Tysfjord-saken

Tysfjord-saken var en serie overgrep, utført av en rekke menn, gjennom en årrekke, i den tidligere Tysfjord kommune i Nordland, i dag delt mellom Hamarøy og Narvik kommuner.^[1][2] Overgrepene ble i mange år dysset ned, da de til sist kom frem ble over 160 straffesaker opprettet. Mange ble imidlertid henlagt, da de straffbare forholdene var foreldet. Fire journalister fra avisen Verdens Gang fikk Fritt Ords Pris for 2018 for sin innsats for å avdekke overgrepene.

Fra 1980-årene og utover ble en rekke personer i Tysfjord utsatt for seksuelle overgrep, men mange av sakene ble hverken anmeldt eller etterforsket, og bare i få av sakene ble det avsagt rettskraftige dommer.^[3] I november 2017, et år etter reportasjene i Verdens Gang, la Nordland politikammer fram sin sluttrapport fra undersøkelsene: de hadde opprettet 151 straffesaker knyttet til seksuelle overgrep og 10 straffesaker knyttet til brudd på varslingsplikt. Den eldste saken var fra 1953, og den nyeste fra august 2017. 82 personer hadde status som fornærmet, og 92 personer hadde status som mistenkt/siktet/tiltalt, fordelt på 156 straffesaker.^[4][5][6] I november 2017 var 106 av overgrepssakene henlagt, stort sett fordi forholdene var foreldet. I ti saker er to personer siktet, og det var rundt 30 saker som fremdeles ble etterforsket.^[7]

Over 60 prosent av mistenkte og ofre for overgrep hører til det lulesamiske miljøet i Tysfjord, og både blant lulesamene og de andre var mange tilknyttet den læstadianske menigheten.^[4][7]

I 2016 publiserte Verdens Gang en større reportasje om med 11 personer som hevdet de hadde vært utsatt for overgrep av totalt 30 overgripere.^[3] Dette kom som resultat av at avisen siden høsten 2014 hadde hatt et undersøkelsesprosjekt om seksuelle overgrep i Tysfjord, sammen med frilansjournalistene Harald Amdal og Kenneth Hætta.^[3] En del av sakene hadde tidligere vært belyst av NRK Sapmi: I 2007 sto et foreldrepar fra Tysfjord fram i NRK og ba daværende statsminister Jens Stoltenberg om å gripe inn for å få slutt på overgrep mot barn og unge i Tysfjord.^[3][8][9]

Fylkesmannen i Nordland opprettet tilsyn med Tysfjord kommune i november 2016, og konkluderte sommeren 2017 med at kommunen ikke hadde systemer for å ivareta meldeplikt til barnevernet.^[10][11] Fra 2017 til 2019 drev Fylkesmannen Jasska/Trygg-prosjektet for å følge opp overgrepssakene gjennom fem ulike delprosjekt.^[12][13] Hamarøy og Narvik kommuner og det lulesamiske senteret Árran fikk i 2020 fem millioner kroner til videreføring og oppfølging av tiltak etter Jasska/Trygg-prosjektet.^[14]

I 2018 ble VGs reportasjer og journalister tildelt flere priser for reportasjer om saken: Fritt Ords Pris og Kulturdepartementets menneskerettighetspris for journalister.^[15][16][17]

Journalistene Eirik Linaker Berglund og Thor Harald Henriksen brukte sin del av prispengene til å etablere stiftelsen Anna Malenes minnefond.^[18] Stiftelsen er oppkalt etter Anne Malene Paulsen; hun var en dem som fortalte sin historie, men avsluttet sitt liv før reportasjen ble publisert i juni 2016.

Anne-Britt Harsem har skrevet to bøker fra sakene, en om «Livs» historie – Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019),^[19] og en sett fra «Lenas» perspektiv («Lena» er moren til «Liv») – Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning (2020). I tillegg til «Liv»^[20][21] har blant andre artisten Kalle Urheim og Marion Anne Knutsen (datter av Anne Malene Paulsen; senere Marion Rimpi) fortalt sine historier.^[22][23][24] Knutsen ble i 2016 Årets nordlending.

Artisten Ronja-Katrin Larsen, som også er datter av Anne Malene Paulsen, har laget teaterforestillinga Doajvvo-håp som tar for seg for seg hvordan det er å vokse opp i skyggen av en hemmelighet, og som ble oppført på Åarjelhsaemien Teatere i 2021.^[25]

• Den mørke hemmeligheten; vg.no
• Nordland politidistrikt (2017): Overgrepene i Tysfjord - erfaringer og funn fra politiets etterforskning Arkivert 23. desember 2017 hos Wayback Machine.; politiet.no
• Metoderapport SKUP 2016: Tysfjord-saken; av VG-journalistene Thor Harald Henriksen og Eirik Linaker Berglund, og frilanserne Harald Amdal og Kenneth Hætta; publisert hos skup.no
• Historikk; annemalenesminnefond.no