Tjenestemerke

Tjenestemerke er et frimerke som er beregna for tjenestlige postsendinger fra offentlige etater (stat, fylke, kommune).

Det første norske tjenestemerket blei utgitt 1. januar 1926. Før dette hadde slike offentlige sendinger vært portofrie. Tjenestemerkene blei ikke solgt, men utlevert mot rekvisisjon. Ordninga opphørte 1. april 1983, men merker etatene hadde på lager, kunne brukes fram til 31. mars 1985. I motsetning til vanlige frimerker, som har tallrike motiver, finnes de norske tjenestemerkene bare i fem hovedvarianter med riksvåpenet som motiv. I tillegg kommer en variant fra 1942 med Nasjonal samlings solkors-emblem. Merkene har påskrift «Tjenestefrimerke», «Offentlig sak», «O.S.» eller «Off.sak».

Da merkene alltid kun var gyldige til innenlandske sendinger (brev til utlandet måtte frankeres med vanlige frimerker), har de med unntak av solkors-serien ikke landets navn påtrykt.

I 1930-33 hadde statsinstitusjoner ikke lov til å bruke tjenestemerker. For å hindre privat bruk av etatens vanlige frimerker, var det ikke uvanlig å gjennomhulle merkene med en eller flere bokstaver, f.eks «S.C.» for Statistisk Centralbyrå.

I NK-systemet er tjenestemerkene katalogisert med bokstaven T foran frimerkenummeret. Serien går fra T1 til 137.

Mange andre land har også utgitt tjenestemerker etter lignende regler. For eksemel brukte Sverige tjenestemerker fra 1874 til 1920, Danmark fra 1871 til 1924, mens Finland aldri utga slike.

Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen gir ikke nødvendigvis et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden.