Vestlandske Tidende

Vestlandske Tidende
Den vestlandske Tidende, 10. august 1832.
Land		Norge
Type		Avis
Grunnlagt		1832; 191 år siden
Nedlagt		1973
Ideologi		Konservatisme
Nasjonalbiblioteket		Vestlandske Tidende på Nasjonalbiblioteket
Vestlandske Tidende på Commons

Vestlandske Tidende var en konservativ^[1] avis som kom ut i Arendal i Aust-Agder fra 1832 til 1973. Etableringen i 1832 gjør den til Arendals eldste avis.^[2] Den ble utgitt som dagsavis fra 1892.^[1]

Avisen utkom som Den vestlandske Tidende 1832–1895, som Vestlandske Tidende 1895–1966 og som Sørlandske Tidende 1966–1973.^[3]

1. juli 1973 ble Sørlandske Tidende slått sammen med Christianssands Tidende fra Kristiansand. Avisen fortsatte under navnet Sørlandske Tidende. Utgiverstedet ble lagt til Kristiansand. Avisen innstilte sin virksomhet i 1975. Siste nummer kom 4. oktober 1975.^[4]

Avisen ble grunnlagt i 1832 av daværende lærer ved Arendal Middelskole Andreas Faye (1802-1869), cand.theol. Nils Christian Hald (1808-1896) og adjunkten Niels Matthias Aalholm (1811-1894), sistnevnte tjente som avisens redaktør de første fire årene, og fortsatte i lengre tid å levere bidrag.^[1]

Avisen ble første gang annonsert gjennom en innbydelse til tegning av abonnement i Morgenbladet 28. mars 1832, der avisen ble presentert som «En Avis af blandet Indhold og for alle Stænder».^[3] Avisen var i lange tider et utpreget sjøfartsorgan,^[1] og det ble da også i innbydelsen presisert at avisen ville meddele «De vigtigste og interessanteste Handels- og Skibs-Efterretninger fra Udlandet [...] saa hurtigt som muligt».^[3] Avisen begynte også tidlig å underette om utenrikspolitikk.^[1]

Fra nyttår i 1836 var avisens redaksjon blitt overdratt til faktor Lars Andreas Krohn (1813-1895)^[5] (sønn av Johan Jørgen Krohn (offiser)^[6]), som hadde trykket avisen siden oppstarten, og i 1856 ble den solgt til T. D. Hjorthøy.^[1]

De tyske pressemyndighetene og de hjemlige nazistene øvet et infamt press på de norske avisredaktørene, så å si fra første stund.^{[trenger referanse]}

Vestlandske Tidende i Arendal var en avis som snart fikk merke «den nye tid», som begynte 31. mai 1940. Redaktør Leiv Frodesen ble arrestert fordi han hadde offentliggjort Kongens 17. mai-tale med et bilde av Kong Haakon VII i avisens utgave for 22. mai. Hvert eneste eksemplar av denne utgaven ble beslaglagt og inndratt, og den finnes derfor ikke i redaksjonens arkiv.^{[trenger referanse]}

Avisen fikk «Verbot» i fire uker (forbud uten stans) fordi de nye myndighetene hevdet at slike «usømmelige» skriverier var en direkte oppfordring til fortsatt kamp mot tyskerne. Frodesen fikk ved arrestasjonen beskjed om at han ved denne «forsyndelsen» var avskåret fra enhver adgang til fremtidig arbeid i norsk presse. Han fikk også tilbud om å reise inn til Reichskommissariatet i Oslo og be om unnskyldning, et tilbud Frodesen avslo. Han ble derfor sittende i fengsel i fire uker.

Da avisen på nytt ble utgitt, ble Frodesen fratatt stillingen som redaktør. I stedet ble han avisens disponent, mens redaksjonssekretær Vidkunn Schreiner overtok redaktørposten. Schreiner var «hvit» (person som ikke var medlem av eller støttet Nasjonal Samling) helt fram til Terbovens beryktede tale 25. september 1940. Etter det ble han medlem i NS, og han meddelte at Vestlandske Tidende skulle bli organ for NS, uansett hva eierne mente. Leiv Frodesen, som var den største aksjonæren i avisen, satte seg bestemt mot forslaget. En anmodning fra Frodesen om å få meddelelsen i skriftlig form ble avslått. Frodesen avviste derfor dette tilbudet. For å sikre en viss balanse i avisens innhold forfremmet Frodesen journalist Ivar W. Bø til redaksjonssekretær.^{[trenger referanse]}

Kort tid etter Terbovens tale fikk Frodesen besøk av fylkesfører i NS, Hans K. Aass. Han bad om en teknisk økonomisk redegjørelse for en sammenslåing av samtlige aviser i Arendal. Frodesen innrømte at i den foreliggende situasjon kunne dette innebære visse fordeler, men advarte også mot å foreta noe uoverveid. Aass og Schreiner tilbød Frodesen retten til å drive avis alene i Arendal og å overta alle eiendeler til Arbeiderpartiets avis. Betingelsen var at Frodesen ble en troverdig NS-mann. Redaktør Frodesen hadde ikke noe ønske om å påta seg utgivelsen av en fellesavis under de rådende forhold. Vidkunn Schreiner tok senere opp saken med Frodesen og prøvde å overtale ham til å bli medlem av NS. Frodesen stod på sitt, og han ble ikke medlem.^{[trenger referanse]}

Under Vidkunn Schreiners ledelse ble Vestlandske Tidende raskt NS-infisert. Den hadde fått et nytt politisk ståsted, nemlig: Nasjonalt dagblad for Arendal og Aust-Agder. NS-emblemet og Solkorset ble plassert over lederen, og avisen var et offisielt NS-organ fram til 15. juli 1941, fra da av het det: Vestlandske Tidende hvori opptatt TIDEN. Igjen var bare Nasjonalt Dagblad, og Solkorset var borte.

Under Schreiners ledelse gikk det dårlig for Vestlandske Tidende, oppsigelsene strømmet inn og ved kvartalsskiftet 1. oktober 1940 var abonnenttallet redusert med omtrent 30 prosent. Da Frodesen formelt var avisens disponent, sa han fra nyttår opp hele redaksjonspersonalet med fratredelse 1. april 1941. På grunn av dette fikk Frodesen alle tyske og nazistiske pressemyndigheter på nakken. Han sa til sitt forsvar, som sant var, at det var det nazistiske regimet som hadde ødelagt avisen økonomisk, og at man ikke kunne forlange at firmaet skulle opprettholde en underskuddsbedrift når de politiske forholdene gikk eieren imot. For å mildne nazistene i noen grad fremla han en plan for utgivelse av avisen tre dager i uken fra 1. april 1941. Dette startet 1. juli 1941. Departementet forbød innskrenkingen, så planen til Frodesen hadde ikke funket denne gangen, men likevel fastholdt han sin beslutning.

Leiv Frodesen ble innkalt til å møte i Reichskommissariat i Oslo 3. juli 1941. Der fikk han beskjed om å slutte seg til nyordningen. Da Frodesen avviste dette blankt på stedet, ble det lest opp et dokument som tydeligvis var skrevet ferdig på forhånd. Dokumentet gikk ut på at de ansatte var fjernet fra sine stillinger.

Pressedirektoratet ville overta enhver disposisjon av bedriften. Vestlandske Tidende fikk ny bestyrer 15. juli 1941. Han het Lars Sande og var kun redaktør i noen få måneder da Vidkunn Schreiner sluttet i Vestlandske Tidende ved årsskiftet 1941/42 og gikk til Bergens Tidende, der han var redaktør til mai 1945. Deretter var det Arnt Motland med Andreas Hanssen som politisk redaktør som fikk redaktørjobben. Hanssen var i mange år en betrodd mann innen avholdsbevegelsen, blant annet som redaktør av «Folket».

Da han var 69 år, var det han som ble redaktør av Vestlandske Tidende, og under hans regime ble redaksjonslokalene forvandlet til en drikkebule. I redaksjonens arbeidstid, som vanligvis falt på kvelden og om natten, festet de. Bladets nazistiske medarbeidere skjøt med revolvere mens de var fulle og til slutt måtte politiet tilkalles.

Staten måtte i løpet av to år støtte den Schreiner/Hanssen-ske avisen med over 120 000 kroner. I 1943 ble Pressedirektoratet så lei av den håpløse virksomheten at det gamle styret ble varslet om at det kunne gjeninntre. Men det var likevel en del problemer, blant annet fordi det nesten ikke var noen igjen som kunne gjeninntre. Nesten alle hadde gått over i andre stillinger. 30. juni 1943 trådte avisen i likvidasjon.

Da Vestlandske Tidende innstilte, ble Hanssen politisk redaktør i Agderposten. Forsøket på å omdanne en solid borgerlig avis til et rendyrket naziorgan hadde gått i vasken i all offentlighet.

Fotoarkivet fra perioden 1959-1974 befinner seg på Kuben i Arendal. Fotoserien med pressebilder omfatter om lag 4000 motiv.

• (no) Fotoarkivet etter Sørlandske Tidende på Arkivportalen