet)
Død10. juli 649Rediger på Wikidata (51 år)
Hangfeng Hall (Tang-dynastiet)
BeskjeftigelseLyriker, keiser Rediger på Wikidata
Embete
  • Keiser av Kina (Tang-dynastiet, 626–649)
  • Khan of Heaven (630–649) Rediger på Wikidata
Ektefelle
9 oppføringer
Zhangsun[1]
Wei Guifei
Consort Yang
Yan Defei
Consort Yang
Yin Fei
Nest King, Yang
Lady Wang
Xu Hui[1]
FarKeiser Gaozu av Tang[1]
MorDou
Søsken
40 oppføringer
Gui​yang
Danyang
Zhending
Linhai
Xiang​yang
Changsha
Guantao
Jiu​jiang
Li Chengxia​
Fangling
Qian​jin
Nanchang
Gaomi
Anping
Changle
Wanchun
Hengyang
Luling
Li Jiancheng
Li Xuanba
Li Yuanji
Li Yuanheng
Li Yuanze
Li Yuanming​
Li Yuanjia
Li Yuanying
Li Yuanqing
Li Yuanyi
Li Yuanfang
Li Yuanchang
Li Yuanjing
Li Yuanxiao
Li Yuanxiang
Li Yuanli
Li Yuanyu
Li Yuangui
Li Zhiyun
Li Lingkui
Li Feng
Princess Pingyang
Barn
35 oppføringer
Li Chengqian[1]
Li Kuan
Li Ke[1]
Li Tai[1]
Li You
Li Yin
Li Yun[1]
Li Zhen[1]
Keiser Gaozong av Tang[1]
Li Shen
Li Xiao
Li Jian
Li Fu
Li Ming[1]
Princess Xiangcheng
Princess Runan[1]
Princess Nanping
Princess Sui'an
Li Lize[1]
Princess Yuzhang
Princess Baling
Princess Pu'an
Princess Dongyang
Li Mengjiang[1]
Li Jing
Li Shu
Princess Jin'an
Princess Ankang
Princess Xinxing
Princess Chengyang
Princess Gaoyang
Princess Jinshan
Li Mingda
Princess Changshan
Princess Xincheng
NasjonalitetTang-dynastiet[1]
Sui-dynastiet
GravlagtZhaolingmausoleet

Keiser Taizong (på tronen). Samtidsportrett ved Yan Liben, utsnitt av maleriet Keiser Taizong mottar sendeferden fra Tibet, fra 641.
Taizong innledet byggingen av Damingpalasset i hovedstaden.

Keiser Taizong av Tang (kinesisk: 唐太宗, Táng Tàizōng, født 28. januar 598 i Wugong i Kina, død 10. juli 649) var keiser i Tang-dynastiet i Kina, fra 627 til 649. Han valgte Zhenguan som sin regjeringstids æranavn.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Taizong var sønn av Lǐ Yuān og hans personlige navn var Lǐ Shìmín (李世民). Han stod bak flere av farens fremganger og var kommandant for farens tropper allerede ved erobringen av Chang'an i 617, en erobring som førte til Sui-dynastiets fall.

Det kom snart til bitter strid mellom ham og den egentlige kronprinsen, Li Jiancheng, uten at faren gav ham tilstrekkelig vern. Da han forstod at hans liv stod i fare, drepte han personlig kronprinsen i et håndgemeng ved Xuanwuporten ved Taijipalasset, samtidig som hans adjutant tok livet av en yngre av hans brødre (juli 626). Begge prinsenes familier ble sjaltet ut, folket ble begeistret over generalamnesti og forbigående skatteletter, og faren ble tvunget til avgang.

Samme år rykket göktürkene under Khan Xieli (regj. 619–630) frem for å avkreve kineserne tributt. Taizong – i mellomtiden keiser – forkastet et forslag om å forskanse seg med sine få tropper i hovedstaden, og rykket i stedet frem mot khanen, ved Bianbroen over Weifloden. Med en bløff lyktes det ham å få Xieli til å trekke seg tilbake – og i 629/630 ble han til slutt avsatt og tatt til fange av kinesiske styrker.

Byggingen av det storslagne Damingpalasset, Kinas største og mest påkostede (større enn Den forbudte by i Beijing), ble påbegynt i 8. år av Zhenguan-æraen under keiser Taizong (634).

Taizong gikk for å være vidsynt og rettvis. Han tøylet sine ærgjerrige adelige hærførere ved å holde dem travelt opptatt og sende dem ut på militære øvelser. Han foretrakk å utnevne militære fra de lavere sosiale sjikt og overdro dem også tidsmessig avgrensede kommandoer f.eks. ved rikets nordgrenser.

Hans far, keiser Gaozu, hadde latt forvaltningen vokse seg stor, blant annet for å kunne tilfredsstille mange tidligere opprørsledere ved å gi dem stillinger i styret av riket. Dette var etter hans mening nødvendig under regimeskiftet. Men da Tangstyret satt trygt, kunne Taizong reorganisere og stramme inn på forvaltningsapparatet. I dette øyemed fikk han den keiserlige embedsmannseksamen inn i en form som tilsa at kun ti prosent av kandidatene bestod prøvene.

Selv om han ikke stod buddhismen nær på noen måte, mottok Taizong den bereiste munken Xuanzang ved hoffet.

I hans siste regjeringsår kom han på avstand fra sine rådgivere på grunn av misbilligelsen de hadde overfor hans stadige kriger. Han mottok i 635 også den persiske (syro-orientalske) geistlige Alopen og tillot ham å organisere den syro-orientalske kirke i Kina, blant annet ved å bygge kristne klostre.

På Taizongs tid seilte de kinesiske djunker så langt som til Afrika.

Taizong-æraens kanslere

[rediger | rediger kilde]
Navn Embedstid Bemerkninger
Xiao Yu (626, 627, 630, 643-646)
Chen Shuda (626)
Feng Deyi (626-627)
Yuwen Shiji (626-627)
Gao Shilian (626-627, 638-647)
Fang Xuanling (626-643, 643-648)
Zhangsun Wuji (627-628, 645-649)
Du Yan (627-628)
Du Ruhui (628-629)
Li Jing (628-634)
Wang Gui (628-633)
Wei Zheng (629-642)
Wen Yanbo (630-637)
Dai Zhou (630-633)
Hou Junji (630-632, 632-643)
Yang Shidao (636-643, 645)
Liu Ji (639-645)
Cen Wenben (642-645)
Li Shiji (643-649)
Zhang Liang (643-646)
Ma Zhou (644-648)
Chu Suiliang (644-647, 648-649)
Xu Jingzong (645) [2]
Gao Jifu (645) [2]
Zhang Xingcheng (645) [2]
Cui Renshi (648)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Xu Jingzong, Gao Jifu og Zhang Xingcheng betraktes som de facto-kanslere i Den nye Tangboken, bind 61 «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. desember 2007. Besøkt 13. juli 2007. , men det synes som om dette var en midlertidig ordning under Goguryeo-felttoget med keiser Taizong utenfor Tang-riket og Li Zhi midlertidig ansvarlig. Xu, Gao, Zhang (som alle tre skulle bli kanslere senere) ble ikke omtale som kanslere igjen innen de etter keiser Taizongs ble utnevnt til dette, men de var aldri eksplisitt fratatt embedetet.
Forgjenger  Keiser av Kina (Tang-dynastiet)
627649
Etterfølger