UV-indeks

UV-indeksen er en internasjonal målestandard som angir styrken på ultrafiolett stråling av typen som kan gi solbrenthet. Skalaen ble utviklet av canadiske forskere i 1992, og ble i 1994 tatt i bruk av Verdens meteorologiorganisasjon og Verdens helseorganisasjon. Den brukes i daglige værmeldinger, og er i økende grad også tilgjengelig som timesvise prediksjoner.

Indeksen er en lineær skala og er direkte proporsjonal med intensiteten av typen UV-stråler som forårsaker solbrenthet på menneskehud. Sagt på en annen måte; dobles indeksen, halveres tiden før man blir solbrent.

Formålet med indeksen er å hjelpe mennesker med å effektivt beskytte seg mot UV-stråling. Soling i moderate mengder har helsemessige fordeler, men for mye soling kan forårsake solbrenthet, aldring av huden, DNA-skader, hudkreft, immunsuppresjon,^[1] og øyesykdom som grå stær. Offentlige helseorganisasjoner anbefaler folk å beskytte seg (for eksempel med solkrem, hatt og solbriller) dersom de tilbringer betydelig tid utendørs når UV-Indeksen er 3 eller høyere; se tabellen nedenfor for mer detaljerte anbefalinger.

For å kunne produsere Vitamin D trenges det UV lys med bølgelengder mellom 290 og 315 nm^[2], ved UV-indeks 3 eller høyere.

Om sommeren kan kroppene produsere opp til 1250 μg vitamin D (50k IE) vitamin D per soling.

Tabell over UV-indeks basert på yr.no.^[3]