Thomas C. Schelling

Thomas C. Schelling
Thomas C. Schelling under en av hans forelesninger
Født		14. apr. 1921[1][2][3][4] Oakland
Død		13. des. 2016[1][3][5][4] (95 år) Bethesda
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, statsviter, universitetslærer
Embete		President (American Economic Association, 1991–1992)
Utdannet ved		Harvard University (–1951) (akademisk grad: ph.d.)[6] University of California, Berkeley San Diego High School
Doktorgrads- veileder		James Duesenberry Wassily Leontief Arthur Smithies[7]
Nasjonalitet		USA
Medlem av		National Academy of Sciences American Academy of Arts and Sciences Econometric Society (2008–) (Fellow of the Econometric Society)[8]
Utmerkelser		6 oppføringer Harvard Centennial Medal Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (2005) (sammen med: Robert Aumann)[9] Distinguished Fellow of the American Economic Association Fellow of the Econometric Society (2007)[8] Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow William and Katherine Estes Award (1993)[10]
Institusjoner		Yale University Harvard University University of Maryland New England Complex Systems Institute
Fagfelt		Spillteori
Bidrag		The Strategy of Conflict Arms and Influence
Thomas C. Schelling på Commons (en) Informasjon hos IDEAS/RePEc

Nobels minnepris i økonomi 2005

Thomas Crombie Schelling (1921–2016) var en amerikansk økonom og professor i utenrikssaker, nasjonal sikkerhet, atomstrategi og rustningskontroll ved University of Maryland. Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 2005 sammen med Robert Aumann for å «øke forståelsen vår av konflikt og samarbeid gjennom spillteoretiske analyser».

Schelling studerte økonomi ved University of California i Berkeley og tok doktorgrad i 1951 ved Harvard University. I 1940-årene og tidlig i 1950-årene innehadde han en rekke politiske verv. Han arbeidet blant annet med Marshallplanen i Europa og i Det hvite hus.^[11]

Sitt første professorat fikk han ved Yale University. I 1958 gikk han over til Harvard, og underviste der til 1990.

I 1991 ble Schelling valgt til president for American Economic Association.^[12]

Hans mest kjente bok The Strategy of Conflict (Konfliktstrategier) fra Harvard University Press i 1960, var en tidlig studie av forhandlinger og strategiske valg og ble i 1995 kåret til en av de hundre bøkene som har hatt størst innflytelse i Vesten etter 1945.^[13] Boken tok utgangspunkt i den kalde krigen og viste hvordan det å sette opp de ulike mulighetene både for sitt eget og motpartens land, kan gi store bidrag til å løse en situasjon. En slik prosess vil også understreke at den andre parten i en konflikt står overfor de samme avveiningene.

I 1971 publiserte han en mye sitert artikkel om rasedynamikk, kalt «Dynamic Models of Segregation» (Dynamiske modeller for segregering). Her forklarte han hvordan et boligområde med blandet etnisk sammensetning kan endre seg til et område med skarpe skiller mellom de ulike etnisitetene, selv om flertallet av beboerne ikke har noe imot å bo i et integrert område.

Schelling var involvert i debatten om global oppvarming. Han var av den oppfatning at dette er en reell trussel for utviklingslandene, men at problemet for USAs vedkommende har blitt sterkt overdrevet.^{[trenger referanse]}

Schelling var en av initiativtakerne til den såkalte København-konsensusen.^{[trenger referanse]}

Schelling underviste i tjue år ved Harvard University, der han var Lucius N. Littauer-professor i politisk økonomi.

• (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 2005 hos Nobelprize.org
• (en) Thomas C. Schelling hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 2005
• Mer informasjon om prisen
• Intervju med Schelling i 2005