Wikipedia:Sletting/Beholdt/juli 2020

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Denne artikkelen har stått delvis uoversatt i over 12 år, og temaet tror jeg er for avansert for hvermansen å flikke videre på uten å lese seg godt opp. Muligens er også den engelske opprinnelsesteksten (antagelig fra en:Glial fibrillary acidic protein) utviklet videre siden den gang, så det er liten grunn til å fortsette oversettelsen av en kanskje utdatert tekst. Den norske siden ser ut til å være blitt bevisst koblet fra andre språk på Wikidata uten at jeg kan gjennomskue hvorfor. I alle fall har artikkelen slik den står knapt noen verdi for en leser. --2.84.80.55 18. jun. 2020 kl. 14:41 (CEST)

•  Slett eller flytt til brukerside. Artikkeloppretter er mer eller mindre aktiv fortsatt for å ta var på innholdet er det OK å flytte dit. Foruten å være bare delvis oversatt er den nesten uleselig for andre enn spesialister. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2020 kl. 15:03 (CEST)
• Flytt til artikkelnavnet «Lipothymia/Glial fibrillary acidic protein» i håp om at artikkeloppretter Bruker:Lipothymia nå tar tak i den. Artikkelen er opprettet 13. jul. 2007 og forlatt 8. des. 2008. Artikkelen er bare delvis oversatt fra engelsk. Den kunne nå forkortes slik at den i alle fall gir mening, men i øyeblikket har ingen forsøkt å gjøre det. Selv ingressen på den nåværende engelske artikkelen er ikke en enkel oversettelsesøvelse. Slik artikkelen står er den et utkast og bør være underside hos artikkeloppretter. Det er alltid en fordel med en løsning hvor bidragene til en artikkel kan beholdes. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. jun. 2020 kl. 17:01 (CEST)
• Flytt tror jeg… Håper Lipothymia oversetter denne, men dette er et digert fagområde hvor vi nesten ikke har noe. — Jeblad 25. jun. 2020 kl. 01:58 (CEST)
• Flyttet til artikkelnavnet «Bruker:Lipothymia/Glial fibrillary acidic protein» --Apple farmer (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 11:55 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kort stubb, uten referanser. Høyst tvilsom notabilitet. Kebabpizza (diskusjon) 5. jun. 2020 kl. 21:46 (CEST)

•  Slett Relevans fremgår ikke av artikkelen. Artiklene har stått urørt siden de ble opprettet. Mulig at de kan betraktes som relevante ihht et generøst kriterium, men med så tynt innhold som ikke fremviser relevans ser jeg ingen grunn til å beholde. Dersom noen vil redde artikkelen er det fint, men det er ikke noe tap om den slettes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2020 kl. 23:57 (CEST)
•  Behold - dommere i Eliteserien i håndball skal holde. --- Løken (diskusjon) 6. jun. 2020 kl. 00:12 (CEST)
  • Hva er postenligaen? Biografien er kildeløs og nesten innholdsløs med minimal informasjonsverdi. PS: Det er 20 personer i Norge som heter Steinar Martinsen, hvem er dette skal tro? --Vennlig hilsen Erik d.y. 6. jun. 2020 kl. 01:38 (CEST)
•  Behold per ovenstående. Ser at slettenominator har utbedret mange slike stubber som denne. Det trengtes, stor takk og ros for det. At vi har mange flere slike stubber som trenger utbedring er imidlertid ikke slettegrunn, men det er en stor jobb å få stubbene oppdatert og utbedret. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 7. jun. 2020 kl. 04:18 (CEST)
  • Kvalitet er formelt sett ikke en slettegrunn, men det har jeg i praksis sluttet å bry meg om. Artikler, særlig biografier, som har stått slik i 5-10 år uten at noen har brydd seg bør og kan like godt slettes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2020 kl. 19:39 (CEST)
•  Slett, i praksis ingen sikre biografiske opplysninger. Heller ikke skrivemåten av navnet. --M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 13:45 (CEST)
•  Kommentar - makker til Wikipedia:Sletting/Slim Ben Tekaya. Flere av referansene i den artikkelen kan også brukes i denne, som f eks [[1]]. Ingen tvil om hvordan navnet skrives og at han er like notabel som Slim Ben Tekaya. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. jun. 2020 kl. 18:29 (CEST)

Beholdt ingen konsensus Sam Vimes (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 14:19 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
 Slett Kort artikkel om en kvinne som var i media i 1999. Jeg kjenner personlig ikke til saken, men synest ikke dette holder til en egen artikkel. Mvh Simenmyk 19. mai 2007 kl. 18:04 (CEST)

•  Slett. Grautgryta 19. mai 2007 kl. 18:24 (CEST)
•  Slett --Harry Wad (HTM) 20. mai 2007 kl. 03:27 (CEST)
•  Slett - Ssu 20. mai 2007 kl. 07:14 (CEST)
•  Slett --Kjetil (D : B) 20. mai 2007 kl. 11:29 (CEST)
•  Behold Artikkelen er utvidet og har fått eksterne lenker. --Harald Haugland 20. mai 2007 kl. 12:47 (CEST)
•  Slett Banangraut 20. mai 2007 kl. 16:48 (CEST)
•  Behold Absolutt et notabelt navn (eller notabel sak, alt ettersom) sett fra trøndelag. --MHaugen 20. mai 2007 kl. 21:59 (CEST)
•  Hurtigslett Personer som har vært rammet av urettferdig eller beklagelig (også rasistisk) behandling har ikke betydning i en leksikonsammenheng med mindre de har utmerket seg på andre områder. Hovde 21. mai 2007 kl. 00:23 (CEST)
•  Slett Slikt som dette bør prinsippielt behandles som sak og ikke som person. --Finn Bjørklid 21. mai 2007 kl. 12:40 (CEST)
•  Slett Enig med Finn. -- Marius 21. mai 2007 kl. 12:42 (CEST)
•  Behold hun har vært omtalt mye over en lang periode ikke bare i 1999. Her en artikkel fra 2006 med bilde av SB [2]. nsaa 23. mai 2007 kl. 07:32 (CEST)

Beholdt, ingen enighet om sletting. --MHaugen 23. mai 2007 kl. 07:58 (CEST)

---

Fører opp til sletting etter anmodning fra IP 2.84.80.55 [3] med begrunnelsen (sitat): «Dette er ikke en offentlig person som bør ha biografi med opplysninger fødested, arbeidsplasser, bosteder osv. Den ble slettenominert allerede i mai 2007 og de store flertallet mente det ikke burde være noen slik artikkel.» --Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 10:09 (CEST)

•  Slett--Trygve Nodeland (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 10:14 (CEST)

Husk at dette ikke er avstemning. Nutez (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 17:26 (CEST)

«Husk å forklare hvorfor du sier hva du sier»; jeg antar det er det du sier, men glemte det rent. Det har du jammen rett i. Jeg tiltrer forslagets begrunnelse.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jun. 2020 kl. 11:52 (CEST)

•  Slett-- Ikke grunnlag for biografi. Her er det hendelsen som er poenget, og hendelsen er neppe vesentlig nok. I øyeblikket er det mye omtale av en slik sak, men står seg neppe som en vesentlig hendelse når det har gått en tid. Informasjonen kan være relevant i relasjon til Obiora-saken, da blir politimannens navn lett avslørt, men det er jo ikke vanskelig å pusle sammen bildet vha 4-5 avisartikler. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2020 kl. 10:43 (CEST)
•  Slett Saken er ikke viktig i et historisk perspektiv. Det kan nevnes kort (hvilket det allerede gjøres) i artikkelen om Obiora-saken at den samme politimannen var involvert i en tidligere sak, men Baidoo er ikke materiale for selvstendig artikkel hverken som person eller sak. --2A02:587:C401:7FAB:D1B7:A565:E164:802A 18. jun. 2020 kl. 10:54 (CEST)
•  Kommentar Akkurat nå er kanskje ikke tidspunktet for å slette en artikkel om en ghanesisk kvinne som har klaget på politivold. Jeg anser ikke Baidoo som særlig notabel, men fordi vi er midt i et globalt opprør mot rasisme og politivold mener jeg ev. sletting bør utsettes fordi saken hennes kan ha aktualitet akkurat nå, samt at sletting nå kan fremstå som en politisk handling. Markuswestermoen (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 13:43 (CEST)
  • Godt poeng. Vi kan jo sette på vent. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2020 kl. 14:03 (CEST)
    • I og for seg ingen hast, men på den annen side har jo artikkelen vært utsatt for redigeringskrig og låsing, så man kan også se sletting som konfliktdempende ved at man fjerner stridens eple (selvfølgelig forutsatt at vi ønsker den slettet på sikt). --2.84.80.55 18. jun. 2020 kl. 14:09 (CEST)

•  Behold og Flytt til artikkelnavnet «Baidoo-saken». Høyst relevant. Skjønner ikke at det skal være slik hast for å slette denne nå. Navnet Baidoo-saken har presedens i media. [4] Nutez (diskusjon) 18. jun. 2020 kl. 17:26 (CEST)
•  Behold og Flytt til artikkelnavnet «Baidoo-saken» samt etterlat en omdrigering fra Sophia Baidoo slik at leserne finner artikkelen om saken. Artikkelen tåler å utbedres. Saken har fått betydelig medieomtale både da den var ny og senere hen. Omtales også som eksempel i lærebøker beregnet for både journalister (Allern, Sigurd (2018). Journalistikk og kildekritisk analyse (2 utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202562557. ) og politistudenter (del av boka er pensum på PHS [[5]]) (Finstad, Liv (2000). Politiblikket. Oslo: Pax. ISBN 8253022182. ) samt at den fikk betydelig omtale i en offentlig utredning om politiet, se NOU 2009: 12 Ansvarlig politi. Åpenhet, kontroll og læring. Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 2009. ISBN 9788258310201. . --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. jun. 2020 kl. 19:36 (CEST)
  • Takk for god research. Omtale i lærebøker, vitenskapelige tekster og offentlige utredninger taler for behold. Dersom dette blir gjort tydelig i artikkelen kan det vippe mot behold, men artikkelen må fokusere på saken. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jun. 2020 kl. 19:48 (CEST)

Tåler utvilsomt å utvides, bl a med en uforbeholden unnskyldning fra daværende politimester Per M. Marum, se Adresseavisen 2000.03.18. . Det bør også fremgå at det påståtte kraftuttrykket var «svarte faen» som jo er forholdsvis vanlig som bannskap, men om det ble sagt i denne situasjonen så var det et usedvanlig lite velvalgt kraftuttrykk. Da var nok ordvalgene til han som stod på hue i en vrangvillig vaskemaskin mye mer velvalgt, se «Når bannskap blir kunst». Videre bør det nok også skrives inn en del av de vurderingene som Allern, Finstad og NOUen gjør. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. jun. 2020 kl. 20:26 (CEST)

•  Behold Mengden omtale i saken gjør dette til en klar behold. — Jeblad 24. jun. 2020 kl. 19:15 (CEST)
• Åpenbart ikke grunnlag for biografi, om den ikke slettes subsidiært Flytt til artikkelnavnet «Baidoo-saken». Men det må dokumenteres at saken brukes i lærebøker i journalistikk og politifag. Vennlig hilsen Erik d.y. 26. jun. 2020 kl. 09:29 (CEST)

Dokumentert ovenfor at Finstad sin bok er pensum på PHS. [[6]] viser at Allern sin bok er pensum i JB1200 - Innføring i journalistikk (2020-H), journaliststudiet på Oslomet. Åpenbart at vi skal ha artikkel om Baidoo-saken og da skal vi også inkludere litt biografisk informasjon om personen som har gitt saken navn. Det er rett og slett nødvendig for at saken skal stå i sin rette sammenheng. Like åpenbart at vi skal ha en omdirigering fra det fulle navnet på personen til saken. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 26. jun. 2020 kl. 18:51 (CEST)

• Flyttet til artikkelnavnet «Baidoo-saken» --Apple farmer (diskusjon) 1. jul. 2020 kl. 21:25 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kildeløs og har også vært tagget med relevans siden januar. Filmfotografer er ikke automatisk relevante, litt pen omtale er bra men ikke nok. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2020 kl. 21:53 (CEST)

•  Behold - referanseløs artikkel opprettet 16. nov. 2016. Har en ekstern lenke til IMDb. Når jeg søker på navnet i norske aviser i Bokhylla er det typisk at han går i tospann med broren Henrik Martin Dahlsbakken og de intervjues gjerne sammen. Den ene regisserer og den andre fotograferer filmer som et felles prosjekt. Filmene får gode omtaler og vinner priser. Den første ble nominert til Oscar. Her mener jeg filmfotografen er bortimot like relevant som produsenten. Noen få presseomtaler her [[7]][[8]][[9]][[10]] og det finnes mye mer i Bokhylla. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 21. jun. 2020 kl. 17:16 (CEST)
  • Dersom dette er som Coen-brødrene det kanskje relevant, men det må innarbeides og vises frem i artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. jun. 2020 kl. 17:20 (CEST)

Beholdt –Kjetil_r 9. jul. 2020 kl. 19:30 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Liste opprettet 28. mar. 2020. Inneholder over 300 navn oghar 12 referanser som verifiserer 47 opplysninger. Ser ut til å være kopiert/oversatt fra w:en:List of cigarette brands. I tillegg til engelsk har den 5 interwikilenker, men ingen av dem går til de andre store språkene. Den engelske er avgrenset til current (nåværende). Nåværende er et umulig kriterium siden da må den kontrolleres for historiske og de må fjernes fortløpende ettersom de forsvinner. Videre så skal den være «en oversikt over varemerker for sigaretter» og jeg kan ikke se at noen av referansene går til et varemerkeregister. Tror ikke denne kan avgrenses slik at den fyller kravene til Wikipedia:Lister#Vanlige_lister. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. jun. 2020 kl. 12:20 (CEST)

•  Behold Gir en helt grei oversikt, og er referansebelagt. Artikkelen har interwiki, men bare til slike uvesentlige språk som nesten ingen snakker, som japansk, farsi og mandarin – ikke til de «andre store språkene». Nutez (diskusjon) 9. jun. 2020 kl. 12:33 (CEST)
  • Øhh, mandarin snakkes av 1 milliard...japansk av 100 millioner+....farsi av ca 100 millioner. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2020 kl. 13:30 (CEST)

Å gurrimalla. Skal det virkelig være nødvendig å markere innlegg med ironi-merke, for at folk skal forstå? Kommentaren var til påstanden i sletteforslaget «I tillegg til engelsk har den 5 interwikilenker, men ingen av dem går til de andre store språkene.» -- Nutez (diskusjon) 9. jun. 2020 kl. 13:39 (CEST)

•  Slett Slike lister er det generell skepsis til. Lar denne seg avgrense? Informasjonsverdien er også moderat. Heller mot slett, overlat dette til kategorisystemet. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2020 kl. 13:32 (CEST)
•  Behold og  Vent til den dagen vi fikser dette bedre vha. Wikidata, og  Slett denne lista så snart det har skjedd. At kategorisystemet fikser dette, stemmer vel ikke? Det er jo ikke mange av sig-merkene som har artikkel hos oss per nuh, og artikler som ennå ikke er skrevet havner jo ikke i noen kategori... Wikidata derimot (sigarettmerke - Q19509097) lister alt nå 91 merker, og da kan man jo lage liste her ved hjelp av spørring og få opp både logoer og annet man måtte ønske. (PS: Dette gjelder forsåvidt flere liste-slette-diskusjoner her, at det kan være lurt å tenke et stykke framover og kikke på WD-potensialet). Kimsaka (diskusjon) 9. jun. 2020 kl. 20:00 (CEST)

For all del, skal forvirringen bli komplett bruk Wikidata. Der ligger en sigar [[11]] og w:en:Benson & Hedges er ikke mindre enn tre varemerker så den må få tre oppføringer i Wikidata. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jun. 2020 kl. 20:20 (CEST)

• • Dersom listen lar seg avgrense er det kanskje OK, men jeg oppfattet det slik at det ikke er noen kilder som avgrenser og verifiserer slik Dyveldi påpeker. Hovedproblemet med listene vi diskuterer er at det ikke finnes noen klar avgrensing. Er Van Morrison en jazzsanger (han har opptrådt på jazzfestivaler....)? Var Leonard Cohen en køntrimusiker (ifølge ham selv ja, men han står ikke på den engelske liste)? Sigarettmerker er kanskje lettere å avgrense (derfor var jeg litt nølende), men vi burde ha en kilde til selve avgrensingen. Dessuten er informasjonsverdien liten. Kategorisystemet håndterer artikler vi faktisk har og gir seg ikke ut for å være en slags komplett liste. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jun. 2020 kl. 20:50 (CEST)
•  Behold--Ezzex (diskusjon) 24. jun. 2020 kl. 23:27 (CEST)

Beholdt –Kjetil_r 9. jul. 2020 kl. 19:28 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevans fremgår ikke. Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2020 kl. 18:28 (CET)

•  Behold Bedre å bygge videre på den i stedet for å slette. mvh Dirik65 (diskusjon) 18. jan. 2020 kl. 22:26 (CET)
  • Dersom det tilføyes dokumenterte opplysninger så kan den kanskje beholdes, men det må gjøres. --Vennlig hilsen Erik d.y. 18. jan. 2020 kl. 22:56 (CET)
•  Behold - «Har laga statuen av «Bøkkeren» og Harald Grytten, bysten av Arnold Eidslott og Malta-Margit som er sentral plassert i Ålesund. I Bergen står hans byste av Eilif Armand ved Den Nasjonale Scene. • Leon Roald står bak utsmykkinga av Johanneskapellet på Valderøy.» Sunnmørsposten Jun 2, 2017 side 19 - 22. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 19. jan. 2020 kl. 02:07 (CET)
  • OK, det gir kanskje relevans og må i så fall vises frem og dokumenteres i artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. jan. 2020 kl. 12:55 (CET)
• Beholdt - ingen konsensus for sletting. --- Løken (diskusjon) 27. jan. 2020 kl. 17:50 (CET)

---

Relevans fremgår ikke av artikkelen. Kunstnere er ikke automatisk relevante. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 21:37 (CEST)

•  Behold - har ikke endret mening. Han har flere sentralt plasserte offentlige utsmykninger, se ovenfor og Hjelp:Kunstnere. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Dyveldi (diskusjon · bidrag) 27. jun. 2020 kl. 22:19‎ (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)
  • Mulig det, men det fremgår ikke av artikkelen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 22:21 (CEST)
    • Du finner artikkelen elektronisk her: Solfrid Vartdal. «I hus med 100 damer». Sunnmørsposten 2017.06.02. Ålesund. s. 19-22. . Bokhylla er fortsatt åpen hjemmefra ut juni. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. jun. 2020 kl. 22:33 (CEST)
      • Fint. De som ønsker å beholde artikkelen kan da bare å legge det inn i artikkelen til glede for andre. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 22:37 (CEST)
•  Behold Unødvendig med omkamp om sletting av samme person som nominert og ikke fikk gjennomslag for sletting for kun 7 måneder siden. 2A01:79D:469B:10B4:15C0:D082:7100:98D5 7. jul. 2020 kl. 21:47 (CEST)
  • Tvert imot. Artikkelen har ikke blitt utbedret og inneholder fortsatt ikke noe som tyder på relevans, og da er det på sin plass å slettenominere på nytt. Jeg kommer til å fortsette å slettenominere artikler som ikke holder mål. Jeg er lei av ansvarsfraskrivelsen fra de som absolutt vil beholde artikler uten å bry seg om å utbedre. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jul. 2020 kl. 22:25 (CEST)

Beholdt, heller ikke denne gangen noen stemning for sletting. Jeg vil for ordens skyld legge til at det ikke vil være greit å slettenominere denne på nytt nå, merke den med {{relevans}}, eller på andre måter vise at man ikke er fornøyd med utfallet av slettediskusjonene. –Kjetil_r 9. jul. 2020 kl. 19:34 (CEST)

Greit det, men jeg begynner altså å bli temmelig lei når folk ivrer for behold men gir blaffen i få artikkelen i stand. Slik ansvarsfraskrivelse gjør det vanskelig å heve kvaliteten på Wikipedia. Vennlig hilsen Erik d.y. 9. jul. 2020 kl. 22:44 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Nominert for sletting for å få "fagfellevurdert" om alle professorer ved norske universiteter automatisk har leksikal relevans i 2020. Annelingua (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 13:54 (CEST)

•  Behold, ja det har vært min vurdering hele veien. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 7. jul. 2020 kl. 14:02 (CEST)

Jeg viser til Wikipedia-kriteriene for sider om

"Personer innen forskning og undervisning" Der kan vi lese

"Følgende egenskaper kan hver for seg være gode nok grunner for inklusjon:

Forskere med publikasjoner. Siden forskere med en viss erfaring i regelen har utgitt endel vil de i regelen være relevante.[trenger referanse] Vi har dessuten tidligere kommet frem til at doktorgrad er et sterkt argument for relevans"

Dermed er oppfyller siden om Professor Iversen, som i tillegg til å være professor på Norges mest anerkjente Universitet, har doktorgrad og svært mange internasjonale publikasjoner, kriterier for personsider på Wikipedia. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Helseokonomen (diskusjon · bidrag) 7. jul. 2020 kl. 16:04‎ (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

•  Behold Professorer er vel automatisk relevante ihht godt innarbeidet praksis. Artikkelen trenger imidlertid oppgradering. Vennlig hilsen Erik d.y. 7. jul. 2020 kl. 22:27 (CEST)
•  Behold - i mange slettediskusjoner har vi brukt oppnådd professorkompetanse som inklusjonskriterium. Professorkompetanse oppnås ved en faglig vurdering av forskingen som er levert og den kan vi hvile på når vi vurderer hvilken nivå forskereren til nå har oppnådd på sin forskning. Det vil si at alle norske forskere med stillingstittel professor og forskere med stillingskode forsker I er relevante, se Forsker#Forsker_I_(forsker_med_professorkompetanse), mens forskere i stillingskode forsker II (f eks førsteamanuensis og seniorforsker) er ikke automatisk relevante. Når det er sagt så er artikkelen fryktelig snau og uten referanser. Videre så har han registrert at han har bidratt til 228 arbeider i CRIStin [[12]] og 30 av dem er merket som «Regnes som vitenskapelig i rapportsammenheng» og alle disse bør jo føres opp i en bibliografi. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. jul. 2020 kl. 18:40 (CEST)

Beholdt - professortittel medfører relevans. - 4ing (diskusjon) 12. jul. 2020 kl. 23:27 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Den har vært tagget med kildeløs lenge. Denne er av prinsipiell art. En tragisk hendelse, men er det grunnlag for oppføring i leksikon? Selv om det er reist en minnestein. Det skjer jo stadig dødsulykker på turer og ekspedisjoner - skaper det relevans? Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jun. 2020 kl. 15:01 (CEST)

•  Behold - referanseløs artikkel opprettet 14. sep. 2007. Helgestad var norsk militær og deltok på den tredje sydpolsekspedisjonen til Monica Kristensen Solås. 26. desember 1993 falt han ned i en bresprekk og døde. Artikkelen er sørgelig snau. Han var nestleder på ekspedisjonen og ulykken fikk mye presseomtale. Han var også hundekjører og primos motor for/en av drifkreftene bak hundekjøringsløpet Pasvik 250 [[13]][[14]][[15]]. En 4. plass i Finnmarksløpet 1985 er ikke noen dårlig plassering [[16]] og han har deltatt flere ganger. Første gang var i 1985 [[17]]. Han var også på Antarktis-ekspedisjon i 1986 [[18]]/ 1987 [[19]]. Da i en italiensk ekspedisjon.

- Enkeltelementer her når kanskje ikke helt opp, men samlet sett og i lys av hvor mye presse denne ulykken fikk synes jeg det er nok til relevans. Artikkelen tåler imidlertid å utvides mye. Både om hans deltagelse i ekspedisjonen, og omstendighetene rundt ulykken, men også hans øvrige liv tåler å utvides mye. Jeg får ganske mye treff i Bokhylla (nb.no). Han har fortjent en bedre biografi. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 28. jun. 2020 kl. 16:12 (CEST)

•  Behold per ovenstående. Asav (diskusjon) 10. jul. 2020 kl. 10:36 (CEST)

Beholdt - 4ing (diskusjon) 12. jul. 2020 kl. 23:30 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel om norsk førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn opprettet 7. jul. 2020. Artikkelen har referanse til hennes egen CV og et biblioteksregister i Wikidata. Forøvrig referanseløs. Artikkelen har ekstern lenke til personprofilen hennes hos UiO.
- Professorkompetanse er et inklusjonskriterium. Professorkompetanse oppnås ved en faglig vurdering av forskingen som er levert og den kan vi hvile på når vi vurderer hvor notabel forskeren er. Det vil si at alle norske forskere med stillingstittel professor og forskere med stillingskode forsker I er relevante, se Forsker#Forsker_I_(forsker_med_professorkompetanse), mens forskere i stillingskode forsker II (f eks førsteamanuensis og seniorforsker) er ikke automatisk relevante. Ingen notable roller i artikkelen. Klarte ikke finne annet grunnlag for relevans i norske aviser på web og papir i Retriever Norge. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. jul. 2020 kl. 19:13 (CEST)

•  Behold Etablert forsker med lang publikasjonsliste. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2020 kl. 00:34 (CEST)

Professorkompetanse er en uavhengig vurdering vi kan hvile på. Å telle medforfatterskap i publikasjoner blir litt meningsløst siden vi ikke er kvalifisert på Wikipedia for å vurdere forskningens innhold eller tyngde. Å har forsket i noen år er ikke nok til relevans. Relevans som forsker dokumenteres ved oppnådd professorkompetanse. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. jul. 2020 kl. 21:34 (CEST)

Se Wikipedia:Sletting/Morten Skumsrud Andersen og Wikipedia:Sletting/Heidi Elisabeth Fjeld. I de fleste fagfelt er det artikler i internasjonale tidsskrift som teller, ikke bøker på Cappelen eller Høyskoleforlaget. Omtale i media kan legges i vektskålen, men for etablerte forskere med lang publikasjonsliste er det uvesentlig. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2020 kl. 22:45 (CEST)

•  Kommentar - artikkelen er fortsatt referanseløs med unntak av lenker til nettsteder med egen profil. Artikkelen har fått en bibliografi som fremstår som et tilfeldig utvalg av et par bokkapitler og en del artikler som en av tre eller flere forfattere. Utvalget i bibliografien manger referanse eller annen forklaring til hvordan det har oppstått. Bibliografien viser ikke frem relevans som forfatter.

- Alle som har avlagt Ph.D.-graden er ikke leksikonmateriale. Alle som har publisert forskning er ikke relevante for et leksikon. Alle som kalles forsker er ikke relevant for et leksikon. Alle som er tilsatt i en undervisnings-/forskerstilling ved høyskoler eller universitet skal ikke ha egen biografi. Registrering av profil i CRIStin er ikke tilstrekkelig til relevans. Ingen ting i artikkelen eller artikkelens bibliografi som tilsier relevans.

- Vurderingen av forskning gjøres ved å se om forskningen har kvalifisert til professorkompetanse. Man må ikke være professor for å få biografi i WP. Professorkompetanse er for oss like bra. Professorkompetanse er ikke en kvote eller en stilling man søker på. Det er en uavhengig og kvalifisert vurdering av den enkelte forskers personlige kvalifikasjoner, se mer her [[20]][[21]]. Telling av det som ligger registrert på egen profilside eller i profilen i CRIStin er meningsløs siden vi ikke er kvalifisert til å vurdere kvaliteten på det som ligger der, hva slags forsking det er. Når vi ikke finner professorkompetanse så betyr det at så langt er forskeren ikke blitt leksikonmateriale. Dette med mindre det finnes andre grunner som mye medieomtale som kan tilsi relevans.

- Her mangler fortsatt uavhengige omtaler av personen det gjelder. Det eneste som er lagt frem er personlige persentasjoner/profilsider. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. jul. 2020 kl. 15:19 (CEST)

Nei nå overdriver du. Det er mengder av dokumentasjon, for en forsker er det publikasjonslisten som er dokumentasjonen, det er ikke nødvendig med noe ytterligere omtale. Universitetets profilside er pålitelig nok kilde! Vi gjør ikke en vurdering av om vedkommende er professorkompetent, men det er åpenbart at dette er en etablert forsker. For en forsker er medieomtale i seg selv ikke nødvendig, selv om betydelig medieomtale i seg selv kan gjøre en ellers lite etablert forsker relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2020 kl. 15:45 (CEST)

Å ha en profilside hos UiO er ikke tilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. Du er utfordret til å vise frem uavhengige omtaler av forskeren/forskningen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. jul. 2020 kl. 16:02 (CEST)

Nå kverulerer du. Forskere er forfattere og det er selve publikasjonslisten som er dokumentasjonen og som skaper relevans, det er ikke nødvendig med ytterligere omtale (selv om det naturligvis er en fordel). Vi har beholdt forfattere med 1-2 bøker på norsk forlag for eksempel Wikipedia:Sletting/Erik Furevik. Når vi har konstatert utgivelse av bøker på etablerte forlag er dette tilstrekkelig, vi har ikke krav om ytterligere omtale. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jul. 2020 kl. 00:38 (CEST)

1) Ikke kall andre kverulanter. 2) Publikasjonslisten viser ikke frem relevans. For automatisk inklusjon av forfatter kreves minst én hel bok på notabelt forlag. Bokkapitler er typisk ikke tilstrekkelig. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 13. jul. 2020 kl. 06:26 (CEST)

Nok en gang: For forskere er publikasjoner i vitenskapelige tidsskrift det avgjørende, ikke bøker på forlag. «Bøker på anerkjent/uavhengig forlag» er ubrukelig kriterium for forskere, vi kan ikke stirre oss blinde på et kriterium som passer for skjønnlitterære forfattere. I forskningsverdenen vil folk le hånlig dersom en bok på Cappelen sidestilles med 10-20 publikasjoner internasjonalt. Påstanden om at «publikasjonsliste ikke viser frem relevans» holder overhode ikke. I stedet for å gjenta dette flere ganger bør du legge opp en prinsippiell diskusjon om at bare professorer er relevante blant forskere. Det innarbeidede kriteriet «etablert forsker» er dessverre vagt og lite objektivt, så det hadde naturligvis vært fint med noe mer konkret. Se også Wikipedia:Sletting/Trygve Ottersen og Wikipedia:Sletting/Anja Sletteland for relevante momenter. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. jul. 2020 kl. 10:13 (CEST)

Beholdt - 4ing (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 11:21 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Artikkel om norsk førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn opprettet 4. okt. 2010 . Artikkelen har referanse til hans egen CV. Forøvrig referanseløs, men har eksterne lenker til personprofil hos UiO, Bibsys og CRIStin.
- Professorkompetanse er et inklusjonskriterium. Professorkompetanse oppnås ved en faglig vurdering av forskingen som er levert og den kan vi hvile på når vi vurderer hvor notabel forskeren er. Det vil si at alle norske forskere med stillingstittel professor og forskere med stillingskode forsker I er relevante, se Forsker#Forsker_I_(forsker_med_professorkompetanse), mens forskere i stillingskode forsker II (f eks førsteamanuensis og seniorforsker) er ikke automatisk relevante. Ingen notable roller i artikkelen. Klarte ikke finne annet grunnlag for relevans i norske aviser på web og papir i Retriever Norge. ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 9. jul. 2020 kl. 19:11 (CEST)

•  Behold Etablert forsker med mange publikasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2020 kl. 00:04 (CEST)

Professorkompetanse er en uavhengig vurdering vi kan hvile på. Å telle medforfatterskap i publikasjoner blir litt meningsløst siden vi ikke er kvalifisert på Wikipedia for å vurdere forskningens innhold eller tyngde. Å har forsket i noen år er ikke nok til relevans. Relevans som forsker dokumenteres ved oppnådd professorkompetanse. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 10. jul. 2020 kl. 21:33 (CEST)

Se Wikipedia:Sletting/Morten Skumsrud Andersen og Wikipedia:Sletting/Heidi Elisabeth Fjeld. I de fleste fagfelt er det artikler i internasjonale tidsskrift som teller, ikke bøker på Cappelen eller Høyskoleforlaget. Omtale i media kan legges i vektskålen, men for etablerte forskere med lang publikasjonsliste er det uvesentlig. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2020 kl. 22:46 (CEST)

•  Kommentar Apropos: Wikipedia:Dugnadskontor/Norske forskere/Forskere tilknyttet Universitetet i Oslo har mange røde lenker og oppfordrer øyensynelig til å lage artikler for alle i forskerstillinger. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jul. 2020 kl. 22:53 (CEST)

Antagelig en veldig god i idé å avlenke alle rødlenkene eller fjerne alle amanuensisene. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. jul. 2020 kl. 15:20 (CEST)

•  Kommentar - artikkelen er fortsatt referanseløs med unntak av lenker til nettsteder med egen profil. Artikkelen har fått en bibliografi som fremstår som et tilfeldig utvalg av et par bokkapitler og en del artikler som en av tre eller flere forfattere. Utvalget i bibliografien manger referanse eller annen forklaring til hvordan det har oppstått. Bibliografien viser ikke frem relevans som forfatter.

- Alle som har avlagt Ph.D.-graden er ikke leksikonmateriale. Alle som har publisert forskning er ikke relevante for et leksikon. Alle som kalles forsker er ikke relevant for et leksikon. Alle som er tilsatt i en undervisnings-/forskerstilling ved høyskoler eller universitet skal ikke ha egen biografi. Registrering av profil i CRIStin er ikke tilstrekkelig til relevans. Ingen ting i artikkelen eller artikkelens bibliografi som tilsier relevans.

- Vurderingen av forskning gjøres ved å se om forskningen har kvalifisert til professorkompetanse. Man må ikke være professor for å få biografi i WP. Professorkompetanse er for oss like bra. Professorkompetanse er ikke en kvote eller en stilling man søker på. Det er en uavhengig og kvalifisert vurdering av den enkelte forskers personlige kvalifikasjoner, se mer her [[22]][[23]]. Telling av det som ligger registrert på egen profilside eller i profilen i CRIStin er meningsløs siden vi ikke er kvalifisert til å vurdere kvaliteten på det som ligger der, hva slags forsking det er. Når vi ikke finner professorkompetanse så betyr det at så langt er forskeren ikke blitt leksikonmateriale. Dette med mindre det finnes andre grunner som mye medieomtale som kan tilsi relevans.

- Her mangler fortsatt uavhengige omtaler av personen det gjelder. Det eneste som er lagt frem er personlige persentasjoner/profilsider. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. jul. 2020 kl. 15:20 (CEST)

Nei nå overdriver du. Dersom du mener forskere må ha professorkompetanse for å få være relevant bør du ta det opp til prinsipiell diskusjoner. Det er åpenbart at dette er en godt etablert forsker. Det er mengder av dokumentasjon, for en forsker er det publikasjonslisten som er dokumentasjonen, det er ikke nødvendig med noe ytterligere omtale. Universitetets profilside er pålitelig nok kilde! Vi gjør ikke en vurdering av om vedkommende er professorkompetent, men det er åpenbart at dette er en etablert forsker. For en forsker er medieomtale i seg selv ikke nødvendig, selv om betydelig medieomtale i seg selv kan gjøre en ellers lite etablert forsker relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jul. 2020 kl. 15:55 (CEST)

Å ha en profilside hos UiO er ikke tilstrekkelig til egen biografi i et leksikon. Du er utfordret til å vise frem uavhengige omtaler av forskeren/forskningen. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. jul. 2020 kl. 16:01 (CEST)

Og i tillegg fremgår av CRIStin at han i tillegg til å ha en undervisningsstilling også har en postdoktor-stilling som er en utdanningstilling for personer med avlagt Ph.D. som vil kvalifisere seg videre som forskere [[24]][[25]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 12. jul. 2020 kl. 16:42 (CEST)

Beholdt - 4ing (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 11:24 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Svært mangelfull, ingen kilder, det står ikke engang hvilken sport det er. Klarer ikke å verifisere ved rask googling. Vennlig hilsen Erik d.y. 27. jun. 2020 kl. 22:44 (CEST)

•  Behold - referanseløs artikkel opprettet 30. jun. 2019. Det dreier seg om kvinneligaen i basketball og hun spilte for Høybråten Basketballklubb. Hun er født i 1994 og ikke 1995 som det står i artikkelen [[26]], se også [[27]][[28]][[29]]. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 27. jun. 2020 kl. 23:19 (CEST)
•  Slett Samme argumentasjon som over, men omvendt konklusjon. Krg (diskusjon) 28. jun. 2020 kl. 11:52 (CEST)
•  Slett, denne basketligaen holder ikke. Geschichte (diskusjon) 28. jun. 2020 kl. 12:43 (CEST)
•  Kommentar - det så for meg ut til å være eliteserien i basketball for kvinner i Norge. Vi har akseptert eliteserien for futsai, se Wikipedia:Sletting/Jon Stian Haukli og da gikk jeg ut fra at vi likebehandler. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 28. jun. 2020 kl. 13:59 (CEST)
•  Kommentar – I tillegg så har hun også vært Idrettsfredskorpser for Norges Idrettsforbund (NIF) [[30]]. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 28. jun. 2020 kl. 17:32 (CEST)
•  Kommentar – Ligaen er notabel og dermed også spillere i ligaen, men klarer som Erik d.y. ikke å finne denne spilleren ved å google. Dersom artikkelen ikke kan kildebelegges, anbefaler jeg sletting i dette tilfellet. Mvh. lil2mas (diskusjon) 16. jul. 2020 kl. 23:56 (CEST)

Lenker til noen av avisene som omtaler henne ovenfor. Du må søke i papiravisene hos nb.no for å finne henne. Der ligger de gamle papiravisene. Dette er for lenge siden til at det hjelper noe særlig å google. Nå har to sagt at ligaen er ikke notabel og en har sagt at den er. Dette henger på om ligaen skaper relevans eller ikke. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. jul. 2020 kl. 06:42 (CEST) --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 17. jul. 2020 kl. 06:42 (CEST)

Kildehenvisningen må i såfall inn i artikkelen på vanlig måte (artikkelen mangler kilder og er ikke holdbar slik den står nå). Hun er 25 år og burde fortsatt være på topp som spiller, og ting som skjedd for 5 år siden burde normalt være tilgjengelig med googling. Når vi i et slikt tilfelle ikke finner info med googling er det et nokså sikkert holdepunkt for at spilleren er så lite profilert at biografien ikke er relevant. Vennlig hilsen Erik d.y. 17. jul. 2020 kl. 09:31 (CEST)

•  Behold Personen ser ut til å ha vært med på Høybråten-laget i sesongene Kvinneligaen 2012/13, 2015/16 og 2016/17 ifølge denne spillerprofil-siden. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 17. jul. 2020 kl. 16:55 (CEST)
•  Behold Jf. Migrants lenke, som nå finnes i artikkelen gjennom Wikidata. =) Dersom noe av prosaen i artikkelen kan dekkes av kildene Dyveldi viser til, er det fint om dette også legges inn i artikkelen. Tror de færreste har tilgang til Nasjonalbiblioteket, dessverre... Mvh. lil2mas (diskusjon) 18. jul. 2020 kl. 02:55 (CEST)

"De færreste" kan vise seg å være ganske mange i Norge. Coronatiltak til og med 30.06.2020 var at "alle" hadde tilgang, men noe av tiltaket er i behold. Materialet hos Nasjonalbiblioteket faller stort sett i 4 kategorier. 1) Alle, 2) norske ip-adresser, 3) fra norsk bibliotek (mest aviser) og 4) kun hos NB. 4) Tilgang til "alt" materiale hjemmefra hos Nasjonalbiblioteket for forsknings- og dokumentasjonsformål kan alle med norsk MinID søke om. Veiledning her [[31]] og søknadsskjema her [[32]]. Kan kun søkes på hverdager mellom kl. 9 og 18. Tilgangen varer i 8 timer så planlegg hva du vil gjøre. Ikke lukk det du holder på med før du er ferdig. Det tar 2 timer før du får åpne samme avis/objekt omigjen. Søker du hos Nasjonalbiblioteket får du tilgang til nesten alt (mener å ha snubla over ett eller to unntak). Sørg for å ta skjermdump av det du er interessert i og kopier wikipediareferansen de tilbyr. 3) Tilgang til biblioteksabonnement av aviser gis også av bibliotek og jeg regner med de fleste universitetsbibliotekene tilbyr tilgang hjemmefra. Kontakt ditt bibliotek for veiledning om hvordan de gir tilgang til abonnementet deres hjemmefra. Med denne tilgangen kan du også ofte laste ned den avissiden du er interessert i. Det er lønnsomt å ha øvd seg og vunnet erfaring med hvordan Bokhylla (nb.no) virker. Har du norsk ip-adresse har du tilgang til veldig mye (f eks omkring halvparten av avisene og det meste av bøker utgitt 2000 og tidligere), men ikke alt. Du jobber du mer effektivt etterhvert som du får øvelse. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 18. jul. 2020 kl. 09:13 (CEST)

Beholdt. Oppfordrer @Dyveldi: eller andre til å legge inn referansebelagt info for artikkelen er fortsatt ganske tynn. Tholme (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 13:15 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Det er vel enighet om å ikke ha slike lister.--Ezzex (diskusjon) 12. jun. 2020 kl. 16:12 (CEST)

• Nøytral Denne lar seg kanskje avgrense? Altså «norsk» og «TV-program», men «humor» er vel en mer flytende kategori. En stor del er dessuten blålenket og da kan kategorisystemet håndtere. --Vennlig hilsen Erik d.y. 12. jun. 2020 kl. 18:42 (CEST)
•  Slett, så lenge det ikke finnes en kilde til utvalget, så er det bare ei arbeidsliste, ikke leksikonmateriale. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2020 kl. 19:02 (CEST)

- «en kilde til utvalget» skulle etter en alminnelig språklig forståelse tilsi at man kunne finne én kilde som har samme liste og hvor listen hentet utvalget sitt fra. Det kan åpenbart ikke være tilfelle siden Liste over ordførere i Stjørdal står som ukens artikkel på forsiden og er utnevnt til en god liste. Listen har ikke én kilde til utvalget, men det finnes mange og skulle utsagnet «så lenge det ikke finnes en kilde til utvalget» gi noe informasjon om hva som bør slettes så skulle listen med ordførerer vært foreslått slettet. Det tror jeg ingen kommer til å foreslå.

•  Kommentar - Denne listen ser ganske anderledes ut enn de andre listene vi har slettet i det siste i hovedsak fordi de ikke kunne avgrenses, se kriterier i Wikipedia:Lister#Vanlige_lister.

- Denne er på en helt annen måte gjennomarbeidet og inneholder mye mer informasjon enn en kategori ville kunne gjøre. Den inneholder: Kanal, Produksjon, Startår, Sluttår, Ses., Hovedaktører, Høyste seertall og Generelt. Alt er ikke komplett, men det ligger mye informasjon i denne listen.

- Listen inneholder videre omtrent 187 program hvorav ca 55 er rødlenket. Videre så har den 54 referanser (48 unike og noen av dem er brukt flere ganger). Besøkssatistikken er interessant [[33]]. Siden juli 2017 er den vist 37 380 ganger og det blir gjennomsnittlig 634 ganger per måned. I april 2020 ble den vist nesten 1800 ganger. Det bør ikke herske tvil om at denne listen finner leserne våre og det er ingen grunn til å tro at det er tilfeldig at den blir oppsøkt.

- Denne slettediskusjonen skal vi ikke ta lett på og jeg minner om Wikipedia:Sletting/Veiledning hvor det står «Slettediskusjoner avgjøres av argumentene som presenteres, ikke av antall personer som ytrer seg for eller mot sletting, eller av hvem som maser mest. Slettediskusjoner er ikke avstemminger.». Videre heter det «Administratorene vil ta avgjørelsen på grunnlag av de argumentene som presenteres i diskusjonen.» Det skal altså presenteres saklige argumenter som kan veies og føre frem til en avgjørelse.

- Problemet listen har er avgrensning. Kan «humorprogram» eller «humorprogram», som det er lenket i artikkelen, avgrenses? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jun. 2020 kl. 18:37 (CEST)

Og Alfabetisk liste over norske TV-programmer som inneholder over 1200 navn hvorav 1000 antagelig er et NRK-program er mye mer problematisk. Det er lite trolig at de 160 som er listet som TVNorge er representativt for hva de har laget. Listen er imidlertid besøkt 145 054 ganger siden juli 2017 og månedlig gjennomsnitt er 2 459 [[34]]. Kanskje det ligger mer i Kategori:TV-lister som bør vurderes? --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jun. 2020 kl. 20:04 (CEST)

Det er jeg som opprettet den for mange år tilbake. Den kan bare slettes siden jeg har overført innholdet på egen prosjektside.--Ezzex (diskusjon) 14. jun. 2020 kl. 21:32 (CEST)

Besøkstallene sier i alle fall noe om interessen for den jobben du gjorde . Ikke mange som oppnår slike "seer"tall. Bidragene kan jo reddes ved at du får den som kladdeside, men skal vi virkelig slette artikler som er så mye besøkt som disse er? Jeg er som sagt dypt i tvil her. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jun. 2020 kl. 22:00 (CEST)

Ja det er jo synd. Jeg (samt en del andre) har nedlagt mye arbeid på listen.--Ezzex (diskusjon) 14. jun. 2020 kl. 22:42 (CEST)

•  Kommentar Det er en fordel, men ofte vanskelig, å finne en enkelt kilde til hele listen. «Ordfører i Stjørdal» og «Statsminister i Storbritannia» er entydige betegnelser slik at det er lett å sette sammen en liste uten å bedrive OR, kildene er samstemte om at alle fra Robert Walpole til Boris Johnson er/har vært statsministre (tilsvarende er det ingen tvil om at Nick Clegg ikke har vært det) og derfor er listen helt uproblematisk (Liste over Storbritannias statsministre inneholder også en kildebasert redegjørelse for avgrensingen). Humorprogram, jazzvokalist og køntrimusiker (Emmylou Harris? Leonard Cohen? Neil Young?) er mye vanskeligere (trolig umulig) å avgrense. Humorprogram er nok lettere enn jazzvokalist, men likevel uten autoritativ avgrensing. Vennlig hilsen Erik d.y. 15. jun. 2020 kl. 15:19 (CEST)
  • Erik oppsummerer mitt poeng godt. På den annen side er det et tankekors at det finnes en publikumsinteresse for en slik oversikt. Hvordan vil google oppføre seg hvis denne listeartikkelen mangler? Hvis søkene i stedet ledes til Kategori:Norske humorprogrammer på TV, så er det jo til å leve med. Hvis ikke, så blir det et tomrom. Mvh M O Haugen (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 19:20 (CEST)

Google lister både kategori og liste øverst [[35]]. I alle fall når jeg søkte akkurat nå. Sidevisningstatistikk for begge [[36]] viser at Kategori:Norske humorprogrammer på TV ble oppsøkt 1617 ganger i perioden fra og med juli 2017 og det vil si 27 ganger per måned. Visninger av kategorien utgjør 4,3% av antall ganger listen ble vist. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 15. jun. 2020 kl. 19:54 (CEST)

 Kommentar Når man lager slike lister kan man gjøre det til en regel at man alltid utelukker utgivelser for inneværende år. Da blir lista mindre aktuell og blir stående i en mer historisk kontekst.--Ezzex (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 15:46 (CEST)

• Jeg tror jeg stryker min egen slettestemme som var innbakt i nomineringen. Jeg skal ser på listens siste tiår.--Ezzex (diskusjon) 15. jun. 2020 kl. 22:28 (CEST)
• Nøytral Da Norge hadde èn TV-kanal som oppgav sjanger på programmet var det fullt mulig å lage lister som denne helt komplette. Nå er det vanskelig å skille både TV/nett og sjanger på samme måte. Teller f.eks. Netflix som TV eller Youtube, og holder det at produsenten er norsk? Som en historisk liste (Humorprogrammer før 2017) synes jeg det fungerer fint, men jeg har ingen tro på at det er mulig å holde denne oppdatert fremover på en god måte. Å peke på kategori er en god alternativ løsning, men da bør vi helst "redde" mange av de gamle programmene som nå er røde lenker.Markuswestermoen (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 16:03 (CEST)
  • Ja det vil jeg si meg enig i. Det er mye letter hvis man hadde f.eks satt grensen før 2020 eller kanskje enda tidligere.--Ezzex (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 16:19 (CEST)
    • Gode poeng fra Markus. Oppdatering er en utfordring med slike lister. «Norsk» er heller ikke noe entydig, for eksempel kanaler som kringkastes fra Norge eller er det norsk-språklig? Vennlig hilsen Erik d.y. 16. jun. 2020 kl. 17:31 (CEST)
      • Jo det er rimelig entydig. Det menes norsk produksjon eller samproduksjon (vanligvis nordisk).--Ezzex (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 19:44 (CEST)
•  Behold Ålreit. Det var jeg som opprettet denne en gang i 2013. Den skal inneholde brorparten av humorproduksjoner fra før 2016. Det finnes ingen tilsvarende kronologi over norske humorproduksjoner, og jeg tenker at listen er kulturhistorisk interessant. En avgrensing til eksempelvis lineært sendte programmer vil automatisk avgrense listen. Murk (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 19:31 (CEST)
  • Det var for øvrig tidligere en holdning blant wikipedianere at ikke alle tv-programmer var av encyklopedisk verdi. Derved ble det mer naturlig å samle dem i en liste, i stedet for å ha unike artikler på hver enkelt produksjon. Murk (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 19:47 (CEST)
    • Jeg er av samme oppfatning. Flertalle av tv-produksjoner på riksdekkende tv er nok notabel for egen artikkel, men lagt fra alle. Enkeltproduksjoner - og de serier med få episoder vil naturlig nok være mindre notable, så fremt andre forhold ikke spiller inn.--Ezzex (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 20:26 (CEST)
•  Behold--Ezzex (diskusjon) 16. jun. 2020 kl. 20:26 (CEST)
•  Kommentar - likte forslaget om å avgrense til linjærTV. Å legge ut noe på nettet er ikke det samme som at det brukes verdifull sendetid på å vise en serie. VGTV er for eksempel ikke en TV-kanal med sendetid. Videre så bør den vel også avgrenses til norske TV-kanaler og at serien bør være på norsk.

- Alle serier som ikke har egen artikkel bør lenkes med Mal:Ikkerød. Da slipper vi at oppføringen blir springbrett for oppretting av artikler om serier som ikke er relevante. Lenken vil da bli blå hvis serien får egen artikkel av andre grunner. Det er også en mulighet å avgrense til kun serier som er notable nok til egen artikkel.

- Usikker på om avgrensning i tid er lurt. Den er uansett delt opp i tidsperioder, 1960-1990, 1990-2000, .. En slik liste vil vel aldri kunne forventes å være komplett på det nyeste. Listen trenger fortsatt mye jobb som f eks å skaffe referanser til alle opplysninger.

- Ser at slettenominator har ombestemt seg. Jeg har egentlig ikke bestemt meg og har fryktelig liten lyst til å bestemme meg. "Seer"-tall er vel strengt tatt ikke et argument verken for slett eller behold, men jeg synes interessen for denne listen nok i alle fall bør føre til at vi er veldig nøye med vurderingen. Denne listen gir veldig mye mer enn en kategori noensinne kan gjøre. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 16. jun. 2020 kl. 21:00 (CEST)

Beholdt. Så får man eventuelt forbedre listen eller klarere avgrense den. Klarer uansett ikke å se at det er konsensus for å slette denne. Tholme (diskusjon) 24. jul. 2020 kl. 13:11 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Mener Kategori:Lister over flyplasser er tilstrekkelig for å dekke dette. 4ing (diskusjon) 10. jun. 2020 kl. 10:18 (CEST)

• Nøytral Bør primært bruke kategorisystemet til dette. Veldig liten informasjonsverdi bortsett fra at den oppgir systematisk kode IATA (ICAO). --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2020 kl. 14:07 (CEST)
•  Kommentar - her bør man være klar over at dette er toppen av et stort artikkelkompleks, se Kategori:Lister over flyplasser for ikke å snakke om den engelske tvillingen w:en:Lists of airports. Jeg har liten (eller ingen) tiltro til at vi noensinne blir i stand til å vedlikeholde dette på en slik måte at leseren har nytteverdi av disse listene. Det er muligens det beste å overlate til engelsk WP å holde slike listekomplekser ajour. Spørsmålet blir om vi i det hele tatt skal ha slike flyplasslister og skal vi ikke det bør alle slettes. Jeg synes imidlertid ikke det er noen vits i å slette den ene som ligger i toppen av strukturen. Den kan fikses. --ツ^ツDyveldi^{☯ prat} _{✉ post} 14. jun. 2020 kl. 20:37 (CEST)
• Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 27. jul. 2020 kl. 08:54 (CEST)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Norsk forsker-meterolog med lav notabilitet. Jeg opprettet denne for over 10 år siden. Den har siden blitt merket med «Relevans». Artikkelen er liten og jeg finner ikke så mye omtale om ham. Han er-var i stilling som professor II--Ezzex (diskusjon) 27. jul. 2020 kl. 21:36 (CEST)

•  Behold Enig i artikkelen er tynn (og muligens ikke oppdatert), men professorkompetanse holder vanligvis som relevans, her kombinert forskningssjef på et foskningsinstitutt. (Stillinga han hadde, heter vel nå forskningsdirektør. Jeg veit ikke om det er feil i artikkelen, eller om stillingsbetegnelsen er endra.) Hilsen GAD (diskusjon) 27. jul. 2020 kl. 23:51 (CEST)
  • Ok. Jeg tror jeg stiller meg nøytral foreløpig. En professor-2 stilling er nokså høytragende.--Ezzex (diskusjon) 27. jul. 2020 kl. 23:54 (CEST)
• Nøytral Relevans fremgår ikke av klart av artikkelen som ikke er kildebelagt. Professor 2 er riktignok formelt likestilt med professor mht hva som kreves, men dette er bare nevnt kort uten utdyping og dokumentasjon. --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jul. 2020 kl. 01:20 (CEST)
•  Behold. Forskningssjef (nå betegnet forskningsdirektør) ved Meteorologisk institutt og professor ved UiO oppfyller helt klart kravene med god margin. Stillingen han hadde ved Meteorologisk institutt plasserte ham i toppledelsen ved institusjonen, og han er helt klart en svært sentral person i det norske meteorologifaget. Professor II, som er mest brukt i fag som f.eks. medisin og delvis naturvitenskap, er fullt likestilt med andre professorer i faglig sammenheng, og er vanligvis kombinert med hovedstilling som forsker, en klinisk stilling eller en lederstilling ved et frittstående institutt eller universitetssykehus. Meteorologisk institutt er den viktigste forskningsinstitusjonen i meteorologien i Norge, men fordi instituttet er plassert utenfor universitetet bruker de professor II-stillinger for å samarbeide med universitetsmiljøet; dette er i regelen noe de aller mest meritterte forskerne deres, som regel personer med en faglig lederrolle, får, vanligvis som følge av samarbeidsavtaler mellom MET og UiO, og utgjør en ekstra utgift for arbeidsgiveren (professorer II får gjerne 120% lønn, og stillingen finansieres gjerne av hovedarbeidsgiver). Det er nesten slik at professorstillingen er en slags utmerkelse de har på toppen av hovedstillingen; arbeidsoppgavene i de to stillinger vil uansett gli over i hverandre. En forskningssjef ved Meteorologisk institutt som også er professor II ved UiO er i regelen mer merittert som forsker enn en «gjennomsnittlig» professor, og høyere opp i hierarkiet hos hovedarbeidsgiver. Selv om artikkelen er kort, viser opplysningene i den at han er klart relevant; det var også lett å verifisere opplysningene ved å søke litt i nb.no. Skal prøve å utdype og kildebelegge litt. Da han først ble professor II i 1989 ble det omtalt i Aftenposten, både med en egen artikkel om to professorutnevnelser, og i Nytt fra statsråd-spalten. --Bjerrebæk (diskusjon) 28. jul. 2020 kl. 03:40 (CEST)

Ved en god del institusjoner (og uten betydning for denne saken) har professor 2 blitt brukt mye mer generøst enn professor. Godt mulig at UiO har motsatt praksis, altså at professor 2 vurderes strengere. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jul. 2020 kl. 13:09 (CEST)

Jeg antar du tenker på selve professorkompetansebedømmelsen. Der har de formelle kravene vært veldig vage og knappe lenge (for både hovedstilling og bistilling), noe som har ført til en del variasjon mellom fag, institusjoner og personer historisk. (Det var også en del kritikk mot at alle dosentene ved universitetene i sin tid fikk professortittel.) Men det har i lang tid vært fastslått at de faglige kravene er de samme enten det er snakk om hovedstilling eller bistilling. Jeg mente altså ikke å si at det stilles større faglige krav til professorer i bistilling i seg selv fra universitetets side, men at det er selve situasjonen at en slik stilling har kommet i stand som gjør at professorer II som regel er minst like meritterte og ikke sjelden mer meritterte enn gjennomsnittsprofessorer. Unntatt i medisin, der det å være professor II nesten er den vanlige måten å være professor på (i kombinasjon med sykehusstilling), har professorer II som regel en forsker-hovedstilling som også er på professornivå (slik som han har) eller professor-hovedstilling et annet sted, og i hans tilfelle var han leder for forskningsvirksomheten ved Meteorologisk institutt, og har fått en ekstra professorstilling ved kallelse på toppen av dette. Det er denne kombinasjonen som for våre formål (leksikalsk relevansbedømmelse) gjør ham mer relevant enn gjennomsnittsprofessoren. Professorer II er ikke «fattige fettere» sammenlignet med professorer i hovedstilling, men personer som har stilling på samme nivå annetsteds og som ofte er relativt høyt på strå hos hovedarbeidsgiveren, og som har professor-bistillingen som en ekstra topp på kransekaken. --Bjerrebæk (diskusjon) 28. jul. 2020 kl. 13:44 (CEST)

(Her er forresten stillingsutlysningen fra da han ble ansatt som forskningssjef («Forskningssjefen skal lede instituttets Forsknings- og utviklingsavdeling (...) Det kreves vitenskapelig kompetanse tilsvarende professor i meteorologi»)[37]). Mens han jobbet der ble avdelingen oppgradert til en divisjon og består nå av rundt hundre forskere.) --Bjerrebæk (diskusjon) 28. jul. 2020 kl. 14:53 (CEST)

•  Behold Takk til Bjerrebæk som på forbilledlig vis tok ansvar (noe alt for få gjør i forbindelse med slettediskusjoner). Relevans fremgår nå tydelig av artikkelen som kan hurtigbeholdes. Vennlig hilsen Erik d.y. 28. jul. 2020 kl. 13:07 (CEST)
•  Behold Og en takk til Bjerrebæk for sin innsats for å forbedre artikkelen.--Ezzex (diskusjon) 29. jul. 2020 kl. 00:30 (CEST)
• Beholdt --Apple farmer (diskusjon) 29. jul. 2020 kl. 11:03 (CEST)