Vest-Tyskland

Forbundsrepublikken Tyskland
Føderasjon
← 1949–1990 →
Flagg Riksvåpen
Motto «Einigkeit und Recht und Freiheit»
Nasjonalsang «Das Lied der Deutschen»
Vest-Tyskland (i blått) i grensene fra perioden 1957-1990. I rødt Den tyske demokratiske republikk, i gult Vest-Berlin.
Hovedstad	Bonn
Språk	Tysk
Religion	Kristendom (protestantisk, katolsk)
Styreform	Parlamentarisk republikk
Forbundskansler
- 1949–1963	Konrad Adenauer (første)
- 1982–1990	Helmut Kohl (siste)
President
- 1949–1959	Theodor Heuss (første)
	Richard von Weizsäcker
Lovgivende forsamling	Bundestag
Historisk periode	Den kalde krigen
- Alliert okkupasjon	8. mai 1945
- Etablert	23. mai 1949
- Tysklands gjenforening	3. oktober 1990
Areal
- 1990	248 577 km²
Innbyggere
- 1990 est.	63 254 000
Befolkningstetthet	254,5 /km²
Valuta	Tysk mark
I dag en del av	Tyskland

Vest-Tyskland var en uformell betegnelse som ble brukt om Forbundsrepublikken Tyskland under den kalde krigen fra 1949 til 1990. Vest-Tyskland ble dannet i de områdene som ved slutten av andre verdenskrig var kontrollert av de vestallierte maktene, og var en liberaldemokratisk stat som ble medlem av NATO i 1955.^[1][2] Betegnelsen Vest-Tyskland var svært vanlig utenfor Tyskland, men noe mindre brukt i selve Tyskland, der myndighetene foretrakk det offisielle navnet. Landet ble også ofte bare kalt Tyskland, særlig hvis det fremgikk av konteksten at det var snakk om den vestlige delen, for eksempel en kombinasjon med et bynavn som i «Hamburg, Tyskland».

Staten hadde sitt motstykke i Den tyske demokratiske republikk (DDR, «Øst-Tyskland») som var et kommunistisk diktatur dannet i den sovjetiske okkupasjonssonen og som ble medlem av Warszawapakten. Vest-Berlin ble i praksis regnet som del av Vest-Tyskland, men hadde en spesiell status. Vest-Tyskland ble gjenforent med Saarland i 1957. Ved Tysklands gjenforening i 1990 ble Øst- og Vest-Tyskland forent som én stat. Den uformelle betegnelsen «Vest-Tyskland» har siden bare blitt brukt som en ren geografisk betegnelse på de delene av Tyskland som tilhørte det politiske Vest-Tyskland under den kalde krigen.

Uttrykket «Vest-Tyskland» brukes i historisk sammenheng om staten i perioden fra 1949 til 1990. Etter dette gikk uttrykket ut av bruk annet enn som en geografisk eller sosial betegnelse. I geografisk forstand brukes begrepet Vest-Tyskland om delstatene Nordrhein-Westfalen, Hessen, Rheinland-Pfalz og Saarland, men begrepet kan også brukes om alle delstatene som tidligere var en del av det politiske Vest-Tyskland, dvs. i tillegg til de nevnte delstatene også Schleswig-Holstein, Hamburg, Bremen og Niedersachsen (som geografisk tilhører Nord-Tyskland) og Bayern og Baden-Württemberg (det geografiske Sør-Tyskland).

Vest-Tyskland var ikke en annen stat enn dagens Tyskland.^{[trenger referanse]} Gjenforeningen i 1990 innebar derfor ikke noen endring av navn eller statsidentitet, men en integrering av territoriet til det allerede oppløste, tidligere DDR i den staten som allerede eksisterte i Vest-Tyskland. Konstitusjonelt har Forbundsrepublikken Tyskland hele tiden vært den samme staten, både før og etter de to territorielle gjenforeningene. Forbundsrepublikken Tyskland understreker dessuten sin statsrettslige identitet som identisk med Det tyske rike som ble grunnlagt i 1871, eller juridisk strengt tatt gjennom etableringen av Det nordtyske forbund i 1867, noe som har blitt slått fast av Bundesverfassungsgericht en rekke ganger, og som også kommer til uttrykk gjennom at lovverket fra Det tyske rike fortsatte å gjelde med mindre det ble endret og at Vest-Tyskland var part i de folkerettslige avtaler inngått av Det tyske rike (blant disse er rikskonkordatet med Vatikanet et av de mest kjente), dette i motsetning til DDR.

Vest-Berlin (formelt: Berlin eller Stor-Berlin, Groß-Berlin) var i henhold til sin forfatning (Verfassung von Berlin av 1. september 1950) og avgjørelse i Tysklands forfatningsdomstol 21. mai 1957 en delstat i Forbundsrepublikken Tyskland, men siden dette «inntil videre» ikke ble akseptert av okkupasjonsmaktene fungerte Vest-Berlin som en kvasi-selvstendig enhet, som hadde tette bånd til Vest-Tyskland og av både vesttyske myndigheter og de lokale myndighetene i Vest-Berlin ble behandlet som en delstat. Dette betød at innbyggerne i Vest-Berlin fikk vesttysk statsborgerskap og at Vest-Berlin indirekte implementerte all vesttysk lovgivning og sendte representanter til Forbundsdagen og Forbundsrådet. F.eks. ble en representant for Vest-Berlin valgt til tysk president i 1984. Det var dermed bare utenfor Vest-Tyskland og Vest-Berlin (spesielt i østblokken) at Vest-Berlin ikke ble regnet som en del av Vest-Tyskland.

• Tysklands gjenforening
• Tysklands politiske system

•  (en) West Germany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons