Den sydlige halvkule

Den sydlige halvkule er den delen av jordens overflate som er syd for ekvator.

Den omfatter fire kontinenter (Antarktika, Australia, det meste av Syd-Amerika og ca. en tredjedel av Afrika) delt av fire hav (Syd-Atlanteren, Indiahavet, Stillehavet og Sydishavet). Sommeren inntreffer rundt desember til februar og vinteren rundt juni til august.

Den sydlige halvkule har et noe mildere klima enn tilsvarende breddegrader på den nordlige halvkule. Unntaket er Antarktis som er kaldere enn Arktis. Dette er fordi den sydlige halvkule har betydelig mer hav og mindre land. Vann endrer temperatur saktere enn land.

På den sydlige halvkule passerer solen fra øst til vest via nord. Nord for Stenbukkens vendekrets kan solen stå rett over bakken (senit) eller noe mot syd midt på dagen. At solen beveger seg via nord gjør at den tilsynelatende beveger seg fra høyre mot venstre, motsatt av det den gjør på den nordlige halvkule. Skygger fra sollys beveger seg mot klokken gjennom dagen, og solur har stigende timer i retning mot klokka. Ved solformørkelser beveger månen seg fra venstre mot høyre foran solskiven når det observeres syd for Stenbukkens vendekrets.

Sykloner og tropiske stormer spinner med klokken på den sydlige halvkule (i motsetning til mot klokken på den nordre halvkule) på grunn av corioliseffekten.^[1]

Den søndre tempererte klimasonen, en underinndeling av den sydlige halvkule, er nesten utelukkende kystklimasoner. Denne sonen inkluderer hele Uruguay, Lesotho, Swaziland og New Zealand; mesteparten av Chile, Argentina, Sør-Afrika og Australia; og deler av Paraguay, Brasil, Namibia, Botswana, Mosambik og Madagaskar.

10 % av jordens befolkning bor på den sydlige halvkule.^[2][3]