Trøye er betegnelse for ulike typer ettersittende klesplagg som brukes for å dekke overkroppen.[1] Trøyer kan ha varierende snitt, være korte eller lange, med eller uten ermer og knapper, og av grovt eller fint materiale. De kan dessuten være ytter- eller innerplagg, for eksempel i form av strikkejakker, gensere, trikoter, sportstrøyer og underskjorter.
Trøye het treya på gammelnorsk, et ord som er lånt fra det tyske troie, en betegnelse som igjen kan ha fått navn etter den franske byen Troyes. Trøye, skrevet trøie eller trøje, ble tidligere på dansk og norsk brukt synonymt med «kort jakke», for eksempel i ord som uniformstrøie, sjømannstrøie og yttertrøie eller overtrøie, det vil si trøye til å ha utenpå en annen trøye. Tilsvarende ble kjole og kjol brukt om lengre jakker, frakker og side overplagg med frakkeskjøter.
Helsetrøye er en type undertrøye av bomull med grove masker som danner et varmeisolerende luftlag inntil kroppen.
Islandstrøye, islandsgenser eller islender er en tjukk strikkegenser. En shetlandstrøye er tilsvarende en genser laget av ull av shetlandssauer.
Rundtrøye eller stuttrøye var en kort trøye eller jakke uten flak eller frakkeskjøter.
Vampe er et dialektord for en kort eller lang manns- eller kvinnetrøye av varierende form.
Tvangstrøye er en jakke med lange, lukkede ermer som kan bindes på ryggen. Tvangstrøyer ble brukt på for eksempel fanger og voldelige, psykotiske pasienter.
Korktrøye eller korkvest var en gammeldags svømmevest fôret med kork for dem som skulle lære å svømme